Stein Rokkan Memorial Lecture er en årlig forelesning arrangert av Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Forelesningsserien skal vise fram noen av de mest framragende sidene ved samfunnsviteren som grunnla faget sammenliknende politikk i Bergen.
Rokkan har vært en viktig del av Lars Mjøsets egen forskerkarriere. Fra Kontroverser i norsk sosiologi (1991) til artikkelen "Stein Rokkan’s Methodology of Macro-Historical Comparison" i Comparative Sociology (2015) og en presentasjon på norsk i forbindelse med 100-års jubileet for i Rokkans fødsel i år, i Nytt norsk tidsskrift (3/2021).
Forelesninga som skal gå av stabelen i Bergen den 28. oktober, vil dreie seg om Rokkans metode for makrohistoriske sammenlikninger.
- Rokkan var interessert i forskjellene mellom de politiske systemene i de 16 viktigste vesteuropeiske landene. Han utvikla metoder som verken var rent kvantitative eller reint kvalitative. Disse metodene innebærer grunnmodeller som oppsummerer de viktigste forklaringsfaktorene, og en blanding av kart og typologier som plasserer de 16 landene i forhold til utvalgte forklaringsfaktorer, sier Mjøset.
Han ønsker å vise hvordan Rokkan kom opp med treffende analyser av utviklinga i de nordiske landene fra reformasjonen og fram til etterkrigstida, ved å bruke nettopp disse metodene.
- Dessuten skal jeg snakke om noen foreløpig funn fra et prosjekt jeg for tida deltar i. Vi utvikler Rokkan-inspirerte modeller og typologier for en verdensdel som Rokkan aldri sjøl analyserte, nemlig Midt-Østen, sier Mjøset.
En kort oversikt over argumentasjonen bak forelesninga kan leses på nettsidene til Norsk senter for forskningsdata.
Samfunnsforskning i to retninger
Lars Mjøset mener samfunnsforskninga har spesialisert seg i to retninger siden Stein Rokkan døde i 1979. Samfunnsforskere blir enten gode i statistisk analyse av store datasett, eller de blir gode feltarbeidere, ifølge sosiologen.
- Rokkan gjorde en kjempeinnsats for å bygge opp datasett som norske samfunnsforskere kunne analysere statistisk. Men man har glemt at hans viktigste egne forskningsprosjekt, nemlig analysen av forskjeller mellom de vest-europeiske systemene, bygde et mye større mangfold av data enn hva man kunne finne i store datasett, sier Mjøset.
Han påpeker at Rokkan egentlig sto for et ambisiøst prosjekt om å "mikse metoder" i analysen av territorialstater som inngår i regionale systemer.
- Rokkan er aktuell fordi han tilbyr oss metoder for å overvinne det uheldige spesialiseringsmønstret som mange av dagens samfunnsforskere sliter med. I hvert fall samfunnsforskere som ønsker å analysere store enheter som territorialstater, sier Mjøset.