Norske forskere har begynt å pirke i et felt det finnes lite kunnskap om: Hvordan preger det helsa vår når livet til foreldrene våre nærmer seg slutten? For mange skjer dette når en selv er middelaldrende, kanskje begynner ryggen eller helsa å knirke litt. Vissheten om at mor eller far snart skal dø, kan være tung å bære. Ofte innebærer det også økt tilstedeværelse, både psykisk og fysisk.
Sosiolog Elisabeth Ugreninov har i et forskningsprosjekt sett nærmere på hvordan omsorg, både for barn og foreldre, preger sykefraværet til norske kvinner.
– Det har vært en hypotese i forskningen at det å jobbe tilnærmet full stilling og samtidig ha barn, gir økt sykefravær. Men vi finner liten støtte for dette. Har man derimot omsorg for både barn og aldrende foreldre, ser vi mer uklare mønster. Mye tyder på det å pleie egne foreldrene gir økt sjanse for langvarig sykefravær, sier Ugreninov, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
Prioriterer ordninger for barneforeldre
Norge har siden 1970-tallet hatt generøse velferdsordninger for yrkesaktive foreldre. Foreldrepermisjonen er relativt lang, og man har krav på fridager når barnet er sykt eller skal tilvennes i barnehage. Dokumentasjon er ikke nødvendig. Alle har dessuten rett til barnehageplass, og barnehager er sterkt subsidiert.
Mange ønsker også å være til stede for foreldre eller andre voksne slektninger, for eksempel ved legebesøk, sykehusinnleggelser eller når de har ekstra behov i hjemmet. Men i slike tilfeller er det ikke noen lovbestemt permisjonsrett for yrkesaktive. Noen tar ut ulønnet permisjon eller bruker feriedager. Er man heldig, har man en arbeidsgiver som tilbyr lønnet permisjon.
– I dag har man rett til ti dagers ulønnet permisjon årlig for å gi nødvendig omsorg til foreldre. Lønnet permisjon gis ofte etter skjønn. Prinsipielt burde man ha en tilsvarende ordning for å pleie eldre som vi har for småbarnsforeldre. Det blir stadig flere eldre i samfunnet vårt, og andelen yrkesaktive reduseres. Selv om offentlige og private tjenester i dag tar mye av omsorgsansvaret, er familien og velferdsstaten i realiteten avhengige av hverandre, sier Ugreninov.
Sykemeldingsperiodene forlenges
Hvordan helsa blir påvirket av å kombinere jobb med en omsorgsforpliktelse er vanskelig å måle. Ofte blir antallet barnefødsler benyttet som et mål på omsorgsytelse, slik at omsorgen dobles hvis man går fra ett til to barn. Men slike data sier ikke noe om hvor belastende omsorgen oppleves, og de sier heller ikke noe om omsorg for eldre.
Ugreninov har lagt til grunn en spørreundersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå og NOVA, med et representativt utvalg på vel 5000 personer. Hun har undersøkt sykefraværet som overgår 16 dager og dermed betales av folketrygden.
– De som har omsorg for barn og i tillegg jobber 80 prosent eller mer, ser ikke ut til å ha høyere langtidsfravær enn andre. Heller ikke de som har omsorg for både barn og foreldre, i tillegg til å jobbe, har større sannsynlighet for langtidsfravær, sier Ugreninov, som forteller at hun selv ble litt overrasket over dette.
Men da forskerne så nærmere på dem som faktisk blir sykmeldt, dannet det seg et annet bilde.
– Kvinner som yter omsorg både for barn og eldre, er sykemeldt over lengre tid enn andre. Disse kvinnene har signifikant lengre sykmeldingsperioder enn de som bare har omsorg for barn.
Mer sorgbetynget omsorg?
Ugreninov understreker at det er vanskelig å si noe sikkert om årsakene til mønsteret forskerne ser.
– Ifølge tidligere forskning blir småbarnsforeldre ofte smittet av barna sine. De får gjerne sykdommer med et definert forløp og blir fort friske igjen. Å gi omsorg til en syk forelder kan gi mindre definerte plager, sier hun.
– Man er kanskje i femtiårene og får den ekstra byrden ved å gi omsorg, i tillegg til vissheten om at en av foreldrene snart skal dø. Kanskje er denne omsorgen mer sorgbetynget, noe som kan tenkes å gi et lengre forløp.
Funnene støttes av internasjonal forskning som har tydet på at det å yte omsorg til hjelpetrengende foreldre, har negativ effekt på omsorgsgiveres psykiske og mentale helse.
Likestilte par yter mindre omsorg til foreldrene
Et annet spørsmål Ugreninov og medforsker Katharina Herlofson stilte i samme prosjekt, var hvem det er av oss som prioriterer å hjelpe aldrende foreldre og svigerforeldre. Svaret de fant, kan kanskje overraske: Menn og kvinner i mer likestilte parforhold hjelper foreldrene i mindre grad. Det betyr at menn som gjør mye i hjemmet, yter mindre omsorg for foreldrene. Det samme gjelder kvinner som jobber mye.
Forskerne kan heller ikke her si noe sikkert om årsaker, men de stiller en del spørsmål. Kanskje har mennene som gjør mest husarbeid mindre tid til rådighet? Og kanskje velger fulltidsarbeidende kvinner bort foreldreomsorg fordi det er vanskelig å kombinere med yrkeskarriere? Eller er det heller slik at for å kunne stille opp for den eldre generasjonen kutter menn ned på innsatsen hjemme, mens kvinner velger en annen strategi, nemlig å jobbe mindre?
Mest sannsynlig dreier det seg om gjensidig forsterkende prosesser, ifølge Ugreninov. Disse kan forsterkes ytterligere dersom likestilte menn og kvinner har andre verdier og holdninger enn det de med en mer tradisjonell arbeidsdeling har; altså hvis tradisjonelt orienterte par føler en sterkere plikt til å hjelpe aldrende foreldre.