Når Heidi Østbø Haugen prøver å forklare hva doktorgraden sin går ut på, liker hun å fortelle om ekteparet hun møtte på flyplassen i Lagos, Nigeria. Hun var kinesisk, og han var nigerianer. De var på vei til Kina. I kofferten hadde de tusenvis av dollarsedler. Paret organiserte nemlig pengeoverføringer.
Det kinesisk-nigerianske ekteparet symboliserer en verdensøkonomi i endring. En verdensøkonomi der Europa og USA spiller en stadig mindre rolle. En verdensøkonomi der mer og mer handel foregår mellom land i det globale sør, altså land utenfor OECD-området. En verdensøkonomi som også forbausende små grupper av migranter er med på å forme.
Som ekteparet på flyplassen. Uten folk som de to som driver pengeoverføringer og andre uformelle tjenester ville handelen mellom Kina og Afrika gått i stå. Uten folk som dem ville Kina kanskje aldri blitt Afrikas største handelspartner.
Mer migrasjon = mer handel
Dette er nemlig det som doktoravhandlingen, som Heidi Østbø Haugen skal forsvare 1. mars 2013, handler om: sammenhengen mellom migrasjon og handel: Jo mer folk flytter fram og tilbake, jo større blir handelen mellom landene. I avhandlingen forklarer hun hvorfor det er slik.
I flere år har samfunnsgeografen forsket på hvordan Kina ved hjelp av migrasjon er blitt Afrikas viktigste handelspartner. Hun har vært på flere måneders feltarbeid i Kina, Nigeria og Kapp Verde.
En stor del av denne handelen blir drevet av individer og småbedrifter. Innen få år klarte for eksempel en liten gruppe på 300 kinesiske innvandrere å revolusjonere markedet for forbruksvarer i det vest-afrikanske landet Kapp Verde.
Afrikanernes rolle
I media og akademia har det vært mye oppmerksomhet på kineserne i Afrika. Forskeren viser i avhandlingen også hvilken stor rolle migranter fra Afrika spiller i den økende kinesisk-afrikanske handelen.
Den sørkinesiske byen Guangzhou er blitt et senter for afrikanske migranter som driver handel med Afrika. Her kan de forhandle direkte med kinesiske fabrikker. Noen bosetter seg i Kina mens andre reiser fram og tilbake. I Kina har de bygget opp en omfattende infrastruktur for handelen med Afrika. Derfor er det nå for folk i Nigeria blitt lettere å drive handel med Kina enn med mer etablerte handelsdestinasjoner som Dubai.
Og det er langt fra bare billigprodukter som de selger til Afrika:
– Mine informanter eksporterte alt fra tomatpuré og klær til motorsykler, solcellepaneler og touch screen mobiltelefoner, understreker forskeren.
Manglende tillit
Så hvorfor er migranter så viktige for handelen?
– Det er veldig vanskelig å ha oversikt over hvilke varer folk i ulike deler av Afrika vil ha. Kun ved å observere markedet med egne øyne kan man vite hva som selger og til hvilken pris. Over hundre tusen kinesiske næringsdrivende har slått seg ned i Afrika for å overvåke markedet, forteller samfunnsgeografen.
Migrasjon er spesielt viktig for handelen mellom land der man ikke kan stole på myndigheter og institusjoner som for eksempel politiet og rettsvesenet. Banker er utilgjengelige for mange av dem hun forsket blant. Varer og tjenester betales kontant.
Når man ikke kan stole på institusjoner, er det desto viktigere å ha personer på stedet som man har tillit til, forklarer hun.
– Ville du våget å reise fra Nigeria til Kina med 30 tusen dollar i kontanter, vel vitende om faren for å møte en korrupt toller eller bli ranet? Isteden sender folk penger med proffe kurerer som både vet hva de gjør og betaler tjenestemenn for å se en annen vei.
Åpen holdning til migrasjon
– Hadde Kina vært like lukket som Europa i dag, ville ikke mange av disse initiativene kommet igang. For handelen mellom Kina og Afrika så er det å flytte på seg helt essensielt, understreker hun.Den storstilte migrasjonen har vært mulig fordi både Kina og diverse land i Afrika hadde en åpen holdning til migrasjon.
Denne innsikten er også relevant for politikkutforming, påpeker forskeren:
– Hvis man mener at handel er viktig, så er spørsmålet: Hvordan kan vi utnytte denne sammenhengen mellom migrasjon og handel? Ikke minst når vi allerede har innvandring.
Ironisk nok er det Festning Europa som har vært med på å bidra til at Europa er blitt mer og mer irrelevant for land i det gloable sør.
– Mange som opprinnelig hadde tenkt seg til Europa, møtte stengte grenser og måtte finne alternativer. Slik er Kina blitt en favorittdestinasjon for mange jeg møtte. Da jeg sammen med en kinesisk bedriftsrepresentant var på reise i Nigeria, ropte folk etter oss “Ta meg til Kina”. Jeg fikk nesten ingen oppmerksomhet. Jeg skjønte at interessen for Europa er dalende, forteller hun.
Men også Kina og noen afrikanske land har begynt å bli strengere. Dette setter mange migranter i vanskelige situasjoner.
Ikke bare “talenter”
Ved utformingen av nye innvandringslover ser Kina til Europa. Også Kina ønsker å tiltrekke seg “talenter” og vil gjerne holde “de uønskete” ute.
Dette er ikke nødvendigvis en smart tilnærming ifølge forskeren:
– Det er ikke så enkelt at man bare kan se på en persons CV for å vite hva denne personen kan bidra til utviklingen av landet. Noen av de som kom fra Afrika til Kina var hverken kvalifiserte eller hadde konkrete planer om hva de skulle drive med der. De ville mest bare utvandre. Men de har blitt veldig velstående ved å drive med handel mellom Kina og Afrika. Deres eksportvirksomhet står indirekte for mange andre arbeidsplasser i Kina.
Samtidig med handelen øker også kontakten mellom menneskene fra Kina og Afrika. Menneskene opparbeider seg ny kulturell kompetanse. Som ekteparet på flyplassen har flere andre kinesere og afrikanere oppdaget at det er en fordel å starte “inter-etniske” bedrifter.
Blir glade i hverandre
Kinesere og afrikanere blir glade i hverandre, nye vennskap oppstår, folk gifter seg på tvers av religion og nasjonalitet:
– Selvfølgelig er det også rasisme i Kina, men når man tar utgangspunkt i det som folk faktisk gjør, så er det helt utrolig at det for eksempel kommer en kvinne fra landsbygda i Kina, ikke snakker engelsk, lærer seg engelsk, blir glad i en mann fra Nigeria, de gifter seg og familiene deres godtar det.
– Det sitter sannsynligvis fortsatt langt inne for de fleste norske foreldre å godta at datteren deres gifter seg med en nigerianer. For mange kinesiske foreldre er dette en del av de dyptgående forandringene de opplever i samfunnet rundt seg og godtar.
Til tross for alle disse sammenhengene er økonomi og migrasjon to felt som stort sett lever atskilte liv innen akademia.
– Jeg er overrasket over hvor lite opptatt man har vært av sammenhengen mellom migrasjon og økonomisk aktivitet. Det er viktig at kommunikasjonen mellom forskningen på disse to feltene blir bedre, avslutter hun.
Heidi Østbø Haugen: Changing markets from below. Trade and the movement of people between China and Africa. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Lenker:
Tale of two immigrant cities (Interview in China Daily 25.1.2013)
Eastern Promise in Little Africa (The Global Mail about Africans in Guangzhou, 25.1.2013)