I en omfattende studie av norske 16-åringers rusvaner er den dramatiske nedgangen i antallet dagligrøykere tydelig. Mens hver fjerde 16-åring røykte i 2002, var tallet i 2010 nede i kun syv prosent.
Sosiologiprofessor Willy Pedersen og førsteamanuensis i psykologi Tilmann von Soest ved Universitetet i Oslo står bak studien, som nå publiseres i det internasjonale tidsskriftet Addiction.
- Det er den mest omfattende studien om utviklingen av røyking og snusbruk blant ungdom til dags dato, sier Pedersen.
Røyking stigmatiseres
Forskerne har kartlagt utviklingen av rusbruken blant 16-åringer mellom 2002 og 2010, og sett på røyking og snus i sammenheng med sosial bakgrunn, skoleprestasjoner, sosiale nettverk, idrettsdeltakelse, mental helse, og bruk av alkohol og cannabis.
De som røyker skiller seg i økende grad fra resten av ungdommene. De kommer oftere fra familier med lav utdanning og inntekt, har selv svakere innsats på skolen og dårligere skoleprestasjoner, mer atferdsproblemer og dårligere mental helse enn ikke-røykerne, forklarer Pedersen.
Flere snusere
Antallet snusere økte fra fire prosent i 2002 til 12 prosent i 2010. Mens det er like mange gutter som jenter blant røykerne, er det dobbelt så mange gutter som snuser sammenliknet med jenter. Men jentene kommer etter.
- Det er blant unge jenter økningen er størst.
Forskeren påpeker at det har kommet en rekke nye produkter på markedet det siste tiåret som retter seg mot jenter, som snus i feminine porsjonspakker med smak av eukalyptus og mynte.
Myten om snuserne
Hvem er så snuserne? Er de mer ressurssterke enn røykerne? Ifølge Pedersen befinner snuserne som gruppe seg et sted mellom røykerne og de som bruker verken røyk eller snus.
-Snuserne har noen av de samme kjennetegnene som røykerne, men de er mindre tydelige. Myten om at snusere er spesielt aktive i idrett stemmer ikke. De trener mindre enn de som ikke snuser, men mer enn røykerne. Alt i alt framstår ikke snuserne som en spesielt ressurssterk gruppe, sier han.
Studien bekrefter at røykerne blir stadig mer stigmatiserte, men sosiologiprofessoren er overrasket over funnene om snuserne.
- Mange tenker at snus er en guttegreie, men jentene begynner altså å snuse, det er blitt akseptert som del av en feminin pakke. Mye tyder på at trenden når stadig nye jenter. Dessuten er det mange som forbinder snusing med sunn ungdom som er aktive i langrenn og fotball, men det er ikke spesielt dekkende.
Gode nyheter
- Det er jo positivt at færre ungdommer røyker, men hvor alvorlig er det at så mange av dem begynner å snuse?
- Snus er mye mindre skadelig enn sigaretter. En regner med at snus har rundt 10 prosent av skaderisikoen som røyking innebærer. Det ville selvsagt vært fint om ungdommer ikke begynte å snuse heller, men fra et folkehelseperspektiv er dette, alt tatt i betraktning, gode nyheter. Og det er et hav av forskjell på situasjonen for ti år siden, hvor en av fire røykte. Det er all grunn til å feire, mener Pedersen.
Spørsmålet er om det er de samme ungdommene som før ville røykt som i dag snuser i stedet.
- En overgang til snus for ungdom som heller ville begynt å røyke, er heldig. Men dersom helt nye grupper, som ikke ville begynt å røyke, nå begynner å snuse, så er selvsagt ikke det like gunstig. Vi heller mot at en god del av ungdommene som nå snuser, kanskje i stedet ville ha røykt for ti år siden. Derfor mener jeg dette er en gledelig utvikling, sier Willy Pedersen.