I bokverket Det norske samfunn tar Terje Wessel for seg sentraliseringen og urbaniseringen som har preget Norge de siste tiårene.
– Det er egentlig merkelig at urbanisering ikke har vært et tema også i tidligere utgaver. Det er jo et viktig emne for å forklare samfunnsutviklingen. De siste tjue - tretti årene har vi hatt den sterkeste sentraliseringen i norsk historie. Denne tendensen fortsetter. Vi har ennå ikke nådd toppen, sier Wessel.
Bokverket Det norske samfunn har som formål å belyse utviklingen på viktige samfunnsområder i Norge og å drøfte utfordringene samfunnet står overfor. Artiklene er skrevet for å være tilgjengelig for flere målgrupper, samtidig som de bevarer faglig tyngde og autoritet. Målsetningen er å bidra til en bedre forståelse av dagens og morgendagens samfunn.
– Journalister, samfunnsdebattanter og politikere vil ha nytte av å lese boka – for å sikre at de baserer seg på fakta, ikke gjentatte misforståelser, slik vi dessverre ofte ser. Jeg ser for eksempel stadig uttalelser om at Oslo er den raskest voksende byen i Europa.
Noen ganger modererer man det ved å si at Oslo vokser raskest av hovedstedene. Ingen av delene stemmer. Oslo er blant de fire – fem raskest voksende byene i Europa, enten vi måler for Oslo kommune eller hele regionen. Av hovedstedene har Dublin vokst raskere enn Oslo, presiserer Wessel.
Ulikhet i byene
Økonomisk sett er det et dårlig valg å bosette seg i storbyene. Boligprisene er høye og lønnsutviklingen har ikke vært bedre der enn på mellomstore steder. Man får mye mer ut av inntekten sin i mellomstore byer.
– Mange trekkes til storbyene av ikke-økonomiske årsaker, som livsstil, aktiviteter, preferanser, verdier og ønsket om å leve et urbant liv. Byene brukes på en helt annen måte nå enn på 70-80-tallet. Tidligere var folk opptatt av å bo i by på grunn av utdanning og jobb, sier Wessel.
Urbane temaer er de siste årene blitt populære innenfor samfunnsfagene, blant annet forsker mange på ulikhet. I byregionene er det større økonomisk ulikhet blant innbyggerne, noe som blant annet skyldes KIFT-næringene, det vil si kunnskapsintensive forretningsmessige tjenester. Dette er en type jobber som er godt lønnet og som sysselsetter 20-25 prosent av arbeidstakerne i Oslo/Akershus-regionen.
– Den urbane dimensjonen er undervurdert når man skal forklare det norske samfunnet. I bysamfunn skapes det større ulikhet gjennom næringslivet og arbeidsmarkedet, og dette er vanskelig å påvirke. Urbaniseringen påvirker ulikhetene i samfunnet og er dermed et viktig tema, sier Wessel.
Siden år 2000 har Oslo-, Bergens- og Stavangerregionen vokst med rundt tretti prosent. I alle de store byene planlegger man å fortette og bygge boliger sentralt og ved trafikknutepunkt. Men dette er ikke nødvendigvis på linje med hva mange av innbyggerne ønsker seg.
– Vi ser at etnisk norske familier vil bo i småhus med en gressflekk når barna blir noen år gamle, og at de bosetter seg i utkanten av byene. Dette er på kollisjonskurs med hvordan myndighetene tenker seg at byene skal vokse framover.
Man kan jo ikke tvinge folk til å bo i fortettede sentrumsområder eller ved knutepunkter langs transportårene, selv om det bygges boliger der. Det blir spennende å følge utviklingen av denne konflikten, sier Wessel.
Naturlig med flere temaer
I tillegg til urbanisering er det flere nye temaer i denne utgaven; samferdsel, nye medier og kulturpolitikk. I de første utgavene var fokuset mer rettet mot samfunnet institusjoner.
– Jeg synes det er naturlig og riktig å utvide antall temaer, samfunnet vårt har blitt mer komplekst og samfunnsvitenskapene har vært gjennom en stor utvikling de siste tiårene. Det er derfor viktig å favne videre enn tidligere. Temaene henger sammen og påvirker hverandre og er viktige for å forklare samfunnsutviklingen, sier Terje Wessel.
ISS-professor Willy Pedersen har skrevet kapittelet «rus, ritualer og regulering» og mener også det er naturlig at bokverket utvikler seg.
– Ønsket er å beskrive utviklingen på en rekke felt i samfunnet, ikke bare institusjonene slik fokuset var i den første utgaven i 1968. Vi bidragsytere har gått inn i ulike felt og forsøkt å analysere tilstanden i Norge. Da er rus, med dens gleder, kostnader, problemer og utvikling, en del av dette, sier Pedersen.
Han mener Det norske samfunn er spesielt viktig, fordi verket er skrevet slik at det er tilgjengelig for flere målgrupper, samtidig som det ivaretar faglig tyngde og autoritet.
– Studenter er en veldig viktig målgruppe, det er viktig å bruke faglige begreper og gjøre den aktuell i undervisning, samtidig som den skal kunne leses av en 19 år gammel førsteårsstudent.
Rus som helseproblem eller kriminalitet?
Pedersens artikkel om rus er spesielt aktuell fordi stadig flere land åpner for å ta nye virkemidler i bruk for å få bukt med narkotikaproblemene. Legalisering eller avkriminalisering av bruk av cannabis ble blant annet diskutert på FNs spesialsesjon i april 2016, etter initiativ fra flere latinamerikanske land.
– Det har vært en endring globalt det siste året som vi aldri har sett maken til. Debatten i FN viser at mange ønsker endringer og i november 2016 stemte fire stater i USA for legalisering av cannabis. Det er en enorm endring på kort tid, forteller han.
Også i Norge har spørsmålet om legalisering og reduksjon i straffenivå vært løftet høyt på agendaen det siste året, og som foreleser opplever Pedersen at unge studenter har helt andre holdninger til narkotikapolitikk enn eldre generasjoner.
– De bedømmer alkohol som litt farligere enn cannabis og mye forskning viser også at alkohol er et farlig rusmiddel. Mange av studentene synes det er veldig interessant med et sosiologisk perspektiv på rusfeltet, det gir et bredere perspektiv enn medisin og psykologi. Dette viser noe av styrken til faget sosiologi, sier ISS-professoren.
