Sykdomsprestisje og uformell prioritering (avsluttet)

Om prosjektet

Tidligere studier viser at sykdommer rangeres etter prestisje innen medisinsk kultur. Mens disse studiene altså viser at det finnes en slik rangering, vil det nye prosjektet søke å avdekke hvordan disse hierarkiene av prestisje oppstår, vedlikeholdes og endres, og hvordan de påvirker prioriteringene som gjøres innen helsevesenet.

Teoretisk og metodisk er dette et bredt anlagt prosjekt, der det deltar forskere med bakgrunn fra kulturhistorie og helsefag i tillegg til sosiologi. Vi planlegger å bruke både deltakende observasjon og tekstanalyser, men er i det hele åpne når det gjelder valg av metoder, også kvantitative.

Bakgrunn

Begrepet sykdomsprestisje brukes for å få fram at det hefter seg ladninger til diagnostiske kategorier. Alle som arbeider i helsevesenet kjenner til disse ladningene, selv om de sjelden snakkes om direkte, og aldri snakkes om i offisielle sammenhenger. Prosjektet søker altså å finne mer ut om hvordan disse ladningene kommer til og spres.

Prestisje betyr mye av det samme som anseelse, ry og ære. Noe eller noen går for å være finere eller bedre enn noe annet eller andre. Prestisje beror bare på kulturelle fellesoppfatninger, på enighet. Det finnes ingen håndfast målestokk, slik det er med rikdom. Nettopp fordi prestisjen er så lite håndfast og dessuten sjelden snakkes om direkte, kan den komme til å bety noe for hvordan tid, arbeid og utstyr og annen innsats fordeles mellom sykdommer. Slik uformell prioritering er som sagt også noe av det prosjektet tar for seg.

Teori og metode

Prosjektet er preget av stor bredde i teoretisk og metodisk tilnærming. Når det gjelder metoder, er planen å basere seg på to tilnærminger:

Deltakende observasjon i nevrologiske og nevrokirurgiske sykehusavdelinger og
Tekstanalyse fra skriftlig materiale produsert i og utenfor sykehus.

De to tilnærmingene vil belyse ulike aspekter ved helsepersonells forståelsesverden. Men prosjektet er også åpne for andre metoder.

Det er organisert som et samarbeid mellom forskere ved Avdeling for samfunnsfag ved HiO, Avdeling for helsefag ved UiO og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO. Blant deltakerne er også masterstudenter fra disse tre enhetene. I tillegg er det et omfattende samarbeid med norske og utenlandske forskere ved andre universiteter.

Samarbeid

Forskningsprogram

Bevilgningen til prosjektet er NOK 4 654 000.

Helse- og omsorgstjenester (HELSEOMSORG)
Forskningsrådet

Varighet

1. juli 2011 - 31. desember 2017

Haldar, Marit; Engebretsen, Eivind & Album, Dag (2016). Legitimating the illegitimate: How doctors manage their knowledge of the prestige of diseases. Health. ISSN 1363-4593. 20(6), s. 559–577. doi: 10.1177/1363459315596798.
Grue, Jan; Johannessen, Lars Emil Fagernes & Rasmussen, Erik Fossan (2015). Prestige rankings of chronic diseases and disabilities. A survey among professionals in the disability field. Social Science and Medicine. ISSN 0277-9536. 124, s. 180–186. doi: 10.1016/j.socscimed.2014.11.044.
Johannessen, Lars Emil Fagernes & Album, Dag (2015). Utenfor kroppen: Kulturanalytiske studier av sykdom. I Larsen, Håkon (Red.), Kultursosiologisk forskning. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02499-8. s. 143–156. Vis sammendrag
Begrepet sykdom fikk tidlig en fremtredende plass i sosiologien. Det skjedde da Talcott Parsons (1951) innførte «sykerollen» som sitt fremste empiriske eksempel på en funksjonell ordning i hovedverket The Social System. Med det gjorde han også medisinsk sosiologi, inkludert sykdomssosiologi, til en viktig gren av faget. Mens Parsons var mest opptatt av sykerollens samfunnsfunksjoner, har andre forskere i den grenen av sosiologien som kalles medisinsk sosiologi eller sosiologi om helse og sykdom, interessert seg for hvordan syke mennesker forstår tilstanden de er i, og hvordan de ter seg med den. På engelsk kalles lekfolks sykdomsforståelse for «illness». Her har kulturanalyse hatt stor plass. Det som derimot bare såvidt er i ferd med å skje, er å betrakte medisinens sykdomsforståelse, «disease», i slike perspektiv. Bevegelsen fra en essensialistisk til en konstruksjonistisk forståelse av «disease» er bakgrunnen for denne artikkelen, hvor vi skal diskutere noen trekk ved medisinsk tenkning kulturanalytisk. Vi skal konsentrere oss om sykdomsoppfatninger, især de verdiladninger som uformell medisinsk kultur knytter til sykdommer og diagnoser. Artikkelen begynner med en diskusjon av ulike sykdomsforståelser i sosiologien, samt forskningen knyttet til disse. Herunder vil vi også diskutere den fremvoksende diagnosesosiologien, som utgjør et særlig interessant utgangspunkt for kulturanalytisk forskning på «disease». Deretter følger artikkelens hoveddel, om forskningen på sykdomsprestisje, som representerer en videreutvikling av det diagnosesosiologiske perspektivet. Her vil vi først presentere begrepet sykdomsprestisje og dets opprinnelse. Deretter vil vi gi en lengre presentasjon av sykdomsfortellinger i medisinsk kultur, før vi til slutt diskuterer sykdomsprestisjens virkning.
Johannessen, Lars Emil Fagernes (2014). The narrative (re)production of prestige: How neurosurgeons teach medical students to valorise diseases. Social Science and Medicine. ISSN 0277-9536. 120, s. 85–91. doi: 10.1016/j.socscimed.2014.09.013.