Mål
Et sentralt mål er å legge et nytt grunnlag for utvikling av effektive, forebyggende og helsefremmende tiltak. En viktig del av dette arbeidet er med norske kommuner for å teste ulike tiltak i lokalsamfunnet, slik at vi kan fremme god helse og livskvalitet der folk bor.
Vi jobber med å fremskaffe kunnskap om tre sentrale og overordnede spørsmål:
- Hvilke prosesser hindrer og fremmer psykisk helse, rusbruk og livskvalitet?
- Hvordan oppstår sosiale og geografiske ulikheter i psykisk helse, rusbruk og livskvalitet?
- Hvordan kan vi utvikle, tilpasse og evaluere effektive intervensjoner for å fremme god psykisk helse og livskvalitet i kommunene?
For å svare på disse spørsmålene undersøker vi sykdomsforebyggende og helsefremmende faktorer på en rekke nivåer som genetisk risiko, nevrokognitiv utvikling, det psykososiale miljøet og den sosiokulturelle og politiske konteksten.
Underprosjekt 4: Narkotikapolitisk reform
Rusmiddelmisbruk har store konsekvenser for menneskers helse og livskvalitet. I denne forskningsgruppen undersøker vi de sosiale og politiske faktorene som påvirker rusbruk og mental helse, og belyser den største reformen narkotikapolitikken står foran siden etableringsfasen på 1960-tallet: Rusreform – fra straff til hjelp.
Regjeringens foreslåtte rusreform vil flytte samfunnets ansvar for bruk og besittelse av illegale rusmidler fra justissektoren til helsetjenesten. Dermed vil rusproblematikken først og fremst ses på som en helseutfordring, og ikke et straffepolitisk anliggende.
Forskningsspørsmål
-
Hvilke politiske prosesser har ledet frem til reformen?
- Hvordan har det strafferettsbaserte narkotikapolitiske systemet faktisk virket?
- Hva er de ulike bruksformene for legale og illegale rusmidler?
- Hvordan har politi og rettsapparat så langt sanksjonert bruk og besittelse av illegale stoffer?
Slik jobber vi
For å undersøke disse spørsmålene vil vi bruke en rekke ulike framgangsmåter:
- Dokumentanalyse av sentrale offentlige utredninger (NOU’er) og høringsuttalelser.
- Intervjuer med nøkkelpersoner i den politiske prosessen.
- Ulike surveys og registerdata, blant annet et populasjonsbasert datasett med et longitudinelt design.
- En rekke studier basert på kvalitative intervjuer og etnografisk feltarbeid.
Finansiering
Senteret finansieres ved hjelp av miljøstøtte fra Norges Forskningsråds BEDREHELSE-program i kombinasjon med egenbidrag fra partnerne. Totalbevilgningen fra Norges Forskningsråd er på NOK 499 994 000.
Samarbeid
PROMENTA er forankret ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO) i partnerskap med Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO, Universitetets senter for informasjonsteknologi, UiO, Folkehelseinstituttet, WHOs norske nettverk Sunne kommuner, OsloMet, Universitetet i Leiden (Nederland) og Virginia Commonwealth University (USA). En rekke nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere er tilknyttet senteret.