En ung og lovende politiker fra Bergen, vikar for selveste statsministeren på Stortinget, medgir å ha prøvd hasj. Det blir krisemøte i partiet Høyre, den parlamentariske lederen svarer brydd og uklart i Dagsrevyen på om han fortsatt har en fremtid i partiet. Bakteppet er dette: Nesten hundre politifolk rykker inn i Bergens-skoler i en samordnet aksjon som vi ikke har sett maken til i fredstid her i landet. Elever som «har hatt befatning med narkotika» blir tatt ut av klasserommet. I avhør dukker navnet hans opp. I ettertid ser det ut til at flertallet av dem som ble hentet ut var skyld i det samme som den unge politikeren: bruk av hasj.
USA legaliserer
To delstater i USA har nå legalisert stoffet. I Denver, Colorado kan en rusle inn i en vanlig butikk, kjøpe det en har lyst på, ta det med hjem og røyke. Beslutningen ble fattet etter mange års debatt, og to forhold veide tyngst: det meningsløse i å straffeforfølge vanlige, unge mennesker for noe de fleste ikke ser som farligere enn bruk av alkohol. Men også at store beløp ble pumpet inn i illegal, organisert kriminalitet. «Legalization and taxation» var slagordet som vant velgerne. Det er nå et klart flertall i hele den amerikanske befolkningen for legalisering. Det er nok bare et spørsmål om tid før de neste statene følger etter.
Addiction er det ledende internasjonale tidsskriftet for rusforskning. Det er tilgjengelig på nett. Jeg vil anbefale dem som er interessert i temakretsen å lese mars-utgaven. Det starter med en artikkel om legaliseringen i USA, av den toneangivende forskeren Robin Room. Han er sympatisk til beslutningen, men spør hvordan en kan demme opp for de kommersielle interessene som posisjonerer seg for å tjene penger. Får de fritt spillerom, vil forbruket øke. Samtidig mener han dette gir en åpning for strengere regulering av alkohol. Det er kommentarer fra forskere fra ulike land. De fleste mener dette: Legalisering er fornuftig. Men hvilke modeller er mulige innen rammen av FNs konvensjoner? Hvilke vil ivareta folkehelseperspektivet best? Hvordan legalisere, uten at forbruket øker? Hva er grunnen til denne besynderlige avstanden mellom USA og Norge, mellom ledende forskere og Bergen politikammer?
Kupp i Genève
Det var et kupp fra den egyptiske delegaten på den andre internasjonale opiumskonvensjonen i Genève i 1925 som gjorde at cannabis ble klassifisert som «narkotika» sammen med heroin og kokain. Cannabis var ikke på agendaen, ingen sakspapirer omhandlet stoffet, det var først den femte dagen at egypteren forslo at cannabis skulle inn. Det var tre grunner: (i) stoffet leder til vold, (ii) det er svært avhengighetsdannende, (iii) det forårsaker mellom 30 og 60 % av all sinnssykdom i Egypt. Påstandene var fullstendig meningsløse, det vet vi nå, men han fikk de andre delegatene med seg. Kursen var satt. Hvor farlig er da stoffet?
I to viktige artikler i The Lancet har en britisk forskergruppe utviklet en skala over skader knyttet til våre ulike rusmidler. På topp troner alkohol. Tobakk ligger også høyt på listen. Cannabis rangeres som atskillig mindre farlig enn disse to. Studiene er grundige, men jeg er ikke sikker på at forskerne har helt rett. De har et biomedisinsk perspektiv, de har ikke tatt høyde for de store konsekvensene det kan ha å bli utsatt for den behandlingen elevene på skolene i Bergen fikk. De har dårlig grep om de store kostnadene ved at det etableres kriminelle nettverk, som sender sine giftige tentakler inn i miljøer av unge mennesker, for deretter å pumpe store summer inn i våre organiserte, kriminelle miljøer.
Hvor lenge kan vi sende folk i fengsel i 10 eller 15 år for import av et stoff som kan kjøpes fritt i USA?
Cannabis er, slik jeg ser det, et nokså farlig stoff. Men det skyldes ikke primært de medisinske konsekvensene ved bruk, men hvordan vi har valgt å organisere omsetningen. I en studie vi gjorde for noen år siden fant vi at en høy andel av vanlige cannabisbrukere pådrar seg straffereaksjoner. Mest sannsynlig fordi mange vikles inn i dealing i nettverk av venner og kjente. Noen glir så inn i kriminelle karrierer. Vi kjenner historien fra forbudstiden, hvor sprit hadde samme funksjon.
Kursen legges heldigvis om
Likevel blir de aller fleste hasjbrukere aldri tatt. I Oslo har lenge halvparten prøvd stoffet. Av og til medgir folk i høye posisjoner at det også gjaldt dem: en tidligere statsminister, en justisminister, en leder for narkotikaseksjonen ved Oslo Politikammer. Fellestrekket var at de heldigvis ikke ble tatt. Hadde de blitt det, ville nok karrierene fått en brå stopp.
Det var altså et kupp i Genève for nesten hundre år siden som var opptakt til det hele. Men det gikk femti nye år før USA startet den såkalte «war on drugs», på slutten av 1960-tallet. Strafferammene økte, hundretusener ble satt i fengsel, og samtidig økte narkokartellene sin makt. I dag betrakter de fleste det som feilslått politikk, med mye lidelse i sitt kjølvann. Landet som startet krigen, USA, går nå foran i å avvikle den. Det var ingen glipp da Barack Obama nylig uttalte at cannabis ikke er farligere enn alkohol, og slik ga klarsignal for nye delstater som vil legalisere.
Også hos oss ser vi endringer. Den siste stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken viser en vilje til å snu, til å tone ned bruken av politi, redusere de lange straffene. For strafferammene for narkotika er meningsløst høye. En av tre i våre fengsler sitter på narko; ikke ressurssterke bakmenn, men samfunnets evige stebarn. Mange sitter for hasj. Hvor lenge kan vi sende folk i fengsel i 10 eller 15 år for import av et stoff som kan kjøpes fritt i USA?
Vi kommer til å se endringer her. Men det vil ta tid. I det korte perspektiv vil jeg til partiet Høyre si dette: Det vil være meningsløst om dere kvitter dere med ett av deres politiske talenter fordi han har røykt hasj. Ja, mer enn meningsløst – det vil være bare dumt.