Sammendrag: Gjennom en nærlesing av en saksmappe fra sosialtjenesten undersøkes det hvordan en langtidsmottaker av sosialhjelp vurderes og fremstilles som en verdig mottaker av uførepensjon. En grunnleggende tanke for prosjektet er at det å studere tekstenes fremstillinger av brukeren kan si noe om hva som forstås som en verdig trygdemottaker innenfor den institusjonelle rammen hvor tekstene er produsert.
Ved hjelp av et teoretisk rammeverk basert på aktør-nettverksteori og Bruno Latour og Steven Woolgars bok Laboratory Life (1986), forsøker oppgaven å svare på hvordan det skapes vurderinger og fremstillinger av brukeren underveis i saksprosessen, og hvordan disse får betydning for at brukeren til slutt kan vurderes som en verdig trygdemottaker. I tråd med de teoretiske perspektivene er analysen en konkret og detaljert studie av prosessene i tekstene.
Analysen viser hvordan tekstene gjennomgående fokuserer på brukerens sykdom og helse. Som et resultat av de forhandlingsprosessene som analyseres, kan brukeren til slutt fremstilles som en person med omfattende psykiske problemer. Denne forståelsen legges til grunn, når brukeren fremmes som en kandidat for uføretrygd.
Gjennom analysen av de ulike tekstene synliggjøres medisinens viktige rolle i verdiggjøringen av sosialhjelpsmottakeren som trygdemottaker. I oppgavens diskusjonskapittel ses tekstenes fremstilling av brukeren i lys av formelle tildelingskriterier for uførepensjon. I denne diskusjonen belyses det hvordan tildelingskriteriene skaper dilemmaer i medisinske
vurderinger av diffuse helseproblemer.
Oppgaven tar også opp den stadig forsterkede koblingen mellom arbeid og samfunnsdeltakelse. Når arbeid fremmes som en forutsetning for å delta og bidra til fellesskapet, posisjoneres samtidig stønadsmottakere som ikke-deltakende. Oppgaven stiller derfor spørsmål om tekstenes fremstilling av brukeren som en arbeidsvillig, aktiv og
deltakende person kan forstås som en del av verdiggjøringsprosessen.