Sitat
Annette L. Hammersgård (2013) Fullføring av og karakterer i videregående skole blant elever med én utenlandsfødt forelder. Masteroppgave, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo.
Sammendrag
I denne oppgaven undersøker jeg betydningen av det å ha én utenlandsfødt og én norskfødt forelder på to forskjellige utdanningsutfall. Utdanningsutfallene som undersøkes er fullføring av videregående skole, og karakterer blant de som har fullført allmennfaglig linje. Gjennom deltakelse på DISCRIM-prosjektet ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO har jeg fått tilgang til registerdata fra SSB om alle personer født i Norge mellom 1981 og 1991, og skoleutfallene er målt mellom 2000 og 2012.
Elevene med blandet landbakgrunn blir sammenlignet med elever med to norskfødte foreldre (majoriteten) og elever med to innvandrerforeldre (etterkommere), både med tanke på utfallsvariablene og relevante forklaringsvariabler som sosial bakgrunn, landbakgrunn og familietype. Jeg sammenligner også elever med en utenlandsfødt mor, med elever med en utenlandsfødt far. Jeg forventet å finne at de med én utenlandsfødt forelder har lavere fullføring og dårligere karakterer enn elevene med to norskfødte foreldre, men høyere fullføring og bedre karakterer enn elevene med to utenlandsfødte foreldre. Jeg forventet videre at utfallene til dels avhenger av landbakgrunn, sosial bakgrunn og det å bo med en enslig forelder. Ulike teorier om betydningen av sosial bakgrunn for utdanning som drøftes er verditeori, sosial posisjonsteori, relativ risikoaversjon og kulturell kapital. Sosial kapital er en teori som vil kunne belyse mekanismene rundt det å ha en enslig forelder, og det å ha innvandrerbakgrunn.
Analysene som utføres er lineær regresjon, både på karakterer og fullføring av videregående skole. I de deskriptive analysene fant jeg at det er forskjeller i skoleutfall mellom gruppene med en utenlandsfødt mor, en utenlandsfødt far, etterkommere og majoriteten, som i stor grad er i tråd med mine forventninger. I de første analysene finner jeg at etterkommerne kommer best ut med tanke på fullføring, da sosial bakgrunn og familietype inkluderes i analysene, mens elevene med en utenlandsfødt forelder har lavest fullføringsgrad. Guttene med en utenlandsfødt far har derimot ikke lavere fullføring enn majoriteten når mål på foreldrenes inntekt inkluderes i disse første fullføringsanalysene.
Karakteranalysene viser at elevene med en utenlandsfødt mor og elevene med en utenlandsfødt far har lavere karakterer enn majoriteten, men at etterkommerne har det laveste karaktersnittet. I de siste analysene trekker jeg inn landbakgrunn, og kontrollerer fortsatt for familietype og sosial bakgrunn. Analyseresultatene i de siste kapitlene danner et sammensatt bilde, der ulike effekter gjør seg gjeldende for ulike undergrupper. Likevel kan jeg peke på enkelte hovedtrekk. Jeg finner at jenter med en mor fra Filippinene, Polen og Thailand presterer på nivå med eller bedre enn majoritetsjenter når det gjelder begge utfallsvariablene. Guttene med en utenlandsfødt mor har derimot en av de laveste forventede fullføringsgradene i analysen, men har karakterer på nivå med majoriteten. Elevene med en utenlandsfødt far fra Chile, Marokko, Tyrkia, Pakistan eller India har lavere fullføring enn elevene med en utenlandsfødt mor. Derimot skiller jenter med far fra Tyrkia seg ut ved å ha høyere forventet fullføringsgrad enn majoriteten.
Et av de viktigste funnene i fullføringsanalysene er at det er den norske forelderens utdanning som har sterkest betydning for forventet fullføring for elever med blandet landbakgrunn. Jeg finner også en effekt av å bo med enslig forelder, men ikke så sterk som jeg hadde forventet. I karakteranalysene finner jeg færre signifikante effekter av sosial bakgrunn og familietype. Det er bare elevene med en utenlandsfødt mor som opplever en negativ effekt av å bo med enslig forelder på karakterer i disse analysene.