Sitat
Ronja Marte Andresen (2014) Valgfrihetens segregering? En kvantitativ studie av endringer av opptaksordninger, skolesegregering og fullføring på studiespesialiserende linje i Oslo i 2001-2012. Masteroppgave, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo.
Sammendrag
Denne oppgaven svarer på en todelt problemstilling. For det første ønsker jeg å undersøke hvordan endringene av opptaksordning til videregående skole i 2004 og 2008 har påvirket elevsammensetningen på studiespesialiserende linjer i Oslo. For det andre ønsker jeg å se på hvordan den etniske elevsammensetningen på skolen påvirker elevenes sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Hvilken opptaksordning som skal være gjeldende ved inntak til videregående skole, har vært et stort politisk spørsmål i Oslo. På grunn av steile fronter i Oslobyrådet mellom dem som ønsker fritt skolevalg og dem som ønsker alternative ordninger, har opptaksordningen blitt endret hele sju ganger siden 1982. Fritt skolevalg er en opptaksordning som gjør at alle kan søke fritt på alle skolene i Oslo og elevene rangeres etter karakterer ved oversøkning til skolen. Den politiske fløyen som ønsker en alternativ opptaksordning til fritt skolevalg begrunner dette blant annet i ønsket om en mer heterogen elevsammensetning på skolene.
I 2004, med virkning fra 2005, ble det som en motreaksjon til fritt skolevalg innført en ny opptaksordning. Her skulle halvparten av elevene komme inn basert på regionsopptak og halvparten komme inn på rent karakteropptak. I 2008 ble det imidlertid igjen endret tilbake til fritt skolevalg i Oslo. Har de ulike opptaksordningene hatt betydning for elevsammensetningen, spesielt graden av etnisk segregering, i Osloskolen? I så fall hvordan? Frykten for hvilke problemer økt etnisk segregering kan ha for elevenes prestasjoner og frafallssannsynlighet har vært diskutert både politisk og gjennom media de siste årene. Språkproblemer, dårlig læringsmiljø og lærerflukt er bare noen av problemene som blir fremhevet. Jeg ønsker å se på hvilken betydning etnisk skolesegregering faktisk har å si på skoleprestasjoner, her målt med sannsynligheten for å fullføre videregående skole. Oppgaven benytter registerdata fra prosjektet Measuring and Explaining Discrimination in the Labour Market: New Understandings and Political Solutions (DISCRIM) ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Datasettet består av alle elever som har startet på studiespesialiserende linjer i Oslo mellom 2001 og 2012. I første analysedel undersøkte jeg segregering både mellom skolene og innad på skolene over tid, med hovedvekt på etnisk skolesegregering og fordelingen av elever med ti prosent lavest karakterer fra ungdomsskolen.
Her bruker jeg Index of Dissimilarity for å måle segregering mellom skolene, og analyse av endring i segregering over tid innad på skolene. Jeg fant ingen systematiske endringer mellom skoler på noen av de nevnte segregeringsmålene knyttet til opptaksordningsendringene. Innad på skolene fant jeg heller ingen endringer sammenfallende med innføring av ny opptaksordning med tanke på etnisk segregering. På et fåtall av skolene fant jeg små, men signifikante endringer av andelen med lave karakterer i perioden 2005-2007, men hovedbildet var også her ingen systematiske tendenser. I analysen av sammenhengen mellom etnisk skolesegregering og sannsynligheten for fullføring brukte jeg en flernivåanalyse med skolefasteffekt, som innebærer at jeg sammenlignet ulike årskull innad på skolene. Dette har jeg gjort i et forsøk på å kontrollere for seleksjonseffektene, hvordan elevene blir sortert inn på skolene.
Målet med dette er å kunne si noe om konteksteffektene, altså hvordan elevene påvirker hverandre blant annet gjennom sosial interaksjon. Dette er etablert som den beste metoden for å måle såkalt peer effects. Jeg fant en svak negativ effekt av økende minoritetsandel på sannsynligheten for å fullføre, men ved kontroll for elevenes sosiale bakgrunn og deres avgangskarakterer fra ungdomsskolen endret denne seg til å være svakt positiv. Kontroll for andre kjennetegn ved elevmassen, som andelen majoriteter med høyt utdannede foreldre og andel majoriteter med lav inntekt, hadde lite å si for modelltilpasningen.
Ved å kjøre samspill med ulike analyser for majoritetselever, innvandrerelever og etterkommerelever fant jeg at majoritetselevene hadde en svak positiv effekt av økt andel minoriteter, mens innvandrerelever hadde en klart høyere positiv effekt. Etterkommere på skolekull med over 30 prosent minoriteter hadde relativt lik sannsynlighet for å fullføre som innvandrere på kull med lik andel, mens etterkommere på skoler med under 30 prosent minoriteter hadde en oppsiktsvekkende høy sannsynlighet for å fullføre. En forklaring er at etterkommerelever på skolekull med under 30 prosent minoriteter kan være en spesielt selektert gruppe med tanke på fullføring.