2019
Göran Therborn: Klass i Sverige
Tid og sted: 25. april 2019 14:15-16:00, Auditorium 3, Eilert Sundts hus
Etter å ha tilbragt fire tiår ved prestisjefulle universiteter rundt om i verden, vendte Göran Therborn hjem og fant et Sverige som var langt mer preget av sosial ulikhet og klasseskiller enn da han dro. Som han selv skriver var han i «sjokk»: Konsentrasjonen av formue og fordelingen av inntekt var helt annerledes. Samtidig var det langt flere fattige og skolevesenet var radikalt endret. Hvordan hadde Sverige havnet her?
Gjennom et omfattende samarbeid med Katalys og en rekke forskere om prosjektet «Klass i Sverige», skrev Therborn sin første bok på svensk siden 1981. I «Kapitalet, överheten och alla vi andra» trekker han opp i de lange linjene og argumenterer for at nettopp 80-tallet var vendepunktet i en historie som inntil da hadde ledet til stadig mindre ulikhet. Ved hjelp av en rekke kilder tegnes dagens svenske klassesamfunn opp, og Therborn reiser spørsmålet om hvor landet er på vei.
Torsdag 25. april kl 14.15 kommer Therborn til Klasse- og eliteseminaret ved UiO (Aud. 3. Eilert Sundts hus).
Göran Therborn er Professor Emeritus ved University of Cambridge, æresdoktor ved en rekke Universitet,
Andre publikasjoner av Therborn:
- Cities and Power (2016)
- The killing Fields of Inequality (2013)
- Between Sex and Power. Family in the World 1900-2000 (2004)
- What Does the Ruling Class do When it Rules? (1978)
Kvinner i byggebransjen - Hammering it Out
Tid og sted: 5. juni 2019 13:15-15:00, Eilert Sundts hus, aud. 2
Velkommen til Klasse- og eliteseminaret: Kvinner i byggebransjen - Hammering it Out.
Professor Vivian Price introduserer og viser hennes prisbelønte dokumentarfilm «Hammering it Out». I filmen får vi ta del i erfaringene til kvinner i byggebransjen under byggingen av en motorvei i Los Angeles. Viktige spørsmål som tas opp omhandler blant annet diskriminering, kjønns(u)typiske karrierevalg, seksuell trakassering, forhandlinger om barnepass og ikke minst betydningen av fagorganisering.
Det blir også korte kommentarer etter filmen ved Sara Seehuus, stipendiat ved SPS, OsloMet og David Jordhus-Lier, professor i samfunnsgeografi, UiO.
Professor Vivian Price er Fulbright specialist innenfor feltet fagorganisering og har lang erfaring med deltakende aksjonsforskning og visuelle metoder. I flere tiår har hun jobbet med den amerikanske fagbevegelsen fra innsiden, som faglært elektriker og som medlemog tillitsvalgt i International Brotherhood of Electrical Workers. Price er fortsatt aktiv i «tradeswomen’s movement» og har fremmet samarbeid mellom fagbevegelsen og det akademiske utdanningsprogrammet «Labour Studie», som hun er leder for ved California State University Dominguez Hills.
Arbeiderklassen og blikket ovenfra
Tid og sted: 28. nov. 2019 19:00-20:30, Litteraturhuset, Wergelandsvn. 29, Oslo
Tre skjønnlitterære forfattere og to sosiologer møtes til samtale om hvem arbeiderklassen er i vår tid.
Hvem er arbeiderklassen i vår tid? Når hvite industriarbeidere som lukter mann, møkk og metall ikke lenger er så utbredt i Norge, betyr det at arbeiderklassen ikke finnes her lenger? Eller synliggjør dette et behov for nye skildringer av «vanlige folk»?
NAV-skandalen kan sees på som et uttrykk for de etablerte og ressurssterkes mistro til arbeiderklassen. Men spenninger mellom ulike samfunnsgrupper finnes også på en rekke andre områder, ikke minst i uenighetene om sentralisering, klima og bompenger. Kanskje har mennesker med vanlige liv og økonomiske utfordringer andre drømmer og politiske meninger enn det middelklassen ønsker at de hadde? Den kulturelle middelklassen stemmer ofte til venstre og mener at de er på lag med arbeiderklassen. Men forstår de egentlig noe av den?
På Litteraturhuset møtes tre skjønnlitterære forfattere og to sosiologer til samtale om hvem arbeiderklassen er i vår tid; om det er noe den kulturelle middelklassen ikke forstår, og om deres blikk på andre betyr noe. Hvordan ser sosial ulikhet ut i dagens Norge?
Med Jens M. Johansson, Ingvild H. Rishøi, Zeshan Shakar, Marte Mangset og Jørn Ljunggren. Ordstyrer: Cathrine Sandnes.
2018
Klasse og politiske skillelinjer i det 21.århundret
Tid og sted: 5. sep. 2018 13:15-15:00, Rom 222, Harriet Holters Hus
Klasse- og eliteseminaret er glade for å kunne ønske velkommen til åpent seminar om klasse og politiske skillelinjer. Innledere er stipendiat Peter Egge Langsæter og førsteamanuensis Magne Flemmen.
Klasseposisjon og politisk stemmegivning var tidligere sterkt sammenbundet. Plass i samfunnshierarkiet påvirket interesser, verdier og politiske preferanser. De rike og velstående ville bevare samfunnsordenen og stemte konservativt; arbeidere ønsket seg derimot forandring og større innflytelse og stemte sosialistisk. Med endret yrkes- og partistruktur ble sammenhengen mellom klasse og stemmegiving betydelig redusert, og flere har tatt til orde for at fenomenet ikke lenger eksisterer.
Etter valget av Trump i USA, Brexit i Storbritannia og vekst for høyrepopulistiske partier i mange land, er imidlertid koblingen mellom stemmegivning og klasse igjen av stor interesse - spesielt for det som skjer innad i arbeiderklassen. Men hvordan ser egentlig klassestemmegivningen ut i dag? Gjennom hvilke mekanismer knyttes ulike grupper til partier og hvilke saker og verdier er det som splitter arbeiderne?
Innledere
Peter Egge Langsæter, stipendiat i statsvitenskap, UiO: Klassestemmegivning i det 21. århundret
Magne Flemmen, førsteamanuensis i sosiologi, UiO: Politiske skillelinjer i den norske arbeiderklassen
Klasse på TV
Tid og sted: 25. okt. 2018 15:15-17:00, Aud.5, Eilert Sundts hus
Er det forskjeller i hvor ofte folk fra ulike sosiale klasser vises på TV? Presenteres de på samme måte,? Fremtrer de i ulike sjangre? Fungerer klasse som en moralsk kategori på TV?
Klasse- og eliteseminaret er svært glade for at Fredrik Stiernstedt og Peter Jakobsson tar turen fra Sverige for å presentere resultater fra deres omfattende studie om klassers fremstilling i det svenske TV-tilbudet.
Presentasjonen vil ta for seg klassenes forekomst og representasjon i TV-tilbudet som helhet, og i ulike sjangrer og typer, samt peke på mulige forklaringer og konsekvenser av de mønstrene som finnes i TV-mediets måte å fremstille personer fra ulike samfunnsklasser.
2017
Globaliseringens utfordringer for den norske arbeiderklassen
Tid og sted: 21. des. 2017 14:15-16:00, Harriet Holters hus, rom 221
Det norske arbeidsmarkedet er i senere tid blitt mer preget av globalisering, og dette har ikke minst påvirket sektorer med mange faglærte og ufaglærte arbeidere. Sentrale forhold er omfattende arbeidsmigrasjon; betydelige endringer i opplevelsen av tilhørighet, medbestemmelse og organisering på arbeidsplassen – for faglærte, så vel som for ufaglærte.
Klasse- og eliteseminaret og prosjektet «Unpacking the Modern Working Class» har gleden av å presentere to svært aktuelle bidrag som gjennom studier av ulike deler av dagens norske arbeiderklasse, tar for seg denne tematikken:
David Jordhus-Lier: «Samhold på arbeidsplassen, solidaritet i arbeidslivet. Noen refleksjoner rundt effektene av migrasjon, innleie og fragmentering i lagerbransjen.»
Hedda Haakestad: «Globaliseringens tapere» på norsk? Arbeidsinnvandring og konsekvenser for fagarbeid og kollektiv handlingskapasitet i byggenæringen»
Jeremy Schulz: Knitting the (wealthy) Family Together
Tid og sted: 4. Sep. 2017 13:15-15:00 Rom 221, Harriet Holters hus
Arrangør: Klasse og eliteseminaret
Hvordan klarer de aller rikeste eierne av familiebedrifter å opprettholde disse på tvers av generasjoner?
Jermey Schulz (UC Berkeley) kommer til klasse- og eliteseminaret for å legge fram om sitt unike pågående arbeid, hvor han blant annet har intervjuet en rekke svært velstående bedriftseier-familier i USA, Norge, Canada og Brasil. I tillegg til å belyse hvordan de selv tenker om å opprettholde slike bedrifter på tvers av generasjoner, søker Schulz å videreutvikle teorier knyttet til formueoverføring og intergenerasjonell solidaritet i velbemidlete familier.
2016
«Øvst ved bordet?» Ein analyse av symbolske kapitalhierarki ved Noregs Banks årsmiddag. Johs. Hjellbrekke og Olav Korsnes
Tid og sted: 10. feb. 2016 12:15-14:00, styrerommet 221, Harriet Holters hus
Klasse- og eliteseminaret inviterer til et åpent seminar om symbolske hierarkier ved Norges Banks årsmiddag med Johs. Hjellbrekke og Olav Korsnes (Universitetet i Bergen).
Konsekrasjons- eller signingsarenaer er særskilt viktige i høve til det Pierre Bourdieu (1930-2002) omgrepsfesta som eit ‘maktfelt’. Den relative makta til agentane i dette feltet er ikkje berre avhengig av posisjonen dei innehar og deira kapitalkomposisjon, men også av at dei vert anerkjente og kjente att som heimehøyrande blant dei mektige og prominente. Denne forma for verdsetjing vil dels vere avhengig av at ein deltek og er synleg på arenaer der eins status som viktig og mektig kan verte stadfesta. Ein slik arena er er offisielle middagar, som ofte vil ha ein rituell status som ein skal vere varsam med å utfordre. Til vanleg er dei også formelle i si organisering. Reglane, skrivne som uskrivne, er strenge, og både den formelle og den subjektivt oppfatta statusen til dei ulike gjestane kan i mange høve lesast ut av bordplasseringa. Nokre bord og bordplasseringar er meir prestisjefylte enn andre. Jo nærare ein er plassert heidersgjesten eller vertskapet, jo høgare er plassen ein sjølv har i statushierarkiet. Offisielle middagar kan også ordnast hierarkisk, og i norsk samanheng utgjer Noregs Banks årsmiddag ein av dei mest sentrale konsekrasjonsarenaene.
I dette innlegget skal vi derfor sjå nærare på dei symbolske hierarkia ved Norges Banks årsmiddag. På grunnlag av prosopografiske data om middagsgjestane i 2012, tek vi opp fire problemstillingar:
- Kor mange kapitaldimensjonar kan ein finne i dette «konsekrasjonsrommet», og korleis kan dei tolkast?
- På kva måtar er bordhierarkiet også eit kapitalhierarki? Sagt litt annleis: kva er samanhengen mellom bordhierarkiet og kapitalstrukturane i konsekrasjonsrommet?
- I kva grad kan ein finne homologiar mellom kapitalstrukturane i dette rommet og strukturane i det større norske maktfeltet?
- Endeleg: kor mange undergrupper finn ein i dette spesielle rommet, og korleis kan dei tolkast?
Hva er kulturell makt i nyrike Norge?
Tid og sted: 20. apr. 2016 18:00-20:00, Halvbroren bokhandel
Hva er kulturell makt i nyrike Norge?
- Om kultur, grensedragning og moral
Er det umoralsk å hevde at en som foretrekker Jo Nesbø, er en dårlig kjenner av god litteratur, men greit å si at naboens hus er stygt og harry? Hvorfor synes nordmenn det er greit å rakke ned på andres smak når det gjelder arkitektur og billedkunst, mens de argumenterer med at all litteratur er like verdifull? Kan kultur i det hele tatt fungere som kilde til makt i et land som preges av egalitære verdier kombinert med ny rikdom basert på oljen?
I et samarbeid mellom Klasse- og eliteseminaret og Norsk sosiologforening avd. Østlandet har vi gleden av å invitere Nils Asle Bergsgard, Anders Vassenden og Merete Jonvik, forfattere fra den nye boka «Hva har oljen gjort med oss?», til å snakke om sine nye funn om kulturell verdsetting og grensedragning i Olje-Norge.
Vi har også invitert Ove Skarpenes, sentral i debatten om kultur og makt i den norske middelklassen, til å kommentere boka. Til slutt åpner vi for debatt. Til den har vi også invitert Jørn Ljunggren, som nettopp har disputert på en avhandling om det norske kultureliten, til å komme med noen overordnete betraktninger om hvordan kultur kan fungere som kilde til makt i et egalitært Norge.
Program
Ordstyrer Marte Mangset (HiOA) ønsker velkommen
Nils Asle Bergsgard (HSN) gir en introduksjon til boka
Anders Vassenden (UiS) presenterer sentrale funn og analyser om litteratur og arkitektur
Merete Jonvik (IRIS) forteller om nordmenns kulturelle grensedragninger
Ove Skarpenes (UiA) kommenterer
Debatt med alle innledere, samt med Jørn Ljunggren (UiO).
Er vi på vei mot et postindustrielt klassesamfunn?
Tid og sted: 22. sep. 2016 13:15-14:00, Instituttstyrerommet 221, Harriet Holters hus
Klasse- og eliteseminaret inviterer til forelesning med en av norsk sosiologis kjemper, Ottar Brox.
Brox vil ta utgangspunkt i sin ferske Pax-bok «På vei mot et postindustrielt klassesamfunn?»
Likhet er et viktigere mål for økonomisk politikk enn vekst, hevder Brox.
Større klasseforskjeller er den farligste trussel mot vårt samfunn, og det kommer vi til å få dersom vi ikke utvikler nye måter for å sikre alle i vårt samfunn arbeid og inntekt.
Om vi vil unngå for store forskjeller i våre barns Norge, er det mye å lære av våre forfedre. Alt før oljen ble landet vårt et samfunn uten de store klasseforskjellene som skaper uløselige problemer i andre rike land.
Brox legger særlig vekt på at alternativer til moderne lønnsarbeid ble tatt vare på og fikk utvikle seg under industrialiseringa. Det innebar for eksempel at tallet på yrkeskombinerende småbrukere vokste like sterkt som industrisysselsettinga fram til 1950-tallet.
Andreas Melldahl: Utbildningsexpansionen och det sociala rummets struktur.
Tid og sted: 2. nov. 2016 14:15-16:00, Instituttstyrerommet 221, Harriet Holters hus
Klasse- og eliteseminaret inviterer til åpent seminar med Andreas Melldahl (Uppsala Universitet)
Utbildningsexpansionen och det sociala rummets struktur. Förändringar av utbildningens värde, 1990-2008.
Under andra hälften av 1900-talet ökade befolkningens utbildningsdeltagande kraftigt i de allra flesta länder. Samtidigt som denna process till viss del minskat sociala olikheter i tillträdet till utbildning förändrade den också väsentligt vilken ekonomisk och social ”avkastning” som individer kunde förvänta sig av sina utbildningsinvesteringar. Förutsättningarna att förlita sig på utbildningsdiplom som redskap för social stängning ritades kort sagt i grunden om. I denna undersökning av förändringar i utbildningens värde i Sverige studeras fördelningen av olika typer av tillgångar, individernas egna såväl som deras föräldrars, vid två tillfällen: 1990 och 2008. Vilken betydelse hade utbildningstillgångar för tillträdet till olika positioner? Hur påverkade förändringar i fördelningen av olika typer av tillgångar de sociala avstånden mellan olika grupper?
2015
Middelklassens kultur
Tid og sted: 13. apr. 2015 14:15, Eilert Sundts hus, A-blokka: Auditorium 5
Ove Skarpenes presenterer funn fra prosjektet "Kunnskap og kultur i den øvre middelklassen i Norge"
I foredraget vil Skarpenes gå igjennom noen av tematikkene og hypotesene han og kolleger har arbeidet med i prosjeket Kunnskap og kultur i den øvre middelklassen i Norge.
Deretter vil empiriske data fra artikkelen Morality and the Middle Class: The European Pattern and the Norwegian Singularity bli presentert. Funnene fra artikkelen vil også bli diskutert i en historisk kontekst.
Stefan Svallfors: Makt uten mandat. De policyprofesjonelle i svensk politikk
Tid og sted: 7. sep. 2015 14:15-16:00, Rom 221, Harriet Holters hus
Én uke før velgerne skal gå til urnene, inviterer klasse- og eliteseminaret til seminar med Stefan Svallfors (Umeå universitet) om mektige politiske aktører, uten noe folkevalgt mandat.
Gjennom et omfattende arbeide har Stefan Svallfors og kolleger studert en gruppe som blir stadig større og mektigere i både Norge og Sverige.
Arbeidet er dokumentert i boka "Makt utan mandat: de policyprofessionella i svensk politik", og er basert på omfattende analyser av politiske rådgivere, PR-konsulenter, tankesmier og lignende.
Trygve Gulbrandsen (ISF) og Marte Mangset (SPS) kommenterer kort for en norsk kontekstualisering.
2014
Oslo: segregasjon og reproduksjon
Tid og sted: 16. juni 2014 13:15-15:00, Auditorium 5, Eilert Sundts hus, UiO
To nye arbeider om Oslo og sosial ulikhet. Terje Wessel: Økonomisk segregasjon i Oslo – mot nye kontraster.
Maren Toft: Omgitt av ressurser. Nabolagets betydning for senere overklasseposisjon
Makteliten i velferdsstaten - Offentlig forelesning
Tid og sted: 16. sep. 2014 10:15-12:00, Auditorium 3 i Eilert Sundts hus
Offentlig forelesning i regi av Klasse- og eliteseminaret. Hva er det viktigste institusjonene og formene for kapital i den danske makteliten? I denne forelesningen vil Christoph Ellersgaard (Københavns Universitet) diskutere dette avgjørende spørsmålet ved å trekke på unike data om danske eliter.
Med inspirasjon fra C. Wright Mills og Pierre Bourdieu har Ellersgaard og hans kollega Anton Grau Larsen samlet inn informasjon om nettverkene og ressursene til de sentrale elitegruppene i det danske samfunnet. Kjernen av makteliten – og dens innbyrdes relasjoner – kartlegges med en nettverksanalyse av mer enn 5000 ulike ledende organer og arenaer i næringsliv, fagforeninger, organisasjoner, myndigheter, politikk, fond og kongefamilien. Bildet som framgår er av en konkurranseorientert velferdsstatselite, hvor næringslivet dominerer – men må samarbeide med den reformistiske delen av fagbevegelsen, politikere, embetsmenn og økonomer.
Forelesningen er basert på Christoph Houman Ellersgaard og Anton Grau Larsens pågående studier av eliten i Danmark. Ellersgaard og Larsen har tidligere utgitt en rekke artikler om toppdirektører som del av den økonomiske eliten i Danmark.
Boklansering: Elite og klasse i et egalitært samfunn
Tid og sted: 28. okt 2014 12:15-14:00, Auditorium 7, Eilert Sundts hus
Hvilke skillelinjer finnes mellom og innenfor de ulike gruppene på toppen?
Hvem rekrutteres til elitene og etter hvilke prinsipper skjer det?
Går elitestatus i arv?
Hvor mye makt har elitene, og har makten endret seg over tid?
Mener medlemmer av elitegrupper at de selv tilhører en elite?
Finnes det systematiske, vedvarende og til dels også økende ulikheter i det egalitære Norge?
Mini-foredrag fra flere bidragsytere:
Olav Korsnes
Marianne Nordli Hansen
Johs. Hjellbrekke
Patrick Lie Andersen
Magne Flemmen
Vegard Jarness
Jørn Ljunggren
Marte Mangset