Verdenssamfunnets handlekraft i møte med koronaviruset, kan og bør sammenliknes med den globale krisa som klimaforandringer er i ferd med å skape. Det mener Gail Hochachka, doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS).
Nylig disputerte hun med ei avhandling om overgangen til bærekraftig kaffeproduksjon i Guatemala.
- Vi har klart å imøtegå en rekke komplekse utfordringer under pandemien, på en effektiv og kollektiv måte, på tvers av kulturer, systemer og perspektiver. Hvorfor gjør vi ikke det samme med klimakrisa? spør Hochacka.
På feltarbeid med kaffebønder
Samfunnsgeografen har tilbrakt tre somre på feltarbeid i Guatemala, hvor hun har studert de ulike perspektivene på klimaendringer hos aktørene i landets kaffeproduksjon, fra internasjonale forhandlere til lokale kaffebønder.
Målet med doktorgradsarbeidet har vært bedre å forstå hvordan verdikjeder kan tilpasse seg klimaendringer, på tross av ulikt syn på problemet.
- Kaffe er i grunnen en variabel. Samme hvilken verdikjede, så er spørsmålet like relevant: Hvordan tilpasse seg utfordringene som klimaendringene bringer med seg, på en mest mulig transformativ og bærekraftig måte?
I Guatemala materialiserer klimaendringene seg først og fremst i form av mer ustabilt vær og lengre perioder med tørke. Det er dårlig nytt for kaffeprodusentene.
- Endringene i værsituasjonen har ført til et massivt soppangrep på kaffeplantene, såkalt bladrust, sier Hochachka.
1,7 millioner arbeidsplasser i Sør-Amerika har ifølge doktorgradsstipendiaten gått tapt på grunn av bladrusten. Likevel er problemet lite til sammenlikning med den økende trusselen som tørke representerer.
- Bladrusten kan tross alt bekjempes med sprøytemidler og gjødsel. Mot tørken er det vanskeligere å stå imot. Endringene medfører store utgifter for de som eier gårdene. Prisen for kaffe i Guatemala er lavere enn hva kaffebøndene kan bruke på å produsere den. Problemet er i ferd med å bli akutt for kaffeproduksjonen i landet, sier Hochachka.
Klimaendringer er også vikla sammen med andre typer endringer, ifølge samfunnsgeografen: sosiale, kulturelle, teknologiske og økonomiske – og klimapåvirkningene er komplekse og uten sidestykke.
Når det gjelder tilpasning, har kaffebøndene i Guatemala funnet ut at tekniske løsninger har begrensa effekt.
- Hele verdikjeden må samle seg om en felles oppfatning og bli enige om en kollektiv metode for å imøtegå disse klimaendringene, dersom kaffeproduksjonen i landet skal overleve, sier Hochachka.
«Kaffebøndenes refleksjoner over klimaendringene er blitt et kunnskapsprodukt som kan brukes til noe nyttig og konkret»
Gail Hochachka
Oppsiktsvekkende metode
Da Gail Hochachka skulle på feltarbeid i Guatemala, tok hun med seg en etnografisk metode kalt «photovoice» i sin akademiske verktøykasse. Hun delte ut fotografiapparater til deltakerne, sammen med forskningsspørsmål: Hva betyr klimaendringer for deg? Hvordan tilpasser du deg?
- Kaffebøndene blei bedt om å ta bilder av ting i sitt nærmiljø som representerte konsekvensene av klima- og miljøforandringer, forteller Hochachka.
Etter noen dager aleine med fotografiapparatene, møtte deltakerne forskeren igjen for å diskuterte hva det var som hadde blitt fanget på linsene.
- Faktisk er dette vanskeligere enn det virker. Å ta bilde av noe som fanger inn essensen av hva klimaendringer faktisk betyr, på et personlig plan, sier hun.
- Jeg vil si denne prosessen er psykoaktiv, den aktiverer aspekter ved deltakernes egen meningsproduksjon og framkaller følelsen av handlefrihet og engasjement for klimahandling, sier hun.
En felles handlingsplan
Flere av kaffebøndene som deltok i studien, innrømte at «dette veit jeg nå, men jeg visste ikke at jeg visste det», ifølge samfunnsgeografen. Med ønske om å innlemme et tverrfaglig perspektiv i sin doktorgradsavhandling, oppsøkte Gail Hochachka partnere fra det psykologiske fagmiljøet i Nord-Amerika for hjelp til å analysere transkripsjonene fra samtalene.
Til slutt inviterte Hochachka deltakerne til et møte for å diskutere fototekstene i plenum.
- Vi arrangerte fokusgrupper for å jobbe oss systematisk gjennom materialet: Hva kan dette konkret bety for den framtidige kaffeproduksjonen i området? sier doktorgradsstipendiaten.
Til tross for mer enn 60 bilder, kunne deltakerne samle seg om sju temaer som var relevante for alle, forklarer Hochachka, og som kaffebøndene mente kunne lede til felles handling.
- Sjøl om deltakerne hadde ulike oppfatninger om klimaendringer, viser disse sju punktene at det går an å enes om en felles handlingsplan, sier hun.
Dette er de sju temaene kaffebøndene i Guatemala blei enige om:
- Mangel på regn
- Virkningene av klimaendringer på planter, dyr og mennesker
- Øke bevissthet og forståelse for å skape handling
- Menneskelige handlinger påvirker miljøet
- Naturen gir oss liv
- Omsorg for barn og deres framtid
- Overvinne hindringer gjennom motstandskraft
Forbindelser synliggjort
Neste skritt var å samle verdikjeden: produsenter, kjøpere, eksportører, markedsførere og folk fra regjeringa. I Guatemala by møttes de for diskutere lista med tema. Et hovedmål for Gail Hochachka var å få de ulike aktørene til å reflektere over hvordan verdikjeden kunne tilrettelegge for tilpasning.
- En verdikjede er som et vassdrag. Sjøl om vannet er det samme, har ikke aktørene nedstrøms, altså kjøperne, forhandlerne og forbrukerne, nødvendigvis kontakt med aktørene oppstrøms, det vil si kaffebøndene, sier hun.
Hochachka mener samtalen i Guatemala by demonstrerte hvor viktig det er at kjøperne og eksportørene forstår virkeligheten til produsentene, og at de erkjenner det faktum at kaffebøndene bærer den høyeste risikoen når klimaendringene i økende grad truer livsgrunnlaget.
- Jeg tror nedstrømsaktørene innså at de ikke påvirkes like direkte som produsentene, samtidig som hele verdikjeden er avhengig av det som skjer oppstrøms, sier samfunnsgeografen.
- Hvis aktører innen også andre felt enn kaffeproduksjon i større grad innser hvordan verdikjeder fungerer, og kan utnytte forbindelsene dem imellom til felles problemløsning, kan slike møter være et fantastisk redskap for bærekraft.
Et kunnskapsprodukt
Da Gail Hochachka reiste tilbake til Guatemala for andre gang, hadde hun med seg forstørra trykk med fotografiene og tolkningene til deltakerne.
I dag henger trykkene på veggene i kaffekooperativet ASASAPNE, Asociación de Agricultores “El Esfuerzo” de San Pedro Necta.
- Kaffebøndenes refleksjoner over klimaendringene er blitt et kunnskapsprodukt som kan brukes til noe nyttig og konkret, sier Hochachka.
- Å synliggjøre verdikjedens forbindelser på denne måten, har aldri før vært gjort og prosessen bidro til å støtte opp om samarbeid mellom aktører.
Den menneskelige dimensjonen
Samfunnsgeografens arbeid er del av et større prosjekt ved ISS – AdaptationCONNECTS, leda av den verdenskjente klimaforskeren Karen O’Brien. Prosjektet har gjennom en femårsperiode undersøkt hvordan transformasjon kan bidra til klimatilpasning.
Til våren skal AdaptationCONNECTS sluttføres.
- Nå sikter vi på å høste innsikt fra alle delprosjektene, og se på hvilke funn som går på tvers av de ulike sektorene, sier Hochachka.
- Vi har sett på transformasjon og endringsvilje innen utdanning, reise, kunst og kaffeproduksjon. Tekniske løsninger på klimakrisa er nødvendige. Men ikke tilstrekkelige. Siktemålet til AdaptationCONNECTS har vært å undersøke på hvilke måter vi kan inkludere den menneskelige dimensjonen når vi skal forholde oss til komplekse problemer, som klimaendringer. Adferd- og systemendring går hånd i hånd med transformasjon i psykologi og kultur.