Strategi for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) 2021-2026

Dette dokumentet beskriver ISS sine mål og strategier for perioden 2021-26.

ISS’ strategi skal være et verktøy for å definere og virkeliggjøre felles mål for virksomheten. Strategien skal gi retning for valg og prioriteringer ved instituttet i perioden.

ISS i dag

ISS er et stort og sammensatt institutt. Det rommer to disipliner med tilhørende studieprogrammer og har ansvar for flere tverrfaglige studieprogrammer.

Det er godt belagt gjennom både faglige evalueringer, rangeringer og søkertall at ISS er det viktigste, største og beste fagmiljøet i Norge for sine to respektive disipliner.

Instituttet har en ressursrik stab med kompetanse som spenner bredt både tematisk, teoretisk og metodisk, og som samarbeider med en profesjonell administrasjon.

Instituttets medarbeidere er aktive og suksessrike i konkurransen om eksterne forskningsmidler, både nasjonalt og internasjonalt.

Det er god søkning til instituttets studieprogrammer. Studentene er engasjerte, og kandidatundersøkelser viser at det store flertall lykkes godt med å finne relevant arbeid etter studiene.

Utfordringer

ISS har et svært godt utgangspunkt for å fortsette å utvikle kvaliteten i både utdanning og forskning og styrke sin plass i toppsjiktet av Nordens samfunnsvitenskapelige miljøer. Men vi møter også utfordringer:

Konkurransesituasjonen skjerpes. Vi møter økt konkurranse både om studentene, om forskerne og om forskningsmidlene.
Det skjer en dreining mot at forskning oftere fordrer store prosjekter med flerfaglig samarbeid og høye krav til data, som fordrer ekstern finansiering.
Internasjonal rekruttering gir oss tilgang på ny kompetanse, men gjør at vi i sterkere grad må konkurrere om arbeidskraften.
En mer internasjonal stab er en ressurs, men gir oss også nye utfordringer knyttet til språklig mangfold og inkludering på arbeidsplassen.
Vi møter sterkere krav fra omverdenen om å lykkes på internasjonale konkurransearenaer bl.a. i ERC, men også om relevans i møte med samfunnsutfordringer.
Store krav knyttet til databehandling, personvern og rapportering både i forskning og undervisning.
Det stilles stadig større krav til effektivitet og kvalitet i utdanningen, og tettere samarbeid mellom vitenskapelig og administrativ linje.
Noen av våre studieprogrammer har relativt høyt frafall og lav gjennomstrømming, sammenliknet med andre programmer ved fakultetet.
Samfunnsfagene møter krav om å demonstrere sin arbeidslivsrelevans og innføre mer praksisnære utdanninger.
De administrative oppgavene på instituttet blir mer komplekse og krever høy grad av spesialisering.

Overordnede mål

ISS skal være et ledende forsknings- og utdanningsmiljø i Norden innenfor sosiologi og samfunnsgeografi. På enkelte områder skal instituttet være ledende internasjonalt.
ISS skal være et miljø for grunnforskning og anvendt forskning av høy kvalitet og relevans. Instituttet skal verne om akademiske frihet, troverdighet og vitenskapelig uavhengighet.
Instituttet skal tiltrekke seg høyt kvalifiserte forskere og undervisere, og delta i gjesteutvekslinger og samarbeid med andre universiteter.
ISS skal tilby relevante utdanningsprogrammer av høy faglig kvalitet og utdanne kandidater som er godt rustet til å ta i bruk samfunnsvitenskapelig kompetanse og ferdigheter i møte med arbeidslivet og utfordringer samfunnet står overfor. Studietilbudet skal være forutsigbart, henge godt sammen og gi studentene faglig progresjon.
ISS skal være et attraktivt arbeidsmiljø for alle grupper ansatte.

Forskning

ISS skal fremme uavhengig, banebrytende og langsiktig samfunnsvitenskapelig forskning.

ISS skal være et bredt sammensatt faglig fellesskap med rom for både individuelle initiativ og felles satsinger.

Forskningen skal være basert på forskernes initiativ, som også bestemmer problemstillinger, teorier og metoder for forskningen.

Delmål og tiltak

Delmål 1: Forskning med høy vitenskapelig kvalitet

ISS vil legge til rette for at forskningen ved instituttet skal være av høy kvalitet gjennom:

Forskningen ved ISS skal være fri og drevet fram av forskernes egne faglige interesser og nysgjerrighet.
Instituttet skal legge til rette for at forskerne har tilstrekkelig tid til å forske, bl.a. gjennom langsiktig undervisningsplanlegging og planmessig avvikling av forskningstermin.
Tydelige forventinger om at forskerne publiserer bredt, både i ledende internasjonale tidsskrifter og forlag, så vel som anerkjente norske tidsskrifter og forlag.
Støtte opp om forskernes initiativ til å igangsette nye prosjekter, både individuelt og i samarbeid.
Organisere forskningsseminarer på instituttet.
Støtte opp om forskergrupper som tar ansvar for faglig utvikling og kollegaveiledning.

Delmål 2: Bærekraftig forskningsfinansiering

ISS skal ha en infrastruktur for forskning som sikrer den frie forskningen uavhengig av finansieringskonjunkturer. I stor grad vil forskningen ved ISS finansieres gjennom stillinger dekket over instituttets basisbevilgning. Forskningen ved ISS kan også finansieres ved eksterne midler som muliggjør samarbeid, datatilfang og rekruttering av flere stipendiater og postdoktorer. ISS ønsker å opprettholde eksisterende antall faste stillinger på sikt; dette gjør det nødvendig å sikre en viss vekst i inntekter fra eksternfinansiering.

ISS skal støtte opp om fast vitenskapelig ansatte som ønsker å initiere og delta i eksternt finansierte prosjekter. Eksternfinansierte prosjekter bør i størst mulig grad lokaliseres til instituttet.
ISS skal prioritere de finansieringskildene som i størst grad setter forskerne i stand til å gjennomføre sine beste ideer og som bidrar til å styrke forskningen ved instituttet.
For søknadsformer der egenfinansiering kreves, vil søknader som koordineres fra ISS og som bidrar til å styrke samarbeid ved instituttet gis forrang.
Omfang av undervisningsfrikjøp må vurderes i lys av undervisningsbehov og den enkeltes totale arbeidsbelastning.
ISS skal fortsatt prioritere individuelle driftsmidler og interne FOU-midler som gir alle vitenskapelig ansatte mulighet til å få støtte til sin forskning.
ISS skal ha en kompetent og profesjonell forskningsadministrasjon.

Delmål 3: Samarbeid og utveksling blant forskerne

ISS vil stimulere til utveksling og samarbeid om utvalgte tematiske områder, også på tvers av disipliner og metodiske tradisjoner. Disse områdene kan organiseres i form av tematiske seminarer og forskningsgrupper.

De tematiske områdene skal fungere som faglige samlingspunkter som kan favne store deler av staben, men ikke være førende ved nyrekruttering.
De tematiske områdene må med jevne mellomrom revideres.
Deltagelse i instituttseminarer er en viktig del av forskningsprosessen og utviklingen av faglig miljø og identitet. ISS vil videreutvikle tradisjonen med månedlige fagseminarer.
ISS skal legge til rette for å arrangere større og mindre forskningskonferanser.
ISS skal arbeide for et mer omfattende gjesteforskerprogram, der det legges til rette for at fremstående forskere innenfor instituttets temaområder har kortere og lengre opphold ved instituttet.
ISS skal støtte opp om forskere som ønsker forskningsopphold ved andre anerkjente forskningsinstitusjoner for kortere eller lengre tid.

Delmål 4: Aktiv rekruttering og kompetanseutvikling

En motivert, nysgjerrig, trygg og kunnskapsrik stab er ISS’ viktigste ressurs i arbeidet for å nå instituttets mål både innen forskning og utdanning. Rekruttering av høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere og utvikling av unge forskertalenter er en viktig del av ISS’ samfunnsmandat og bidrag til utviklingen av våre disipliner.

ISS prioriterer åpne og internasjonale utlysninger av stillinger. Dette må avveies med behovet for å sikre faglig bredde og dekke grunnleggende undervisningsbehov.
ISS prioriterer rekruttering til kombinerte stillinger slik at flest mulig vitenskapelig ansatte er aktive i både undervisning og forskning.
ISS ønsker å rekruttere fremragende forskere med gode pedagogiske kvalifikasjoner og evner til å skape aktivitet og faglig miljø på instituttet.
ISS ønsker en bevisst bruk av postdoktorstillinger som prioriterer unge talenter tidlig i karrieren og som fungerer reelt kvalifiserende.
I en tid med økende krav til undervisningskompetanse er det et mål at flest mulig av instituttets stipendiater og postdoktorer får mulighet til å utvikle slik kompetanse gjennom undervisning og pedagogisk opplæring.
Midlertidig tilsatte som ønsker å utvikle og skaffe finansiering til nye prosjekter kan få støtte til dette etter søknad, der personlig potensial og prosjektets bidrag til instituttets utvikling vurderes.
Hensynet til kjønnsbalanse og mangfold i staben må være et sentralt hensyn i det strategiske rekrutteringsarbeidet.

Delmål 5: Forskerutdanning av høy kvalitet

ISS skal være et attraktivt forsknings- og arbeidsmiljø for ph.d.-kandidatene. ISS ønsker å tiltrekke seg kunnskapssterke og høyt motiverte ph.d.-kandidater som bidrar aktivt til fagmiljøet ved instituttet.

P.hd.-kandidatene skal inkluderes i instituttets faglige miljø gjennom seminarer og interaksjon med staben.
Ph.d.-undervisningen skal ha en viss bredde og være aktuell for alle kandidatene, slik at den bidrar til å styrke den faglige kunnskapen og identiteten. Den faglige identiteten kan også styrkes ved at ph.d.-kandidatene gis rom for å bidra til undervisningen.
ISS vil tilrettelegge for at ph.d.-kandidatene som har behov for det, får et lengre utenlandsopphold ved en fremstående forskningsinstitusjon eller et lengre feltarbeid i utlandet.
ISS vil stimulere gjennomføringen gjennom:
- forbedringer i rekrutteringsprosessen
- tettere oppfølging av interne og eksterne stipendiater
- flere sosiale samlinger
- veiledersamlinger
- redusere tiden mellom innlevering og disputas
- hensiktsmessig planlegging av ‘arbeidsplikten’ slik at den ikke går på bekostning av gjennomføringen

Utdanning

ISS skal tilby studentene et solid og variert undervisningstilbud. Undervisningen utvikles i samarbeid med studentene og skal ha høy faglig kvalitet og være forankret i forskningen og kunnskapen vi har. Det skal tas i bruk studentaktive og varierte lærings- og vurderingsformer og relevante digitale verktøy som fremmer studentenes kunnskapsglede og kreativitet.

Delmål og tiltak

Delmål 6: En innholdsrik portefølje av høy faglig og pedagogisk kvalitet

ISS skal tilby utdanningsprogrammer av fremragende kvalitet, både faglig, pedagogisk og organisatorisk. Kvalitet i undervisningen skal sikres gjennom:

En solid og variert program- og emneportefølje som fremmer studentenes læring og utvikling.
Helhet og sammenheng i emneportefølje i samtlige programmer.
Strategisk utvikling av program- og emneporteføljen som styrker ISS’ posisjon som fremragende samfunnsvitenskapelig institutt.
Videreutvikling av digitale læringsformer og verktøy.
Støtte til undervisernes fagpedagogiske utvikling i alle stillingskategorier.
God utdanningsledelse som ivaretar tett samarbeid mellom undervisere og administrasjon.
Styrke forskningsbasert undervisning gjennom å knytte fordypningsemner opp til de vitenskapelige ansattes forskningsprosjekter.

Delmål 7: Et godt læringsmiljø

ISS skal fremme et aktivt, engasjerende, faglig stimulerende og trygt læringsmiljø for sine studenter. I dag opplever ISS frafall på sine programmer, spesielt på bachelor. Flesteparten av de som faller fra gjør det allerede i første semester og innen det første året. Gjennomføring på normert tid er også en utfordring. Studenttrivsel, gjennomføring og arbeid mot frafall skal sikres gjennom:

Økt innsats på innføringsemner for nye studenter.
Økt bruk av arbeidsformer som fremmer studentsamarbeid og sosial interaksjon.
Studentenes medvirkning i programutvikling på tvers av kull og støtte til studentenes sosiale aktiviteter. Programutvalgene spiller en sentral rolle i dette arbeidet.
Lav terskel for kontakt og utveksling mellom studenter og undervisere, inkludert bruk av studentkontakter og åpne sosiale arrangementer.
Systematisk innhenting og analyse av data om frafall.

Delmål 8: Samarbeid og integrasjon innad og på tvers av programmer

ISS sitt varierte programtilbud er et utmerket utgangspunkt for samarbeid innad og på tvers av programmene. Relevant undervisningssamarbeid gir bedre bruk av ressurser og er et utgangspunkt for økt faglig utveksling og læring på tvers av disipliner og programmer. Samarbeid og integrasjon skal sikres gjennom:

Felles emner på tvers av programmer der det er hensiktsmessig i forhold til ressursbruk.
Skape arenaer for informasjonsutveksling blant alle programledere ved ISS.
Skape arenaer for erfaringsutveksling blant alle undervisere ved ISS.
Avtaler om emner og studieplasser på tvers av programmer.

Delmål 9: Arbeidslivsrelevans

Samfunnsvitenskap er arbeidslivsrelevant. Det er ikke nok å fortelle om det, studentene må erfare, oppleve eller observere relevansen selv. Arbeidslivsrelevans skal sikres gjennom:

Målrettet bruk av problembasert læring, der studentene anvender det de har lært på konkrete utfordringer, i flere emner.
Bygge bro mellom praksis, praksisemner og øvrig undervisning som fremmer arbeidslivsrelevans.
Etablere nettverk med arbeidsgivere og alumni og invitere dem aktivt inn i undervisning.
Samarbeid med LINK og Karrieresenter og med studentorganisasjonene for å øke både studenters og ansattes bevissthet om egen kompetanse og studieprogrammenes arbeidslivsrelevans.

Delmål 10: Legge til rette for bærekraftig bruk av undervisningsressurser

Det skal være samsvar mellom instituttets gjeldende økonomiske situasjon, undervisningsressurser og forskningsbehov. En bærekraftig bruk av undervisningsressurser skal sikres gjennom:

Utvikle balanse mellom undervisning- og forskningsbehov blant den vitenskapelige staben ved bevisst bruk av undervisningsplanlegging, timeregnskap, eksternt frikjøp, forskningstermin m.m.
Gjennomgang av emneportefølje på tvers av programmer for å identifisere muligheter for samarbeid og samordne ressursbruk mellom like emner.
Inngå eller fornye avtaler med andre institutter om gjensidig bruk av emner og studieplasser.
Differensiere bruk av undervisningsressurser mellom emner med mange og få studenter.
Opprette og utvikle et gjensidig forhold mellom forskning og undervisning, blant annet ved jevnlig fornyelse av emneansvar.

Kommunikasjon og formidling

Forskningen og utdanningen som skjer ved ISS, er av høy relevans for aktuelle samfunnsutfordringer og viktige debatter i offentligheten. De ansattes bidrag til offentlig debatt og politikkutvikling er en sentral del av instituttets samfunnsoppdrag. Gjennom utdanningsprogrammene utvikler vi mennesker med kompetanse til å bidra aktivt i et kunnskapsbasert arbeidsliv og som kritisk tenkende samfunnsborgere. Studentene er også ambassadører for våre fags betydning i samfunnsutviklingen.

Delmål og tiltak

Delmål 11: Bidra til en mer kunnskapsbasert samfunnsdebatt

Samfunnsvitenskapelige forskere og forskning bidrar til å legge premisser for samfunnsutviklingen og representerer viktige bidrag til offentligheten i demokratiske samfunn. ISS vil legge til rette for at våre forskere tar initiativ til, deltar i og blir hørt i viktige samfunnsdebatter i Norge og globalt.

Utvikle forskningsprosjekter med gode formidlingsplaner.
Videreutvikle kommunikasjonsstrategi i henhold til det kommunikasjonsarbeidet som foregår på SV-fakultetet og UiO.
Tilby staben kurs om formidling i ulike kanaler.
Synliggjøre ISS-forskningens betydning for samfunnsutviklingen i instituttets eget formidlingsarbeid.

Delmål 12: Synliggjøre instituttet på en måte som bidrar til bedre studentrekruttering til våre program

ISS ønsker å rekruttere godt kvalifiserte og motiverte søkere til våre programmer som vet hva de går til. Målet er at økt bevissthet, trivsel og motivasjon bidrar til at flere fullfører studieløpet ved ISS.

Synliggjøre ISS som et attraktivt studiested med god forskningsbasert undervisning.
Synliggjøre våre fags aktualitet og relevans for å håndtere sentrale samfunnsutfordringer.
Synliggjøre de varierte karrieremulighetene studier ved ISS åpner opp for.
Vektlegge studiesaker i instituttets kommunikasjon gjennom nettsider og andre digitale medier.

Organisasjon

ISS skal være en attraktiv, utfordrende og utviklende arbeidsplass for alle medarbeidere. De ansatte skal ha innflytelse på tilrettelegging og organisering av det daglige arbeid, og ledelsen må være tydelig på forventinger og rammer for arbeidet.

ISS sine ansatte skal sammen jobbe for å sikre at instituttet ivaretar sitt forvaltningsmessige ansvar på en hensiktsmessig og profesjonell måte.

Delmål og tiltak

Delmål 13: Et trygt og inkluderende arbeidsmiljø for alle ansatte

ISS skal ha et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som gir alle grupper ansatte gode muligheter for faglig utvikling.

En aktiv personalpolitikk der medarbeidere følges opp gjennom medarbeidersamtaler og tilgjengelig ledere.
Sosiale tiltak på tvers av faggrupper (sosiologi, samfunnsgeografi og administrasjon).
En bevisst og inkluderende språkpolitikk som aktivt tilrettelegger for parallellspråklighet.
Medvirkning gjennom gode forankringsprosesser, internkommunikasjon og representasjon.
Vekst i antall ansatte må hensynta behovet for et godt fysisk arbeidsmiljø for alle ansatte.

Delmål 14: Kompetanse og utvikling i hele staben

Alle ansatte ved ISS har behov for å lære og utvikle sin kompetanse, både for å utvikle egne karrieremuligheter og for å bidra til å nå virksomhetens mål.

Alle stipendiater og postdoktorer skal følges opp i henhold til UiOs retningslinjer om karriereutvikling.
Tilrettelegge for at nye undervisere raskt kan skaffe seg nødvendig pedagogisk kompetanse.
Tilrettelegge for at alle ansatte får mulighet til å tilegne seg nødvendig språklig kompetanse for å fungere godt i et parallellspråklig arbeidsmiljø. Fast vitenskapelig ansatte tilsettes med en plikt til å lære seg norsk.
Alle ansatte skal tilbys nødvendig opplæring og støtte for å ta i bruk nye digitale redskaper på en konstruktiv måte i undervisning, forskning, kommunikasjon og administrasjon.
Administrativt ansatte skal kunne benytte seg av kurs- og konferansetilbud som bidrar til faglig utvikling og kompetanseheving innenfor deres felt

Delmål 15: Effektiv bruk av ressurser

ISS skal organisere virksomheten på en fleksibel måte med utstrakt samarbeid innenfor og på tvers av faggrupper for å utnytte ressurser og kompetanse best mulig.

Samarbeid mellom studieprogrammene om emner og om studieadministrative løsninger.
Utvikle forskningssamarbeid og tematiske grupper på tvers av disiplinene.
Dialog mellom administrasjonen og vitenskapelig stab skal være forankret i tydelig ledelse og roller som har definerte ansvars- og myndighetsområder. Konstruktiv bruk av digitale verktøy.
Bevisstgjøre programledere og prosjektledere på ressursbruk, prioriteringer og balansen mellom undervisnings- og forskningsoppgaver på instituttet.
Samarbeid og samkjøring mellom studieprogrammene administrativt med sikte på felles løsninger, unngå dobbeltarbeid og læring på tvers av programmer.
Administrasjonen skal ha som mål å jobbe på tvers av fagfelt for å identifisere felles utfordringer og løsninger.

Delmål 16: ISS skal innta en aktiv rolle i arbeidet med å følge opp UiOs mål om å redusere sitt klimaavtrykk og utvikle kunnskap for å bidra til løsninger

På ISS foregår det klimaforskning i verdensklasse, og våre ansatte og studenter har et sterkt engasjement for globale utviklings- og miljøspørsmål. Instituttet har derfor en særlig sterk motivasjon til å bidra til en bærekraftig fremtid både gjennom forskning, utdanning og vår egen praksis.

Utvikle og etterleve lokale retningslinjer for klimavennlige valg ved innkjøp, arrangementer og reiser.
Formidle instituttets bidrag til kunnskapsutvikling og utdanning på feltet.
Aktivt bidra til å rette oppmerksomhet mot UiOs rolle i en bærekraftig utvikling i de fora der ISS er representert.

Publisert 3. mai 2021 15:03 - Sist endret 3. mai 2021 15:04