English version of this page

Intergenerasjonell mobilitet og inkludering i arbeidsmarkedet

Norge og de andre nordiske landene har vært blant de sosialt mest mobile landene i verden. Tidligere forskning på generelle trender i intergenerasjonell mobilitet i Norge og i de andre nordiske landene har likevel gitt noe blandete resultater. Nyere norsk empiri kan tyde på at mobilitet mellom generasjoner har kommet under press, særlig i bunnen av den sosioøkonomiske klassefordelingen.

Om prosjektet

Hovedoppgavene for dette prosjektet være å øke kunnskapene om årsakene til intergenerasjonell mobilitet, å beskrive den senere tids endringer i mobilitet og årsakene til denne, og til å vurdere hvilken betydning politikkutforming og institusjoner har for å skape like muligheter.

Mer spesifikt vil vi ta opp følgende spørsmål:

Fører utviklingen i tilbud og etterspørsel av arbeidskraft med forskjellig kvalifikasjonsnivå til klassemessige skjevheter i sysselsettingsmulighetene?
Kan endring i sysselsettingsmulighetene kompenseres tilstrekkelig med å kvalifisere folk til bedre jobber, eller må vi også bedre tilgangen av jobber med lave kvalifikasjonskrav?
Hvordan påvirker økt ulikhet i fordelingene av inntekt og formue mobilitet mellom generasjoner?
Hvilken betydning har investeringer i humankapital for intergenerasjonell mobilitet, og hvordan har endringer i tilgang til barnehageplasser og utdanningsmuligheter for de yngre generasjonene påvirket den økonomiske mobiliteten?
I hvilken grad er mobilitet mellom generasjonene begrenset av genetisk og sosial arv?
Hvordan bør familiebakgrunn måles med tanke på best mulig sammenlignbarhet i tid og rom?

Prosjektet vil bygge på data fra administrative befolkningsregistre fra Norge som gjør det mulig å kople sammen og studere utdanningsrelaterte og/eller økonomiske utfall for opptil tre generasjoner. Prosjektet har også et komparativt element gjennom tett forskningssamarbeid med svenske forskere som jobber med liknende data.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd med NOK 12.936.000.

Samarbeid

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning er prosjekteiere og deltakere derfra omfatter Knut Røed (prosjektleder), Simen Markussen, Bernt Bratsberg, Ole Røgeberg og Elisabeth Fevang.

Universitetet i Oslo deltar som samarbeidspartner. Fra gruppen for Forskning om sosial ulikhet og populasjonsdynamikk (SIPD) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO deltar Gunn Birkelund, Arne Mastekaasa, Solveig Topstad Borgen, Adrian Farner Rogne og Torkild Hovde Lyngstad.

De internasjonale partnerne er David Autor (Massachusetts Institute of Technology), Anna Salomons (University of Utrecht) og Martin Nybom (IFAU, Uppsala).

Varighet

Januar 2020 - desember 2025

Borgen, Solveig Topstad; Borgen, Nicolai Topstad & Zachrisson, Henrik Daae (2024). Ethnic minorities in disadvantaged neighborhoods: Differential effects on educational outcomes. SocArXiv. doi: 10.31235/osf.io/y6krf.
Borgen, Solveig Topstad & Hermansen, Are Skeie (2023). Horizontal Advantage: Choice of Postsecondary Field of Study Among Children of Immigrants. Demography. ISSN 0070-3370. 60(4), s. 1031–1058. doi: 10.1215/00703370-10823537. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Educational expansion has raised the influence of sorting across postsecondary educational fields on children's future life chances. Yet, little is known about horizontal ethnic stratification in the choice of field of study among children of immigrant parents, whose parents often have moderate absolute levels of education relative to native-born parents but tend to be positively selected on education relative to nonmigrants in the origin country. Using rich administrative data from Norway, we study the educational careers of immigrant descendants relative to the careers of children of native-born parents. Our results show that children of immigrants from non-European countries have a higher likelihood of entering higher education and enrolling in high-paying fields of study compared with children of natives, despite having poorer school grades and disadvantaged family backgrounds. However, immigrant parents' positive selectivity provides limited insight into why children of immigrants exhibit high ambitions later in their postsecondary educational careers. These findings document a persistent pattern of horizontal ethnic advantage in postsecondary education in which ambitious children of immigrants are more likely to enter into more prestigious and economically rewarding fields of study than their fellow students with native-born parents.
Markussen, Simen & Røed, Knut (2023). The rising influence of family background on early school performance. Economics of Education Review. ISSN 0272-7757. 97. doi: 10.1016/j.econedurev.2023.102491.
Brini, Elisa; Borgen, Solveig Topstad & Borgen, Nicolai T. (2023). Avoiding the eyeballing fallacy: Visualizing statistical differences between estimates using the pheatplot command. SocArXiv. doi: 10.31235/osf.io/fghcd.
Van Hootegem, Arno; Røgeberg, Ole Jørgen; Bratsberg, Bernt Magne & Lyngstad, Torkild Hovde (2023). Correlation between cognitive ability and educational attainment weakens over birth cohorts. Scientific Reports. ISSN 2045-2322. 13(1). doi: 10.1038/s41598-023-44605-6. Fulltekst i vitenarkiv
Bratsberg, Bernt Magne & Røgeberg, Ole (2023). Stability and change in male fertility patterns by cognitive ability across 32 birth cohorts. Biology Letters. ISSN 1744-9561. 19(6). doi: 10.1098/rsbl.2023.0172.
Bratsberg, Bernt Magne; Markussen, Simen; Raaum, Oddbjørn; Røed, Knut & Røgeberg, Ole (2022). Trends in Assortative Mating and Offspring Outcomes. Economic Journal. ISSN 0013-0133. 133(651), s. 928–950. doi: 10.1093/ej/ueac071. Vis sammendrag
We study assortative mating of Norwegian parents over five decades and its consequences for offspring outcomes. Parents are characterized by the earnings decile of their parents (the offspring’s grandparents) as an indicator of social class. While assortative mating has remained stable across decades, parenthood has become more skewed toward the higher classes. Examining the influence on offspring education and employment, we find that the marginal effect of one parent’s class is smaller the higher is the class of the other. Overall, mating trends have contributed to slight improvements in average education and employment and reduced inequality in the offspring generation
Markussen, Simen & Røed, Knut (2022). Inntektsulikhet og intergenerasjonell mobilitet. I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunn : bind 2. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205572300. s. 382–406.
Mastekaasa, Arne & Birkelund, Gunn Elisabeth (2022). The intergenerational transmission of social advantage and disadvantage: comprehensive evidence on the association of parents’ and children’s educational attainments, class, earnings, and status. European Societies. ISSN 1461-6696. doi: 10.1080/14616696.2022.2059542. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In recent years, multidimensional conceptualizations of social origin have become increasingsly common in social stratification research. We provide evidence on the associations between four origin measures, parents’ class, status, earnings and education on the one hand and the corresponding offspring measures on the other. We also extend previous research on differences in origin effects at different levels of the children’s educational attainment and compare the predictive power of the social origin measures with regard to children’s top and bottom attainments on all outcome variables. We use Norwegian administrative data for nearly 500,000 individuals born between 1961 and 1970. The analyses show that parents’ education is a much stronger predictor for all outcomes than are their social class and status positions – both taken separately and together. Parental education also outperforms parents’ earnings, except when the offspring variable is also earnings. Thus, parents’ premarket characteristics seem to be more important than their labour market achievements for their children’s outcomes. A second major finding is that the predictive power of social origins is often quite similar for advantaged and disadvantaged outcomes. However, bottom earnings are much less strongly associated with social origins than are top earnings.

Se alle arbeider i Cristin

Røed, Knut (2023). Medikalisering av ungdom som årsak til uføretrygd.
Røed, Knut (2023). Overutdanning og sosial mobilitet.
Røed, Knut (2023). A reexamination of the effects of maternity leave benefits on long-run outcomes of children.
Røed, Knut (2023). Familiebakgrunn og levekårsutfall for kvinner og menn i Norge.
Røed, Knut (2023). Hva har skjedd med den sosiale mobiliteten i Norge?
Borgen, Solveig Topstad (2023). Ethnic minorities in disadvantaged neighborhoods: Differential effects on educational outcomes.
Borgen, Solveig Topstad; Borgen, Nicolai T. & Zachrisson, Henrik Daae (2023). Ethnic minorities in disadvantaged neighborhoods: Differential effects on educational outcomes.
Brini, Elisa; Borgen, Solveig Topstad & Borgen, Nicolai T. (2023). PHEATPLOT: Stata module to visualize p-values.
Borgen, Solveig Topstad (2023). Ethnic minorities in disadvantaged neighborhoods: Differential effects on educational outcomes.
Rogne, Adrian Farner & Frisli, Siri (2023). Educational expansion reforms and intergenerational educational mobility in Norway. SocArXiv. doi: 10.31235/osf.io/athxq.
Markussen, Simen & Røed, Knut (2022). Økende betydning av familiebakgrunn for barns skoleprestasjoner?
Fevang, Elisabeth (2022). Gråsoner i arbeidsmarkedet og størrelsen på arbeidskraftsreserven.
Fevang, Elisabeth (2022). Gråsoner i arbeidsmarkedet og størrelsen på arbeidskraftsreserven.
Bratsberg, Bernt Magne (2022). Male Fertility: Facts, Distribution and Drivers of Inequality.
Bratsberg, Bernt Magne (2022). Refugee Economic and Political Integration: Lessons from Norway.
Markussen, Simen (2022). Kan inkludering lønne seg?
Røed, Knut (2022). The rising influence of family background on early school performance.
Røed, Knut (2022). A reexamination of the effects of maternity leave benefits on long-run outcomes of children.
Borgen, Solveig Topstad (2022). Reaching Higher? Horizontal Stratification in the Educational Careers of Immigrant Descendants.
Borgen, Solveig Topstad & Hermansen, Are Skeie (2022). Reaching Higher? Horizontal Stratification in the Educational Careers of Immigrant Descendants.

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 11. mai 2020 11:27 - Sist endret 14. mai 2024 10:05

Kontakt

Gunn Elisabeth Birkelund

Arne Mastekaasa

Solveig Topstad Borgen

Torkild Hovde Lyngstad

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere