PROTOKOLL FRA PROGRAMSRÅDSMØTE I SAMFUNNSGEOGRAFI

Protokollen ble godkjent.

Flere av våre emner både på bachelornivå og masternivå (mest på
masternivå) har oppgaveinnlevering som eneste eksamensform.
Tilbakemeldingen fra studentene i studentevalueringer er at med en
slik eksamensform blir ikke pensum lest. Studentene leser kun det som
er relevant for den oppgaven de skal skrive. Noen studenter mener at
dette er dumt og at de egentlig har et ønske om å komme seg gjennom
hele pensum. Men det viser seg vanskelig å gjennomføre når de ikke
blir "tvunget" til å lese hele pensum.
Hvordan forholder vi oss til at pensum ikke blir lest i emner med
bare oppgave som eksamensform? Er dette en eksamensform som egner seg
bedre på masternivå enn på bachelornivå, der målet for læringen er at
studentene skal få en bred innføring i de fagområdene vi jobber med?
Bør eksamensformen på de enkelte emnene våre ses mer i sammenheng med
læringsmålene?
Studentrepresentantene kunne bekrefte at studentene ikke prioriterte
å lese hele pensum i emner med kun innleveringsoppgave som
eksamensform. De pekte også på at det i emner med både skoleeksamen
og innleveringsoppgave kunne være fornuftig å ha skoleeksamen først,
slik at studentene fikk oversikt over pensum før de begynte å skrive
oppgave. Hege Knutsen sa at hun hadde hatt gode erfaringer med dette
i SGO3400.
Flere pekte på at det er viktig med variasjon mellom de ulike emnene
i eksamensformer. Kristian Stokke anså det ikke som noe stort problem
at studentene som tar hans emner ikke leser hele pensum.
Det ble bestemt at saken skal tas opp igjen senere.
Studentrepresentantene oppfordres også til å ta opp saken i sine fora.

• Diskusjon av forhold som er tatt opp i SV-fakultetets
  studiekvalitetsrapport som angår samfunnsgeografi.
  Det var særlig gjennomstrømning på master som ble diskutert.
  Programrådet ble presentert for opplegget for masterprogrammet i
  sosialantropologi, som har lykkes med å få gjennom mange studenter på
  normert tid. Sosialantropologi har vedtatt at masterstudenter kun har
  krav på veiledning i to år. I tillegg får de ikke lesesalsplass i mer
  enn to år. Studentene må også lage en prosjektskisse som de legger ved
  mastersøknaden sin, og de får tildelt veileder allerede på
  orienteringsmøtet på master. I tillegg har masterprogrammet i
  sosialantropologi en struktur som skiller seg vesentlig fra
  samfunnsgeografi. Studentene får 30 studiepoeng for å dra på
  feltarbeid og skrive en feltrapport. I tillegg er det teoretiske
  innholdet i mastergraden betydelig mindre enn i samfunnsgeografi.
  Studentene har kun ett felles teoriemne som kan likne på vårt
  vitenskapsteoriemne. Ren fokus på oppgaveskriving tar en mye større
  del av masterstudiet enn på samfunnsgeografi. Programrådet mente det
  var viktig å se på erfaringene og opplegget til sosialantropologi,
  selv om mange var skeptiske til et såpass lite teoretisk fokus i
  masterstudiet. Det ble foreslått å opprette en komité som skal se på
  opplegget for masterprogrammet, med en studentrepresentant, en
  vitenskapelig ansatt, samt studiekonsulenten. Studiekonsulenten skal
  sette sammen komiteen. Programrådet ble også minnet på at
  samfunnsgeografi i fakultetets øyne gir for gode karakterer på
  masteroppgaven. Fordeling av veiledere mellom de ansatte ble også tatt
  opp. Fordelingen er i dag relativt skjev mellom de ulike ansatte.
  Denne saken blir tatt opp igjen senere.

• Levering av samme innleveringsoppgave på flere emner
  Hege Knutsen ønsket fokus på problemet med at det er mulig for
  studenter å levere samme prosjektoppgaver/hjemmeoppgaver på flere
  emner. Hun mente at programrådet burde diskutere hva som kan gjøres
  med dette og hva som skal til for at man skal kunne si at dem samme
  oppgaven er levert to ganger. Hvor lik kan oppgaven være?
  Studiekonsulenten undersøker hva fakultetet gjør i denne saken før
  den tas opp igjen i programrådet senere.

• Engelskspråklige emner i samfunnsgeografi
  Hege Knutsen jobber på oppdrag fra fakultetet med å sette sammen
  pakker med engelskspråklige emner til innreisende studenter. I den
  forbindelse ønsket hun å lufte med programrådet muligheten for å
  omgjøre flere av våre emner på bachelornivå til engelskspråklige. Det
  var ikke noe problem for de emneansvarlige å gjøre dette, men flere
  pekte på at studentene ville få problemer med å utvikle et norsk
  fagspråk dersom all undervisning skal foregå på engelsk. Saken tas
  opp igjen til diskusjon på et senere møte.