- Nå har vi hatt over ett år med krise på grunn av pandemien, og vi ser at arbeidsinnvandrere generelt blir hardere ramma enn norske arbeidstakere når det oppstår kriser i arbeidsmarkedet, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby i en pressemelding.
- Utvalget skal blant annet analysere hvordan store endringer i etterspørsel etter arbeidskraft, påvirker arbeidsinnvandrere. De skal også se på mulighetene og tilknytninga til arbeidslivet for de som allerede bor i Norge, sier hun.
Det offentlige utvalget blei oppnevnt i statsråd 13. august og skal summere opp eksisterende kunnskap om hvem og hvor mange som kommer til Norge for å arbeide, heter det i pressemeldinga. Noe av det utvalget skal se på er:
- Hva slags utdanning, erfaring og kompetanse arbeidsinnvandrere har, og hva de får av dette i Norge.
- Sysselsetting, inntekt og arbeidsforhold over tid.
- Grad av deltakelse i sivilsamfunn, deltakelse i frivillige organisasjoner og opplevelse av diskriminering.
Kompetent utvalg
Arnfinn H. Midtbøen har arbeida med et bredt spekter av temaer knytta til innvandring, integrasjon og etnisk ulikhet, som diskriminering i arbeidslivet, statsborgerskap, dannelsen av innvandrernisjer og hvordan det går med etterkommere av innvandrere i utdanning og arbeid.
Det er første gang han leder et offentlig utvalg.
- Dette blir veldig spennende. Arbeidsinnvandrere har, i motsetning til flyktninger og deres familier, ikke vært inkludert i integrasjonspolitikken tidligere, sier Midtbøen.
Den viktigste grunnen til at det er slik, er at arbeidsinnvandring styres etter etterspørselen i arbeidsmarkedet. Flyktninger kommer derimot til Norge som følge av deres behov for beskyttelse, og uavhengig av økonomiske konjunkturer. Ifølge sosiologen har norske myndigheter vurdert det slik at flyktningene derfor mer assistanse for å komme inn i både arbeids- og samfunnsliv.
- Samtidig veit vi at arbeidsinnvandrere ofte jobber i konjunkturutsatte bransjer og dermed rammes hardt i krisetider. Flere studier tyder dessuten på at mange grupper behersker det norske språket dårlig, opplever utnytting i arbeidsmarkedet, og deltar lite i sivilsamfunnet, sier Midtbøen.
- Det er derfor gode grunner til å vurdere om integrasjonspolitikken bør utvides til å inkludere arbeidsinnvandrere og jeg ser fram til å diskutere fordeler og ulemper ved dette med et veldig kompetent utvalg, sier han.
Utvalget består av 12 personer fra hele landet med ulik bakgrunn, erfaring og kompetanse. De skal levere sin rapport til kunnskaps- og integreringsdepartementet innen utløpet av 2022.
Se mandatet og liste over utvalgets medlemmer i regjeringas pressemelding.