Sammendrag: Sykdom er kjønnet. Både når det gjelder pasientenes kjønn og når det gjelder feminine eller maskuline konnotasjoner knyttet til sykdommer. Vi snakker om mannssykdommer og kvinnesykdommer. Hjerteinfarkt er en sykdom som oppfattes som mannesykdom uten at hele forklaringen kan knyttes til biologi eller epidemiologi. Det er kjønnsbaserte forskjeller i når i livet pasientene typisk rammes, symptomene, diagnostisering, subjektiv opplevelse og behandlingsform. Men det er like mange kvinner som menn som både rammes og dør av disse sykdommene, og det er den hyppigste dødsårsaken hos begge kjønn (Nfi.no). I tillegg har hjerteinfarkt også en spesiell kulturell posisjon. Hjertet alltid vært fylt med symbolsk mening, og hjerteinfarktet troner øverst på Dag Albums (1991) sykdomsprestisje-hierarki. Og det at sykdommen oppfattes om en mannssykdom, og ikke som en kvinnesykdom, kan også i stor grad tilskrives en kulturell prosess. Til tross for eksisterende kunnskap om utbredelse, og omfattende informasjonsarbeid, oppfattes altså hjerteinfarkt fremdeles ikke som en kvinnesykdom, eller som en kjønnsnøytral sykdom.
I denne oppgaven spør jeg om det er noe med forestillingene om kvinner eller kvinnesykdommer som ikke lar seg forene med forståelsen av hjerteinfarkt som sykdom eller med en prestisjefylt sykdom. Er kjønn en så sentral komponent i sykdomskonstruksjonen at sykdommen nærmest blir en annen når dens bærer endrer kjønn? Og hvilke implikasjoner kan dette tenkes å ha for sykdommens prestisje?
Jeg bruker hjerteinfarkt som case på sykdomskonstruksjon og -kjønning, og benytter meg av tekstanalyse. Dataene som legges til grunn for analyse er informasjonsbrosjyrer om hjerteinfarkt, både generelt rettede og noen spesifikt rettet mot kvinner, samt tekst knyttet til kampanjen Hjertelig hilsen. Dette informasjonsmaterialet anser jeg å være i skjæringspunktet mellom den medisinske diskurs og lekfolk-diskursen om hjerteinfarkt og derfor godt egnet til å legges til grunn for en analyse av hvordan hjerteinfarkt forstås. Det viktigste spørsmålet jeg stiller direkte til datamaterialet mitt er: hvilke kjønnsbaserte forskjeller i forståelsen av sykdommen hjerteinfarkt og hjerteinfarktpasienten kommer til uttrykk i offentlig informasjonsmateriell? I forlengelse av dette gjør jeg meg noen tanker om hva bevissthetskampanjene kan ses som et uttrykk for, og vurderer deres potensial til å endre vår forståelse av hjerteinfarkt.
Det teoretiske rammeverket består i hovedsak av teorier og foreliggende litteratur om hvordan kjønn og sykdom gjensidig skaper og opprettholder hverandre, samt Dag Albums prestisjeteori.
Jeg finner at hjerteinfarkt ikke oppfattes som en enhetlig sykdomsentitet. For det første er det som om to ulike varianter av hjerteinfarkt beskrives: det mannlige og det kvinnelige hjerteinfarktet. Det mannlige hjerteinfarktet fremstår som svært dramatisk og akutt, med distinkte symptomer. Til tross for alvorlighetsgraden er likevel dette en sykdom man kan bli helt frisk av ved hjelp av medisinsk behandling og egeninnsats. Det kvinnelige hjerteinfarktet er også alvorlig, men ikke like akutt, dramatisk og tydelig. Til tross for at sykdommen fremstår som mindre alvorlig i denne henseende, er det likevel ikke en sykdom man nødvendigvis kan forvente å bli helt frisk fra. Dette på sin side igjen antyder det kvinnelige hjerteinfarktet som en langvarig, nærmest kronisk, tilstand. For det andre beskrives to forskjellige hjerteinfarkt-pasienter. Den typiske hjerteinfarktpasienten i datamaterialet mitt er mann. Og mer spesifikt: en yrkesaktiv mann som rammes av hjerteinfarkt på grunn av ytre press i form av et kompetitivt arbeidsliv. Den kvinnelige hjerteinfarktpasienten fremstår som et avvik, men det blir samtidig skissert en typisk kvinnelig hjerteinfarktpasient. Hun er en eldre kvinne, gjerne med psykisk både årsaksbilde, symptomer og konsekvenser av sykdommen.
Videre viser jeg at beskrivelsene rettet mot menn portretterer en sykdom, og en pasient, der de fleste karakteristikker er av typen som er positivt for en sykdoms prestisje. Og motsatt, at beskrivelsene av hjerteinfarkt og infarktpasienten i materialet som var rettet mot kvinner, viser til en sykdom hvis karakteristikker vanligvis vil trekke ned en sykdoms prestisje. Ved å koble prestisjeteorien med kjønnsteori viser jeg at ikke bare forstås det kvinnelige hjerteinfarkt som annerledes enn menns, det forstås også som underordnet. Jeg argumenterer for at det er det mannlige hjerteinfarktet som er representert på toppen av prestisjehierarkiet og at hjerteinfarktet som en tenkt kvinnesykdom ville fått en langt lavere plassering.
Jeg konkluderer med at bevissthetskampanjene ikke er veldig effektive når det kommer til å endre våre oppfatninger av hjerteinfarkt som mannesykdom, og at de faktisk heller kan bidra til å skape ytterligere forskjeller. Jeg avslutter med å ta opp to punkter jeg ser som avgjørende når det kommer til hvorfor vi opplever en slik treghet i endringen av vår forståelse av hjerteinfarkt. For det første former ideologier om kjønn og sykdom som er «innbakt» i den medisinske diskursen kunnskapsproduksjonen, og blir dermed også en del av selvsagthetene som både lekfolk og deltakere i den medisinske kulturen innehar når det kommer til sykdom og kjønn. For det andre holder ikke re-artikulering. Hver dag reproduseres kjønnsrollene i menns og kvinner helse- og sykdomsatferd.