O’Brien er professor i samfunnsgeografi og skal lede prosjektet AdaptationCONNECTS om hvordan klimatilpasning og transformasjon henger sammen.
Hun er en av tre forskere ved SV-fakultetet som har fått Forskningsrådets prestisjetunge FRIPRO Toppforsk-midler.
Dyptgripende samfunnsendringer
- Fram til nå har klimatilpasning stort sett bestått av tekniske løsninger og planarbeid for å håndtere konsekvensene av klimaendringene. Transformasjon handler derimot om varige og dyptgripende samfunnsendringer, ofte katalysert av endringer i systemer og strukturer, sier O’Brien.
Hun mener at transformasjon, i motsetning til tilpasning, tar tak i de grunnleggende årsakene til klima- og miljøendringene.
Hypotesen i AdaptationCONNECTS-prosjektet er at klimatilpasning lykkes først når den er en del av et bredere omstillings- og transformasjonsarbeid. Både klimatilpasning og transformasjon handler altså om samfunnsendring, ifølge forskeren.
Inn med de unge
Prosjektet skal se på endringer både i samfunnet og klima.
- Samtidig er prosjektet et eksempel på at forskningsfeltet er i stor endring. Verden etterspør nå samfunnsrelevant kunnskap som kan være med på å løse vår tids største utfordringer og denne kunnskapen kan ikke forskere fremskaffe alene, sier O’Brien.
Derfor skal hun samarbeide med aktører fra ulike fagdisipliner, politikk, forvaltning, næringsliv, kunst og sivilsamfunn. O’Brien ønsker særlig å jobbe med studenter og unge forskere.
- De har ikke jobbet seg inn i en boks eller en satt tankegang. Jeg ser virkelig fram til å jobbe med unge forskere som er sultne på å forstå sammenhengene og potensialet for sosial transformasjon i et endret klima, sier professoren.
Nye sammenhenger
Målet med prosjektet er ny kunnskap om hvordan tilpasning henger sammen med samfunnsendring og transformasjon.
– AdaptationCONNECTS er en fantastisk mulighet til å ta kunnskapen om klimatilpasning et steg videre. Tiden er inne for å se ting i sammenheng. Det er i koblingene mellom forskjellige sektorer, aktører, og perspektiver at løsningen til klimaproblemet ligger, sier O’Brien.
Forskeren vil følge opp klimatoppmøtet i Paris, der verdens ledere ble enige om å begrense den globale oppvarmingen.
- Etter klimatoppmøtet spør mange seg «hva nå?». Vi står ved et veiskille, også innen forskning. Tradisjonell forskning er ikke et alternativ dersom vi virkelig mener at også vitenskapen skal være med å løse klimaproblemet og andre globale utfordringer, sier Karen O’Brien.