Sitat
Samina Carina Ishaq (2015) «Hva skal jeg bli når jeg blir stor?» Prosjekt utdanning, rollemodeller og sosiale nettverk. En kvalitativ studie fra Groruddalen. Masteroppgave, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo.
Sammendrag
Denne masteroppgaven skrives i tilknytning til SEGREGATION- prosjektet ledet av Gunn Elisabeth Birkelund. Formålet med masteroppgaven er å undersøke framtidsplaner (aspirasjoner) og motivasjon (driv) blant tiendeklasse-ungdommer med og uten innvandrerforeldre, i Groruddalen. Valgene en tar allerede i tiende klasse legger føringer for utdanningsforløpet, noe som videre påvirker andre faktorer i fremtiden (familieetablering, arbeid, økonomisk inntjening og selvrealisering). Deretter undersøker jeg i hvilken grad familie og jevnaldrende påvirker fremtidsplanene.
Dette er en kvalitativ masteroppgave, der metoden er fokusgruppeintervju. Fokusgrupper er gruppediskusjoner hvor formålet er å bringe frem deltakernes synspunkter, oppfatninger, følelser og holdninger. På den måten får man avdekket deltakernes holdninger og refleksjoner om et bestemt tema, med andre ord spontane uttrykk og gruppedynamikk. Det er en gruppemoderator som bringer fram temaene, men som ikke har en aktiv rolle i selve diskusjonen. Temaene for fokusgruppeintervjuene var framtidsplaner, rollemodeller og sosiale nettverk. Fokusgruppene ble rekruttert gjennom Røde Kors ressurssenter, facebook og gjennom andre nøkkelpersoner i Groruddalen. Alle deltakerne var fra forskjellige steder i Groruddalen, og dette var for å gjenspeile heterogenitet samt homogenitet i utvalget. Det var totalt fire fokusgrupper og totalt 19 deltakere i prosjektet.
Hovedfunnene er at ungdommene har høye aspirasjoner hvilket vil si at de ønsker å starte på prestisjefylte utdanninger, ønsker seg godt betalte jobber, etablere sin egen familie og ønsker å akkumulere materielle gevinster. Ungdommene oppfatter at familien legger tydelige premisser for deres framtidsplaner, der det forventes at de tar høyere utdannelse. Som følge av sterkt familiedriv blir ungdommene motivert til å prestere godt på skolen og satse høyt- derav høye ambisjoner. Det synes klart at det foreligger en form for ”takknemlighetsgjeld”, hvilket innebærer: foreldrene har ”ofret” seg for at barna skal få et bedre liv (mange emigrerte til Norge i håp om å få et bedre liv) og flere muligheter enn de selv hadde. Dette blir ungdommene eksponert for gjennom primærsosialiseringen, hvor foreldrene bruker ulike strategier for å overbevise barna sine til å følge deres ønsker. Denne takknemlighetsgjelden er noe ungdommene gledelig vil nedbetale, ved å bli noe ”stort”, samt akkumulere materielle goder. Samtidig pekes det på at det er viktig for både ungdommene og foreldrene at de blir selvstendige.
Jevnaldrende (venner) derimot står for sekundærsosialiseringen og er viktige støttespillere for ungdommene. Venner hjelper hverandre gjennom skolegangen. Det foreligger gjensidig respekt i forhold til hverandres fremtidsplaner, eller snarere ”blind støtte”. Gode venner hjelper hverandre med å sette ut planene i praksis. I tråd med dette foreligger det kompromisser i relasjonene, der venner hjelper hverandre uten å stille spørsmålstegn ved hverandres fremtidsplaner og vice versa. Med andre ord blir ”blind” respekt og støtte ansett som viktige komponenter blant jevnaldrende. Samtidig er det viktig for ungdommene at deres venner er ambisiøse og flinke på skolen, og de tar sterkt avstand fra ”dårlige venner” som drikker, røyker sigaretter eller nedprioriterer skolen. En forklaring på dette kan være frykten for å bli negativt influert av andre jevnaldrende eller miste fokus på skolen, de fleste ønsker i stedet å bli identifisert med referansegrupper som ”de flinke og ambisiøse”. Dersom ungdommene skulle velge den ”gale veien” vil de blir sanksjonert av foreldrene, noe flere frykter. I tillegg forekommer det konkurranse blant jevnaldrende, som både har en motiverende og demotiverende effekt. Konkurranseformen har tre tilnærminger, der ungdommene konkurrerer med seg selv, med andre jevnaldrende samt bruker konkurranse som en motivasjonsfaktor.
Kort oppsummert foreligger det sterkt driv blant disse ungdommene, som alle sammen har høye ambisjoner om å ”bli noe stort”. Ungdommene er determinerte på å realisere fremtidsplanene og utdanning er høyt prioritert hos de fleste. Eller som noen av deltakerne uttrykte og sammenfatter mange av ungdommenes referanser: ”grip drømmene med en jernhånd”, ”fremtiden er usikker, men jeg er sikker” og ”løp etter drømmene dine”.