Pedersen mener farene ved cannabis også er biomedisinske, men at cannabiskultur først og fremst handler om et symbolsk fellesskap som kan få for stor plass i en del menneskers liv.
− Cannabisbruk og ritualene som hører med blir overordnet. Enkelte ser nok på meg som en hasjliberaler, men det er feil. Som de fleste andre rusmidler er cannabis i seg selv farlig. Det som også er farlig, er at du vikles inn i et felt, sier Pedersen.
Farlig fordi det blir identitet
− Cannabis kan bli veldig dominerende i din identitet. Stilpakken som følger med er i utakt med andre verdier vi legger vekt på i vårt samfunn – som å få seg en utdanning og en jobb. Faren ligger i den rollen cannabis har i vårt samfunn: Både som subkultur og måte å være utenfor på, og som en vei inn i det illegale.
Pedersen mener foreldre og skolelærere som oftest har rett når de sier det ikke er bra å røyke hasj. Men:
− Du finner ikke det viktigste svaret på hvorfor i biomedisinsk forskning på om cannabisbruk gir redusert kognitiv evne. Cannabis har hatt sprengkraft fordi det har vært en så sterk kulturell markør, det ser du ikke under mikroskopet.
Lite samfunnsforskning
Selv om cannabis kom til Norge for drøyt 40 år siden, har Sandberg og Pedersen gjort den første omfattende samfunnsvitenskapelige studien av dette feltet. De mener det er gjort overraskende lite forskning gjort på cannabis fra en samfunnsvitenskapelig synsvinkel, mens det er mye biomedisinsk forskning. Et medisinsk perspektiv gjør at man ofte overser kraften som ligger i ritualet, mener Sandberg og Pedersen.
Medisinsk sett er nemlig ikke cannabis så farlig som mange har trodd, mener forskerne.
Forskeren David Nutt fikk i 2009 sparken som spesialrådgiver for narkotika for den britiske regjeringen. Han viste i en artikkel i Lancet at om man bare måler effekter knyttet til avhengighet og fysisk risiko, så er cannabis ikke så veldig farlig. Det er litt mindre farlig enn alkohol og tobakk, viste studien.
En robust kultur
Sandberg og Pedersens forskning viser at cannabiskulturen ikke er en flyktig subkultur. Den er snarere slitesterk.
− Vi tenker ofte at subkulturer endrer seg raskt. Men når vi snakket med dagens unge brukere av hasj, viste det seg at de har mye til felles med de som introduserte stoffet for 40 år siden, sier Pedersen.
Det er rom både for dem med høy inntekt og pent tøy og de som lever mer marginaliserte liv innen cannabiskulturen. Men ritualene er de samme. «Den som mekker’n, trekker’n», sier røykerne − over hele Norge.
− Når de røyker, har de de samme ritualene enten de sniker seg til en joint utenfor en fin restaurant i Oslo eller befinner seg i et utfrika kollektiv. Brukergruppene er ulike, men de trekker veksler på det samme settet av ritualer og symboler. Vår definisjon av subkultur er at det ligger et tankegods der som folk kan ta opp og dra veksler på. Slik sett er det overraskende mange fellestrekk mellom Finnmark og Vestlandet, storbyer og småbyer.
Moro fordi det ikke er lov
− «Kjernen i cannabiskulturen er at det er ulovlig», skriver dere. Hva betyr det?
− Hemmeligholdet gjør dette rusmiddelet helt ulikt tobakk og alkohol. Når vi spør folk om det ikke hadde vært bra å gå på apoteket og få det, ser vi at de færreste er så veldig interessert i det. Står du bak en bestemor i køen, blir noe av sjarmen borte, sier Pedersen.
Spenningen har en egenverdi i cannabiskulturen. Når vi snakker med Pedersen er han nylig kommet tilbake fra Amsterdam, hvor han har observert folk i coffee shops. Det er slitne folk som sitter på disse kafeene. I Nederland har ikke cannabis den symbolfunksjonen det hadde lenger, sier Pedersen.
En illegal økonomi
Hva så med kjøp og salg? På de lavere nivåene er også cannabisøkonomien påvirket av cannabiskulturen, med deling, interesse for naturen og filosofering som nøkkelord, har Sandberg og Pedersen funnet.
− Typisk er at de oppfatter alkohol som mye mer tvilsomt enn cannabis. Dette gjelder antakelig titusenvis av ungdommer. Det er mange som er involvert i dette.
Høyere opp i systemet er det mer som minner om hard kriminalitet, blant annet har motorsykkelgjenger andeler i markedet, selv om Sandberg og Pedersen også har intervjuet flere frie aktører med tilknytning til den mer klassiske cannabiskulturen som driver med smugling.
Narkokrigen over
I 2009 gikk Willy Pedersen ut og sa han var for avkriminalisering av brukerne av cannabis. Mange europeiske land har nå gått ganske langt i å avkriminalisere bruk. Pedersen mener det også er verdt å se på mulighetene for avkriminalisering av handel, men faren da er økt bruk.
− Det virker ganske trygt å la politiet opptre mer dempet, sier Pedersen, som mener et første skritt kan være avkriminalisering av hjemmedyrking av noen få planter for å ta bort noe av byrden blant alle de som kan bli straffeforfulgt.
Han mener det har vært en uforholdsmessig stor interesse for heroin i norsk ruspolitikk, noe som også reflekteres i Stoltenberg-utvalgets rapport om hjelpetilbudet til rusavhengige, som kom før sommeren 2010.
− Det er nok nærmere en million av mennesker som har brukt cannabis her i landet. Det er vårt samfunns viktigste illegale rusmiddel.