Protokoll for programråd i sosiologi

1. mars, kl. 10.15 - 12.00, Harriet Holters hus, instituttstyrerom 221

Til stede: Anniken Hagelund (undervisningsleder), Inger Furseth, Gunn Elisabeth Birkelund, Nicolai Topstad Borgen, Marianne Nordli Hansen, Mette Andersson, Cathrine Holst, Torbjørn Skardhamar, Sigurd Eid Jacobsen (studentrepresentant BA), Stian A. Uvaag (studentrepresentant MA), Hilde Omberg (studiekonsulent BA), Jord Nylenna(studiekonsulent MA og programrådssekretær)

 

 

 

SAK 1
Saksnr. 1/17

Godkjenning av saksliste og referat fra møtet 17. desember, eventuelle spørsmål om inhabilitet i saker som skal behandles.

Vedtaksforslag:
Programrådet godkjenner saksliste og referat.

Saksdokumenter:

Referat fra møtet 07.12.2016

Vedtak:

Undervisningsleder foreslo å starte med sak nr. 4, fulgt av sak 3 og 2. MNH påpekte at det fremdeles var uenighet vedr. sak 47/16. Undervisningsleder tar dette til etterretning, og vil gjøre en ny vurdering når vi ser hvordan det har fungert i høstsemesteret. Programrådet godkjente saksliste og referat med denne merknaden.

 

 

SAK 2
Saksnr. 2/17

Diskusjonssak

Evaluering av retningslinjer for MA-oppgavens lengde.

Saksdokumenter:

Rapport

 

Referat:

NTB presenterte den framlagte rapporten.

MNH stilte spørsmål om hvor lang kappen eventuelt skulle være. NTB svarte at dette må bli veid opp mot hvor stor arbeidsbyrden blir hvis man skal skrive en god artikkel samt en omfattende kappe. Anslo at den vil ligge på ca. 8000-9000 ord, totalt vil arbeidet ligge på ca. 16 000 ord.

MNH stilte seg skeptisk til artikkelformatet, da dette er oppfattet som neste trinn etter masteroppgaven. MA var enig og uttrykte bekymring for at studentene tror en lengre oppgave er en bedre oppgave. MA forslo en kortere oppgave, men var skeptisk til artikkelformatet da dette kun sikter seg inn på de som vurderer en forskerkarriere. SAU uttalte at man ikke bør bruke mye tid på å tilrettelegge et tilbud som mange ikke vil bruke.

NTB fremholdt at rapporten viser at den nåværende svært åpne grensen ikke fungerer så bra. Enten må man ha en faktisk artikkel eller en faktisk oppgave. Videre evner mange masterstudenter å skrive gode artikler. IF minner om at den korte varianten var myntet på de som skrev kvantitativt. IF foreslo at formatet bør bli kortet ned eller at spennvidden større, f.eks. 20% - 15% s?

Undervisningsleder understreket at det er fint med dokumentasjon på at dagens ordningen ikke fungerer. Hun sa videre at spørsmålet er om vi skal lage en egen kanal for de som vil skrive artikkel. Det kan være positive aspekter ved dette, men en potensiell konsekvens er at det kan skape press og usikkerhet blant studentene. MNH stilte spørsmål om hvordan man skal forholde seg til et evt artikkelspor i veiledningen. Skal veiledere anbefale masteroppgavetype?

IF sa at artikkelformatet reiser en rekke andre spørsmål, nemlig hva vedkommende skal bruke artikkelen til. Det er ingen garanti for at den blir publisert. MA var enig og påpekte at det ikke er slik at alle PhD-studenter skriver artikkel. Noen skriver monografier. NTB var enig og sa at vi må tenke nøye på dette, men at det virker som en todeling skaper en forståelse hos studentene at den ene betyr PhD. MA påpekte igjen at kravet for opptak til PhD ikke er artikkel men et resultat på A eller B.

Undervisningsleder oppfordret studentrepresentantene til å ta dette videre til studentene. Programrådet vil gjerne ha flere innspill fra studentene før det kan legges frem et forslag om nye retningslinjer for lengde på masteroppgavene.

 

SAK 3
Saksnr. 3/17

Orienteringssak

Arbeid med revidering av SOS1000

Referat:

Emneansvarlige TS og CH orienterte om arbeidet.

TS mente at dagens løsning ikke er god og at 1001 blir behandlet stemoderlig. De foreslår derfor å dele emnet inn i 5 bolker: En introduksjon og fire tematiske bolker hvorav SOS1001-studentene kan velge to, mens SOS1000 studentene tar alle bolkene. Grunnboken vil være Giddens.

HO sa at den praktiske avviklingen av eksamen med en slik valgfrihet må bli avklart.

MNH mente det er fint å forbedre SOS1001, men at det er feil å innføre valgfrihet. Valgfrihet vil skape ytterligere fragmentering i faget. TS svarte at valgfriheten er noe vi kan komme tilbake til og at kurset ikke avhenger av dette.

CH sa at de prøver å administrere to kurs som ett. 1001-studentene kommer fra og skal til ulike steder. Det er derfor fint å kunne gi mulighet til fordypning. TS sa videre at alle skal ha en fellesbit, deretter er det rom for valg av bolker med utgangspunkt i læreboken. HO påpekte at SOS1001 er for studenter med sosiologi fordypning, og at dette er et viktig perspektiv. MA sa det var fint med ny grunnbok, men lurte på hva utgangspunktet for å velge disse temaene var. CH svarte at de har tatt utgangspunkt i kapitelene i Giddens.

HO sa at mange studenter sier at det er en periode med usikkerhet etter 1 semester. Innføringsemnet er litt tungt og mangler dagsaktualitet. Dette er et rekrutterende kurs.

MA sa at Giddens er god på å aktualisere.

SEJ sa at han kun snakket for SOS1000-studentene men at valgfrihet hørtes bra ut. Studentene er godt fornøyd med bolker og er enige om at det er fint med litt aktualisering. TS svarte at dette har de vært opptatt av. Håper det blir mer tid til nåtid.

IF uttrykte enighet med MNH om at vi bør fokusere på de grunnleggende temaene innen sosiologi og at det derfor ikke bør være valgfrihet.

Undervisningsleder berømmer de emneansvarlige for å ha gått grundig inn i revisjonsarbeidet, men konkluderte med at spørsmålet om valgfrihet for SOS1001-studentene bør revurderes.

 

 

SAK 4
Saksnr. 4/17

Orienteringssak

Arbeid med revideringen av SOS4001

Saksdokumenter:

Forslag til nytt pensum

Referat:

GB orienterte om revideringsarbeidet. Hovedpunktene var at grunnboken beholdes for å sikre kontinuitet, de emneansvarlige holder alle forelesninger alene og beholder mal for seminarer med 14x2 timer. Disse timene vil være fordelt på 6 dobbelttimer med kjernepensum og 6 mer individuelt pregete («con amore») dobbeltimer der foreleserne har valgt pensum med utgangspunkt i egen faglige ståsted med bidrag de oppfatter som viktige for fagets utvikling . Forelesninger vil bli gitt på norsk/dansk/engelsk.

SAU ga ros for å at det skapes en tydeligere rød tråd i emnet, men påpekte at mange studenter misliker at tema som makt, klasse og feminisme går ut.

GB sa at hvis man skal skape en tydeligere sammenheng i emnet nå nødvendigvis noen temaer gå ut. Med begrenset plass har de emneansvarlige tatt noen prioriteringer. Makt vil bli drøftet, men feminisme og Habermas er tatt ut.

IF forslo at man burde tatt noe nyere enn Weber hvis man skal ha en forelesning fortolkende sosiologi.

MA mente at 14 forelesninger er mye, pluss seminarer. Da dette er et kurs i handlingsteori bør man ha med mer nyere litteratur. Videre sa hun at det er mye med tre «con amore» forelesninger hver og at f.eks. de tre forelesningene om Latour og ANT handler om det samme.

GB svarte at grunnboka blir beholdt og at det ikke er fokus på handlingsteori, men på aktør-struktur-tematikk.

 

SAK 5
Saksnr. 5/17

Orienteringssak

Studiebarometeret

Saksdokumenter:

Studiebarometeret 2016 BA

Studiebarometeret 2016 MA

Referat:

Utsettes til neste møte.

 

SAK 6
Saksnr. 6/17

Orienteringssak

Arbeid med begrunnelser på 2000-emnene

Undervisningsleder orienterer.

Referat:

Undervisningsleder orienterte om arbeidet med automatiske begrunnelser på 2000-emnene. Det er mange positive tilbakemeldinger fra sensorene etter høstens prøveprosjekt, men også innsigelser med tanke på arbeidsbelastning. Studentene som har uttalt seg er godt fornøyd med å få begrunnelser, men det er også slik at flertallet av studentene ikke hentet begrunnelsen sin i ekspedisjonen. En videre implementering av automatiske begrunnelser må skje gjennom Inspera, og dette forutsetter forbedringer i Insperas funksjonalitet.

 

SAK 6
Saksnr. 7/17

Eventuelt

Referat:

Ny studieredaktør, Yngvild Osdal Runde, vil ha en gjennomgang med programsidene. Undervisningsleder ønsker tilbakemeldinger fra studenter og ansatte.

 

 

Publisert 8. mars 2017 12:35 - Sist endret 20. juli 2023 15:48