Rett etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar for to år siden var Michael Gentile på plass ved grensen og hjalp familien til av stipendiatene sine med å flykte. Samtidig ba stipendiaten som ble igjen i Ukraina, om veiledning. Det fikk han.
- Vi hadde en lang zoom-samtale der vi pratet om statistiske modeller. Det var mørklagt på landsbygda i Kiev-regionen, der han oppholdt seg på grunn av angrep. Så stipendiaten satt der i mørket. Bare skjermen lyste opp ansiktet hans. Jeg spurte ham hvordan han kunne konsentrere seg om ph.d.-oppgaven midt oppi krigsdramatikken. Stipendiaten svarte at konsentrasjon bidro til å stenge krigen ute, sier Gentile.
Det hører med til historien at studenten for et drøyt år siden kom i havn med doktorgraden.
Michael Gentile sitter på kontoret sitt på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Blindern. Han snakker fort og mye og slår ut med armene. Både alvoret og latteren kommer lett. Ukraina-forskeren er opprinnelig italiensk, snakker svensk etter mange år i Sverige, behersker russisk og prøver å lære seg ukrainsk.
Forskningen satt på pause
Samfunnsgeografen har hatt Ukraina som forskningsfelt i 15 år. Oppmerksomheten kverner om spørsmål som hvordan det går med landet og alle han kjenner der store deler av døgnet.
- Siden starten av invasjonen har forskningen min befunnet seg i en form for unntakstilstand. Jeg hadde mange prosjekter og planer, som ikke har latt seg gjennomføre, sier han.
Gentile har vært involvert i flere større forskningsprosjekter i Ukraina. Det begynte med folkehelse. Etter hvert handlet forskningen mye om geopolitiske og utenrikspolitiske preferanser og urban geopolitikk. Han ledet blant annet et prosjekt støttet av Forskningsrådet: «Ukrainian geopolitical fault-line cities: urban identities, geopolitics and urban policy.»
- Det har vært interessant å se hvordan desinformasjon sprer seg
De siste årene før invasjonen har Ukraina-forskeren blitt stadig mer opptatt av effektene av desinformasjon og hangen til å tro på konspirasjonsteorier, særlig i de østre delene av Ukraina, som har vært mest utsatt for russisk påvirkning og propaganda.
- Det har vært interessant å se hvordan desinformasjon sprer seg. Man kan observere at ulike varianter av desinformasjon spres lokalt, side om side med de falske store narrativene, som Russland har spredt utover.
Gjennom en studie i samarbeid med den svenske Ukraina-forskeren Martin Kragh viste Michael Gentile at «det konspirasjonsteori-drevne propagandavåpenet Russland benyttet mot Ukraina økte drastisk i effektivitet etter det (forfalskede) presidentvalget i Belarus 2020».
- Studien begrenset seg til Mariupols befolkning, men er interessant siden nettopp Mariupol viste seg å være ett av Russlands viktigste mål på lengre sikt, sier Gentile lakonisk, med blikk på dagens Mariupol, som er en okkupert ruin.
Det banker på døra til professoren. En armensk stipendiat, Armine Bagiyan, stikker hodet inn. Under Gentiles veiledning, skal hun snart disputere om et Ukraina-relatert tema, der hun sammenlikner regimeskifter og byliv i Ukraina og Armenia.
En annen stipendiat, av ukrainsk opprinnelse, som Gentile også har veiledet på instituttet, måtte dessverre avbryte studiene på grunn av manglende finansiering.
Må jevnlig til Ukraina for å opprettholde legitimitet
Michael Gentile har hatt det nord-østlig Ukraina med blant annet Kharkiv og også det sør-østlige med Mariupol, som forskingsfelt. Krigsherjede Kharkiv har han besøkt flere ganger etter invasjonen og også Izium, som han planlegger å følge nøye framover. Mariupol er det nå ikke mulig å dra til.
Siden den russiske invasjonen har Gentile besøkt Kiev flere ganger og har nå byen som sin nye base. Livet i Kiev – også det akademiske – går, ifølge ham, i overveiende grad sin gang. Det var i startfasen at mange akademikere og andre flyktet fra byen, om ikke ut av landet, så til den vestre delen av Ukraina.
Men mange kom ganske raskt tilbake etter at Russland ble presset vekk fra regionen. Situasjonen ble, ifølge Gentile, langt bedre etter at et relativt godt luftforsvar kom på plass.
- I løpet av et par minutter var en befolket, livlig gate helt tømt. Det var som en bryter ble slått av.
Lviv i det vestlige Ukraina, som professoren tidligere ikke hadde besøkt, har også blitt en ny innfallsport for ham til Ukraina. Han besøkte Lviv for første gang i oktober 2022.
- Det var da russerne angrep så det var «perfekt timing», sier han ironisk.
Han hadde aldri opplevd et slikt bombardement - og det hadde ikke beboerne i Lviv heller.
- Da alarmen gikk, reagerte først ikke folkemassen, men så hørte vi eksplosjonene. Det var et massivt angrep. I løpet av et par minutter var en befolket, livlig gate helt tømt. Det var som en bryter ble slått av.
Gentile befant seg i Lviv sammen med en annen stipendiat han var veileder for.
- Hun hadde ikke lenge før kommet seg vekk fra et utbombet Mariupol. Hun gikk rett i «nå må vi agere-modus» Det var bare å finne et tilfluktsrom. Det var ikke vanskelig å lese i øynene hennes hva hun tenkte: «Ikke nå igjen!».
Du kan ikke avbryte livet ditt ni ganger om dagen
Gjennom flere besøk i Ukraina, særlig i de områdene som har vært sterkest rammet av krigen, har Gentile ellers vært vitne til at både kollegaene hans og folk flest etter en stund ikke tar notis av flyalarmene.
- Jeg var i Kharkiv i sommer. Den ene dagen gikk flyalarmen åtte eller ni ganger. Du kan jo ikke stoppe opp ni ganger hver dag for å oppsøke et tilfluktsrom, der du må være opptil en time. Du kan ikke avbryte livet ditt ni ganger om dagen, særlig ikke når det ofte dreier seg om diffuse alarmer om et angrep som kan slå ned hvor som helst, sier han.
Om man overhodet skal vite hva man snakker om, som Ukraina-ekspert, må man følge konflikten så tett som mulig.
- Hvorfor utsetter du deg for fare ved å dra til Ukraina under de forholdene som nå råder?
- Jeg har et langt større nettverk av forskerkollegaer i Ukraina enn i Norge og en aktiv forskergjerning der, selv om den har måttet tilpasses seg kraftig etter invasjonen. I tillegg handler det om legitimitet, forteller Gentile.
- Når jeg ikke kan gjøre systematisk og planlagt feltarbeid, må jeg i hvert fall kunne opprettholde kontakt med kollegaene og gjøre «ad hoc»-feltarbeid og stake ut en ny forskningsstrategi. Om man overhodet skal vite hva man snakker om, som Ukraina-ekspert, må man følge konflikten så tett som mulig.
Gentile kommer med et pek til forskere som uttaler seg om Ukraina, uten å kjenne landet særlig godt.
- Det synes jeg er problematisk. En sånn synser vil ikke jeg være.
Lærdommen fra covid har vært nyttig for akademia
Livet er på grunn av krigen åpenbart snudd opp ned mange steder i Ukraina. Samtidig forsøker de fleste å opprettholde et dagligliv, ifølge Ukraina-forskeren.
- Lærdommen fra covid-pandemien har gjort at mye av både forskningssamarbeidet og undervisningen kan videreføres digitalt, på godt og på vondt, understreker Gentile.
Mange kvinnelige studenter, enten de er internflyktninger eller har flyktet fra landet, følger dermed undervisningen på nett med sine faste forelesere. Det samme gjør de mange kvinnelige studentene som ikke har flyktet – i tillegg til de mannlige studentene, som har forblitt i landet, siden de ikke kan reise ut.
Det er de voksne mennene som skal seire over russerne, mens de unge utdanner seg.
De mannlige studentene er imidlertid, så langt, skjermet fra å mobiliseres i hæren, med mindre de selv ber om å bli innrullert, ifølge Gentile.
Ønsket om å gi den nye generasjonen en framtid, der de er rustet for å bygge opp et frigitt Ukraina står sterkt. Det er de voksne mennene som skal seire over russerne, mens de unge utdanner seg. Og kampviljen er sterk, slik Ukraina-forskeren ser det.
- Vi hører stadig om at pessimismen er i ferd med å bre seg i den ukrainske befolkningen etter snart to år med russisk invasjon og enorme tap. Og det er noe i det. Særlig fordi viljen til å bidra - særlig fra USA - nå er mer usikker. Men at pessimismen brer seg, betyr ikke at kampviljen er mindre. Snarere tvert imot, mener Gentile.
- Ukrainerne har lært av historien at russerne ikke gir seg, og at om denne generasjonen ukrainere gir opp kampen, så arver bare neste generasjon det samme problemet, så kampviljen er sterk.
Gentile har bitt seg merke i at flere av forskerkollegaene hans i Ukraina har noe av den samme strategien som stipendiaten han veiledet i mørke tidlig etter invasjonen.
- De konsentrerer seg om fag, i vårt tilfelle om samfunnsgeografiske temaer: urban utvikling og lokalt styresett. Når vi snakker om forskningsrelaterte temaer er det nesten som om krigen ikke finnes. Jeg tenker jo at krigen gjennomsyrer alt. Men de som lever midt oppi dette hver dag trenger både en pause fra krigen: I tillegg trenger de faktisk å fortsette å forske. Det er jo jobben deres, sier han.
Gentile understreker imidlertid at ingen er like og at alle har ulike forutsetninger. Noen ønsker å snakke om krigen i langt større grad enn andre.
- Alle har ulike strategier og er dessuten berørt i ulik grad. Instituttlederen for det geografiske instituttet i Kharkiv har blitt utsatt for bombardementer både i hjemmet sitt og på instituttet. Da blir krigen veldig konkret.
Bruker ukrainsk språk for å vise motstand
Øst i Ukraina har russisk tradisjonelt vært det dominerende språket. I Kiev snakket man hovedsakelig russisk fram til 2014, men etter det har ukrainsk mer og mer tatt over.
- Dråpen som fikk begeret til å flyte over var nok at Putin sa han ville beskytte alle russisk-talende. Og innbyggerne i Kiev ville ha seg frabedt den form for beskyttelse. Så siden mange behersket begge språk, valgte de som hadde muligheten ukrainsk. Og selv om russisk fortsatt snakkes privat, er «gate»- eller «ute»-språket ukrainsk, forteller Gentile.
Han synes det er fascinerende at det er mulig å bytte hovedspråk såvidt raskt.
Gentile forteller ellers at flertallet av Kharkivs innbyggere tradisjonelt var vennlig innstilt overfor Russland.
- De hadde aldri trodd at Russland ville angripe dem og raseres sentrum med sine historiske bygninger. Det ble en alvorlig vekker for innbyggerne i Kharkiv.
Forskerne med internasjonale kontakter heldigst
Gentile har observert at krigen på et vis har delt inn ukrainske akademikere i to ulike sjikt.
«Alle» skal ha ukrainere med i ulike sammenhenger, på zoom-konferanser og ellers.
- Du har forskere som har blitt mer aktive og ettertraktet etter invasjonen og så har du forskere som der status quo gjelder. De som lykkes best, har gjerne gode språkkunnskaper og tilgang på viktige internasjonale nettverk, sier han.
- Akkurat nå er Ukraina veldig etterspurt. «Alle» skal ha ukrainere med i ulike sammenhenger, på zoom-konferanser og ellers. Det har blitt en form for polarisering mellom de som har kontakter og får være med i de internasjonale diskusjonene – og de som ikke har denne tilgangen.
Han ser det som positivt at noen forskere nå når bredere ut, men ser også en fare for at man kan få et A- og B-lag på lengre sikt, der bare A-laget høres.
- Derfor er det viktig å være oppmerksom på dette, og å etablere kontakter med flere forskere i Ukraina, ikke bare A-laget.
Michael Gentile har som Ukraina-forsker fått en altoverskyggende interesse siden den russiske invasjonen.
- Det eneste som interesserer meg er å forstå krigen og årsakene til krigen, hvilken effekt den har på befolkningen – både de delene av Ukraina som har vært utsatt for okkupasjon og de som forhåpentligvis aldri blir det, sier safunnsgeografen.
Han ser fram til at krigen er over og vil da følge ekstra nøye med på hvordan det går – blant annet i Izium i nordøst, som var under russernes kontroll i seks måneder til den ble befridd i september 2022.
- Det er ikke bare fysisk rekonstruksjon som må til, men også å bygge opp et samfunn der noen har vært kollaboratører og andre har kjempet imot russerne. Izium var en by med knapt 50 000 innbyggere. Nå er det kanskje 10 000 igjen. Jeg håper å kunne følge gjenoppbyggingen der om ikke for lenge, sier Michael Gentile.
Les også: Psykisk utmattelse etter to år med krig i Ukraina - Psykologisk institutt (PSI) (uio.no)