Etnisk kapital viktigere enn klasse

Utdanningsdriv, foreldrekontroll og migrasjonserfaring: Etterkommere av innvandrere er flinkere til å overvinne klassebarrierer enn nordmenn flest.

en smilende kvinne foran en pc

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Utdanningsdriv, foreldrekontroll og migrasjonserfaring: De samme mekanismene som forklarer hvorfor mange etterkommere av innvandrere er flinkere til å overvinne klassebarrierer enn nordmenn flest, kan også være ansvarlige for at mange etterkommere sliter så mye.

Dette viser Mariann Stærkebye Leirvik i sin doktorgradsavhandling. Der løser hun en sosiologisk gåte: Blant etnisk norske har klassebakgrunn stor betydning for suksess i utdanningssystemet. Elever fra møblerte hjem klarer seg stort sett bedre enn elever med arbeiderklassebakgrunn. Hvorfor er historien en litt annen for etterkommere av innvandrere?

For dem er nemlig ikke deres klassebakgrunn et like stort hinder for å lykkes. De velger retninger som ses som prestisjefylte (lege, farmasøyt, advokat, ingeniør) til tross for at foreldrene tilhører lavere sosiale lag og selv ikke har en slik utdanning.

Migrasjonserfaringen

Selv om det også for etterkommere av innvandrere er en fordel å komme fra et middelklassehjem, må man se på “mer enn klasse” hvis man vil forstå deres utdanningsadferd, ifølge sosiologen, som har intervjuet 33 unge voksne etterkommere av innvandrere fra Vietnam, India og Pakistan. Avhandlingen er en av de få norske kvalitative studier innen utdanningsforskning på temaet.

Det er spesielt migrasjonserfaringen og deres etniske eller subkulturelle kapital som kan forklare hvorfor klasse spiller en mindre rolle for etterkommere av innvandrere, forklarer Leirvik.

Etnisk kapital viser til normer, verdier, ressurser og praksiser i en etnisk gruppe. Subkulturell kapital viser til interne forskjeller i det etniske nettverket, som feks by-/land-skille, kastebakgrunn.

Verdsetter utdanning

Verdsetting av utdanning er et eksempel på etnisk kapital.

– Foreldrene ønsker at barna nytter mulighetene som det nye landet gir og oppmuntrer dem så godt de kan, sier Mariann Stærkebye Leirvik.

Nøkkelen til utdanningssuksessen dreier seg ikke om overføring av kulturell kapital slik tilfellet ofte er blant majoritetsbefolkningen, men gjennom foreldrenes vektlegging av utdanning:

– Meningen med migrasjonen har jo vært å skaffe seg et bedre liv. Ikke alle innvandrere klarte det, de opplevde ofte at de ble plassert nederst i hierarkiet og måtte ta tyngre jobber. Når man ikke selv har klart å komme seg oppover, ønsker foreldrene i hvert fall at barna deres skal klare det ved hjelp av den rette utdanningen, sier hun.

– Samtidig er de unges utdanning av stor betydning for hele familiens anseelse. Det å ha barn med en prestisjefylt utdanning kan være viktig for barnas framtidige ekteskap, legger hun til.

I avhandlingen viser forskeren at foreldrenes innsats gir resultater, og at foreldrene klarer å overføre ambisjonene sine til barna. Allerede tidlig i oppveksten lærer barna at visse typer utdanning er bedre enn andre. Fullført utdanning feires. Men bare for de som har valgt en prestisjefylt utdanning, som medisin.

portrett av Mariann Stærkebye Leirvik
Mariann Stærkebye Leirvik. (Foto: UiO)

Stå-på-holdning

Foreldrene overfører en stå-på-holdning til barna knyttet til at man tilhører en gruppe som strever og kjemper for å oppnå høyere status i et land der oddsene ikke er på ens side, men der suksess er mulig.

For å få til dette viser foreldrene til andre innenfor det samme etniske nettverket som har klart seg bra.

En far hadde for eksempel klippet ut en avisartikkel om en pakistansk student som har fått en gullmedalje fra kongen. Faren viste utklippet til barna sine med ordene “Dette er stas, dette klarer du også.”

De unge presenteres også tidlig for fortellinger fra foreldrene om deres migrasjon, hvor mye de måtte ofre, hvilke kostnader migrasjonen hadde medført.

De unge etterkommerne føler at de skylder foreldrene noe. Å velge å ta høyere utdanning og særlig den “rette” utdanningen er en måte å “gi noe tilbake” til foreldrene på.

Resultatet er et utdanningsdriv og et aspirasjonsnivå som man ifølge sosiologen ikke finner på samme måte blant nordmenn med arbeiderklassebakgrunn uten migrasjonserfaring.

– I motsetning til teorier som vektlegger relasjonen mellom majoritet og minoritet, ser vi her at det er relasjonene internt i en minoritetsgruppe som betyr mest. Slike etniske nettverk behøver ikke begrense seg til en norsk kontekst, men kan også være transnasjonale, kommenterer forskeren.

Men det er bare en side av saken.

Samtidig som det er mange etterkommere som overvinner klassebarrierer og klarer seg godt, er det mange som er relativt svake og faller fra tidlig i løpet av utdanningen.

De samme mekanismene som bidrar til å forklare at noen får «mer driv» til å overvinne klassebarrierer kan slå motsatt ut for andre.

“Utdanningspresset knekker meg”

Verdsettingen av utdanning, utdanningsdrivet som foreldrene forsterker, betyr også at de unge utsettes for press - et press som ikke alle takler like bra.

Foreldrenes makt og autoritet kan ha uheldige konsekvenser.

Forskeren forteller om Zahra som egentlig hadde lyst til å gifte seg og få barn etter videregående. Men for å imøtekomme moren følte hun at hun måtte velge en treårig utdanning innen tannhelsesektoren.

– Presset hun opplever med tanke på å gjennomføre for morens skyld, kan knekke henne innerst inne, fortalte hun meg, sier forskeren.

Også intervjuene med 21 minoritetsrådgivere i videregående skole var en bekreftelse på at man bør unngå å idyllisere foreldrenes press.

– Slik flere av minoritetsrådgiverne presenterer det, kan foreldres høye utdanningsambisjoner bidra til å forklare sosial og faglig mistrivsel, fravær, frafall, svake skoleresultater, samt ikke fullførte vitnemål i videregående skole, sier hun.

Både i mediene og forskning blir disse negative konsekvensene av utdanningsdrivet, takknemlighetspraksis og foreldrekontroll gjerne underkommunisert. Det er spesielt tydelig i omtalen av tamilene som modell-minoritet, påpeker hun.

– Det er viktig å huske på at bildet har flere sider. I framtidig forskning er det viktig at man ikke “hyller” denne formen for etnisk kapital uten å samtidig ta høyde for og spesifisere omkostningene, understreker hun.

– Det kan tenkes at også de som presterer godt i skolen, når langt i utdanningssystemet, og som opplever et stort prestasjonspress fra familien, får dårlig psykisk helse. Det kan derfor være hensiktsmessig å se nærmere på ulike former for sosial kontroll, utdanningspress og psykisk helse, avslutter sosiologen.

Av Lorenz Khazaleh
Publisert 1. apr. 2014 10:12 - Sist endret 14. mai 2024 12:38