Sitat
Krisztina Gyüere (2015) En analyse av overkvalifisering i arbeidsmarkedet blant etterkommere av innvandrere. Masteroppgave, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi , Universitet i Oslo.
Sammendrag
I denne oppgaven undersøker jeg overkvalifisering blant etterkommere av innvandrere med minst ett års høyskole- eller universitetsutdanning. Jeg definerer individer som overkvalifisert dersom de har høyere utdanning, men er ansatt i yrker som krever utdanning på et lavere nivå. Overkvalifisering blant innvandrere foreligger det relativt mye forskning om, men vi vet ingenting om i hvilken grad etterkommere av innvandrere er overkvalifisert i det norske arbeidsmar-kedet.
I den senere tid har stadig flere etterkommere av innvandrere fullført høyere utdanning og har etablert seg på arbeidsmarkedet, og det muliggjør analyse av overkvalifisering i denne gruppen. Formålet med oppgaven er å undersøke om etterkommere av innvandrere har lik sannsynlighet for å være overkvalifisert som nordmenn ett og tre år etter uteksaminering, og vil drøfte årsaker til eventuelle forskjeller.
Dette spørsmålet er det knyttet spesiell interesse til fordi det kan være en indikasjon på om etterkommere av innvandrere er integrert i arbeidslivet på lik linje med nordmenn. I analysene benytter jeg registerdata som jeg har fått tilgang til gjennom forskningsprosjektet DISCRIM: Measuring and Explaining Discrimination in the Labour Market ved Universitetet i Oslo. Jeg analyserer to ulike utvalg. Det ene består av etterkommere av innvandrere som ble uteksaminert i perioden 2005–2009. Det andre utvalget består av etterkommere av innvandrere som ble uteksaminert i perioden 2003–2007. Begge utvalg sammenlignes med et 10 prosents tilfeldig utvalg av nordmenn som ble uteksaminert i samme periode. I
det første utvalget analyserer jeg overkvalifisering ett år etter uteksaminering, i det andre utvalget måler jeg overkvalifisering tre år etter uteksaminering, dvs. i perioden 2006–2010. Analysene utføres ved hjelp av lineær regresjon med en dikotom avhengig variabel. I fem regresjonsmodeller undersøker jeg hvordan individuelle, utdannings-, familie- og jobbrelaterte variabler kan bidra til å forklare potensielle forskjeller i sannsynligheten for overkvalifisering mellom nordmenn og etterkommere av innvandrere. For å skille betydningen av landbakgrunn fra kjønn rapporterer jeg resultatene separat for kvinner og menn.
Resultatene ett år etter uteksaminering viser at mannlige etterkommere av innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika og Europa utenom EU/EØS-land har økt sannsynlighet for å være overkvalifisert sammenlignet med norske menn med samme utdanning (utdanningsnivå, fagfelt etc.). For kvinnelige etterkommere med samme landbakgrunn har jeg ikke funnet signifikante forskjeller i overkvalifiseringssannsynlighet sammenlignet med referansegruppen. Resultatene tre år etter uteksaminering tyder derimot på at kvinnelige etterkommere av innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika og Europa utenom EU/EØS-land har større sannsynlighet for å være overkvalifisert enn norske kvinner med samme utdanning. Mannlige etterkommere med samme landbakgrunn har lik sannsynlighet for å ha en jobb de er overkvalifisert for som referansegruppen tre år etter uteksamine-ring.
Jeg har ikke funnet signifikante forskjeller mellom etterkommere av innvandrere med bakgrunn fra EU, EØS og Nord-Amerika og nordmenn når det gjelder sannsynligheten for å være overkvalifisert på de to måletidspunktene.