Sammendrag: Oppgaven utforsker uformell og ikke-vitenskapelig medisinsk kunnskap, i forbindelse med Medisinsk Uforklarte Plager og Sykdommer (MUPS). MUPS er en samlebetegnelse for tilstander legeprofesjonen ikke har noen formelt anerkjent forklaring på. Fellestrekket for tilstandene er at pasientene opplever symptomer, uten at legen finner «objektive» sykdomstegn. Oppgaven står i en medisinsk sosiologitradisjon, men er også profesjons- og kunnskapssosiologisk relevant. Den er del av et større prosjekt som forsker på helsevesenet.
Jeg har studert kollegiale og uformelle diskusjoner mellom leger, på et nettsted for norske allmennleger. Diskusjonene er tekstbaserte, og handler sentralt eller perifert om de tre MUPS-diagnosene CFS (chronic fatigue syndrome/kronisk utmattelsessyndrom), ME (myalgisk encefalopati/encefalomyelitt) og FM (fibromyalgi). Tekstene er analysert med en åpen og datadrevet tilnærming. Kunnskapsbegrepet defineres vidt, slik at det inkluderer alt folk tror, vet, og mener å vite, som de kan gjøre seg nytte av i praktisk problemløsning, og som de kan snakke sammen om på en meningsfull måte. Formålet har vært å belyse kunnskap leger har og gjør nytte av, som hverken står i pensumbøker eller vitenskapelige tidsskrift, og som ikke kan kalles forskningsbasert. Slik problematiseres den alminnelige forestillingen om at medisinsk kunnskap er ensbetydende med vitenskapelig medisinsk kunnskap.
Gjennom analysen finner jeg at legene har forestillinger og forklaringer knyttet til de formelt sett medisinsk uforklarte plagene og sykdommene. De har kjennskap til pasienttyper som fungerer som «uformelle diagnoser» (somatisører og simulanter), og de gjør bruk av hverdagsmetaforer (om bl.a. strikker, påhengsmotorer og termostatstyrte sentralvarmeanlegg), og viser til endringer på samfunnsnivå, når de forklarer hverandre MUPS-relaterte diagnoser og tilstander. De har med andre ord kunnskap om MUPS. Denne kunnskapen brukes bl.a. til å argumentere for ikke å sykemelde MUPS-pasienter. De er ofte ikke syke, slik flere av legene ser det. Videre brukes kunnskapen til å kritisere diagnosene som medisinske diagnoser, og til å kritisere spesialisthelsetjenestens og pasientforeningenes omgang med dem.
Oppgaven kan belyse flere sider ved til stadighet aktuelle debatter om norsk helse-politikk, og kan bidra til en sosiologisk informert og helhetlig forståelse av den medisinske profesjonen, og dens kunnskaper. På den måten kan den bidra med en realitetsorientert justering av forventningene og forestillingene mange av oss har til helsevesenet.