Sitat
Martin Arstad Isungset (2015) Fødselsrekkefølgeeffekter i utdanning. En kvantitativ studie om norskfødte med innvandrerforeldre. Masteroppgave, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo.
Sammendrag
Sosial ulikhet har hatt en sentral plass i sosiologien siden dens spede begynnelse, og fortsetter å ha det. Mesteparten av forskningen på (reproduksjonen av) sosial ulikhet fokuserer på forhold som varierer mellom ulike familier, som økonomiske og kulturelle ressurser. De siste femten årene har det imidlertid vært økt interesse for forhold som varierer innad i familier, som også skaper sosial ulikhet. I denne oppgaven undersøker jeg et av disse forholdene som skaper forskjeller mellom søsken i samme familie: Fødselsrekkefølge. Tidligerefødte har blant annet høyere utdanningsoppnåelse, høyere inntekt, og høyere intelligens med mer, sammenlignet med sine senerefødte søsken. Jeg ser på forskjeller mellom søsken etter fødselsrekkefølge i norsk utdanningssystem, utfallsvariablene er: 1) Antall oppnådde grunnskolepoeng; 2) Høyeste fullførte utdannelse ved 25 års alder, målt i antall år.
De siste 50 årene har mange personer fra land utenfor Europa innvandret til Norge. En del av deres norskfødte barn er nå blitt voksne. I denne oppgaven undersøker jeg om det eksisterer fødselsrekkefølgeeffekter blant norskfødte med innvandrerforeldre. I sammenligningen grupperer jeg i 10 grupper etter hvilken landbakgrunn foreldrene har: Norge; EU28/EØS; Europa utenom EU28/EØS; Afrika sør for Sahara; Midtøsten/Nord-Afrika; Asia; Latin-Amerika; Vietnam; Tyrkia; og Pakistan. Jeg benytter registerdata som gir et høyt antall enheter (N=1 413 619). Metodisk løsning er fasteffektregresjon, og clustringen skjer på familienivå. Dette sikrer at eventuelle forskjeller mellom søsken oppstår innen samme familie, og ikke er et resultat av forskjeller mellom søsken fra forskjellige familier av ulik størrelse eller lignende forhold. Jeg grupperer alle fødselsrekkefølger som består av flere enn fire barn samme gruppe, og sammenligner utdanningsoppnåelsen til førstefødte med andrefødte, tredjefødte, og fjerde- og senerefødtes utdanningsoppnåelse. Jeg finner forskjeller blant majoriteten etter fødselsrekkefølge.
Tidligerefødte søsken har høyere utdanningsoppnåelse enn senerefødte søsken i alle fødselsrekkefølger blant majoriten. Førstefødte har i gjennomsnitt 4,2 flere grunnskolepoeng enn fjerde- og senerefødte i samme familie blant majoriteten. Dette er i samme størrelsesorden som forskjellen mellom jenter og gutter når det gjelder antall grunnskolepoeng i 2014. Forskjellen mellom førstefødte og fjerde- eller senerefødte i antall år utdannelse ved 25 års alder er et halvt år. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er resultatene blandet. I noen av gruppene inndelt etter landbakgrunn er det fødselsrekkefølgeeffekter som ligner majoritetens i utvalg én: Senerefødte har lavere antall grunnskolepoeng enn tidligerefødte. I andre grupper er det ingen forskjeller når det gjelder antall grunnskolepoeng. I utvalg to, antall år utdannelse ved 25 års alder, er resultatet ulikt. I langt de fleste gruppene med norskfødte med innvandrerforeldre er det ingen forskjeller etter fødselsrekkefølge. I visse grupper har sågår (et fåtall) senerefødte flere års utdannelse enn tidligerefødte. Videre undersøker jeg om (de manglende) fødselsrekkefølgeeffektene blant norskfødte med innvandrerforeldre er forskjellige fra majoritetens fødselsrekkefølgeeffekter, i begge utvalg.
I flere tilfeller er det forskjeller mellom fødselsrekkefølgeeffektene blant majoriteten og fødselsrekkefølgeeffektene blant norskfødte med innvandrerforeldre. Fødselsrekkefeltet har to dominerende teoretiske retninger: Ressursspredningsmodellen og konfluensmodellen. Felles for dem er at de er universalistiske, som tilsier at forskjeller etter fødselsrekkefølge skulle gjenfinnes uavhengig av kulturell bakgrunn. Funnene i denne oppgaven peker i en annen retning. I oppgaven formulerer jeg to hypoteser som kan forklare hvorfor det er svakere fødselsrekkefølgeeffekter blant norskfødte med innvandrerforeldre enn blant majoriteten: Barnehagehypotesen og innvandrerdriv-hypotesen. Norskfødte med innvandrerforeldre starter senere i barnehage enn majoriteten, noe som kan påvirke fødselsrekkefølgeeffekten. Tidligerefødte kan starte i barnehage ved senere alder enn sine senerefødte søsken grunnet søskenmoderasjon og andre forhold.
Som en konsekvens kan de ha dårligere forutsetninger for å lære seg (norsk) språk. Dette kan medføre at fødselsrekkefølgeeffektene blant norskfødte med innvandrerforeldre er svakere enn hos majoriteten. Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere ambisjonsnivå sammenlignet med majoriteten når man tar utgangspunkt i allerede oppnådde karakterer. Dette er betegnet som et innvandrerdriv. Også dette kan påvirke fødselsrekkefølgeeffekten, og da særlig i utvalg to: Antall år utdannelse ved 25 års alder. Dersom norskfødte med innvandrerforeldre oftere velger høyere utdanning, uavhengig av fødselsrekkefølge, kan det medføre at forskjellene i antall år utdannelse mellom søsken er mindre enn blant majoriteten.