Karbonbasert energi og oljebaserte produkter som plast og bensin griper inn i våre liv på mange områder. De utgjør de materielle elementene i det geografene ser som karbonbaserte systemer. Den andre delen av de omfattende systemene utgjøres av sosiale relasjoner; mellom forbrukere, arbeidere, politikere og andre. Hvordan skal vi best forstå disse systemene, slik at vi kan endre dem og motvirke klimaendringer?
I den nyeste utgaven av Progress in Human Geography tar David Jordhus-Lier, Camilla Houeland og Tale Hammerø Ellingvåg, alle fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, til motmæle mot en annen mye lest artikkel i det høyt vurderte tidsskriftet. Den var skrevet av Håvard Haarstad og Tarje I. Wanvik fra Universitetet i Bergen.
Kritiske til "frakoblingens logikk"
Utgangspunktet for artiklene er det samme: å finne fram til en teoretisk posisjon som gjør det mulig å skrive og forske konstruktivt om energisystemer og omstilling. De to bergensgeografene advarer mot å overdrive stabiliteten i energisystemer. De tar i stedet til orde for assemblage-teorien, som de mener gir rom for å tenke mer åpent og fleksibelt om hvordan oljeutvinning, rørledninger og forbruk henger sammen – og kan kobles fra hverandre i det grønne skiftet.
UiO-geografene er kritiske til det de kaller "frakoblingens logikk". De mener en slik posisjon skaper polarisering, motstand og utenforskap som kan torpedere omstillingen. Å vektlegge frakobling, både teoretisk og i politikken, kan gjøre reaksjoner av typen «gule vester», bompengeopprør og oljeskam-debatter mer uforsonlige, hevder de.
Nigeria og Nordsjøen
I stedet tar de til orde for en historisk-materialistisk tilnærming, med vekt på Marx’ tese om fremmedgjøring. De mener en reell omstilling må ta utgangspunkt i avhengigheten og relasjonene som oljeøkonomier skaper. I artikkelen bruker de blant annet Houelands forskning på nigerianske oljearbeidere og Ellingvågs masteroppgave fra norsk sokkel til å illustrere disse koblingene. Med det mener de å få fram hvordan petroleumens bytteverdi ikke bare skaper avhengighet gjennom arbeidsrelasjoner, velferdsstaten eller uformell økonomi i Niger-deltaet, men at den også tilslører vårt forhold til naturen. Artikkelen argumenterer for viktigheten av sosiale kontrakter og solidaritet mellom forbrukere og arbeidere i kampen mot klimaendringene.
I oktober får samfunnsgeografene fra Bergen og Oslo anledning til å fortsette debatten, nå i form av en panelsamtale. Den finner sted på konferansen Beyond Oil i Bergen.