Axel Peter Kristensen

• Lappegård, Trude; Kornstad, Tom; Dommermuth, Lars & Kristensen, Axel Peter (2023). Understanding the Positive Effects of the COVID-19 Pandemic on Women's Fertility in Norway. Population and Development Review. ISSN 0098-7921. 0(0), s. 1–25. doi: 10.1111/padr.12539. Vis sammendrag

  This study examines the effect of the COVID-19 pandemic on fertility in Norway at the individual level. Studies using data at the macrolevel have found a positive short-term effect of the pandemic on the fertility level in Norway, but women's fertility response to the pandemic may differ depending on their life situation. We use the first lockdown on March 12, 2020, as a marker of the pandemic and apply a regression discontinuity design to compare births of women that were conceived before the pandemic started with those conceived during the first eight months of the pandemic. The positive effect on women's fertility in Norway was mainly driven by women in life phases that have generally high fertility rates (women aged 28–35 years and women who already have children). These groups are likely to be in an economically and socially secure and stable situation in which the restrictions due to the pandemic had limited influence. Besides two exceptions, we do not find differences in the effect of the pandemic on childbearing by women's work situation. This is most likely related to the strong welfare state and the generous additional pandemic-related measures taken by the Norwegian government.

• Kristensen, Axel Peter & Lappegård, Trude (2022). Unemployment and fertility: The relationship between individual and aggregated unemployment and fertility during 1994–2014 in Norway. Demographic Research. ISSN 1435-9871. 46, s. 1037–1064. doi: 10.4054/DemRes.2022.46.35. Fulltekst i vitenarkiv
• Lappegård, Trude; Kristensen, Axel Peter; Dommermuth, Lars; Minello, Alessandra & Vignoli, Daniele (2022). The impact of narratives of the future on fertility intentions in Norway. Journal of Marriage and Family. ISSN 0022-2445. 84(2), s. 476–493. doi: 10.1111/jomf.12822. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Objective This study examines the effect of exposure to different economic narratives of the future on fertility intentions of Norwegian couples. Background Fertility patterns should not only be interpreted in relation to economic uncertainty conceptualized as objective constraints. One should also consider that subjective narratives of economic uncertainty may have a significant role in fertility decision-making. Method Data were collected from a controlled laboratory experiment of both partners in heterosexual couples in fall 2019 in Oslo, Norway (N = 838). The participants were randomly assigned to read either a negative or a positive future economic scenario, while a control group was not assigned to any scenario. Results The economic scenarios influenced couples' fertility intentions, with the negative scenario causing a clear decrease in fertility intentions and the positive scenario causing an increase in fertility intentions. Men and women responded in similar ways to the scenarios. The effect of exposure to the scenarios is not moderated by objective measures such as couple employment status and income, except in one case. Conclusion Our experimental setting demonstrates that people's fertility intentions are shaped by their subjective view of the future economic situation.

Se alle arbeider i Cristin

• Dommermuth, Lars; Lappegård, Trude; Kornstad, Tom & Kristensen, Axel Peter (2022). Understanding the positive effects of the COVID-19 pandemic on women's fertility in Norway.
• Lappegård, Trude; Kornstad, Tom; Dommermuth, Lars & Kristensen, Axel Peter (2022). Understanding the positive effects of the COVID-19 pandemic on women’s fertility in Norway. SSB - Discussion papers. ISSN 0809-733X. 2022(978). Vis sammendrag

  This study examines the effect of the COVID-19 pandemic on fertility in Norway at the individual level. Studies using data at the macro level have found a positive short-term effect of the pandemic on fertility level in Norway, but women’s fertility response to the pandemic may differ depending on their life situation. We use the first lockdown on March 12, 2020 as a marker of the pandemic and apply a regression discontinuity design to compare births of women that were conceived before the pandemic started with those conceived during the first eight months of the pandemic. The positive effect on women’s fertility in Norway was mainly driven by women in life phases that have generally high fertility rates (women aged 28–35 years and women who already have children). These groups are likely to be in an economic and socially secure and stable situation in which the restrictions due to the pandemic had limited influence. Besides two exceptions, we do not find differences in the effect of the pandemic on childbearing by women’s work situation. This is most likely related to the strong welfare state and the generous additional pandemic-related measures taken by the Norwegian government.

• Lappegård, Trude; Kornstad, Tom; Dommermuth, Lars & Kristensen, Axel Peter (2022). Hvorfor gikk fødselstallene opp under covid-19-pandemien? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. 08.05.2022. Vis sammendrag

  Hvorfor gikk fødselstallene opp under covid-19-pandemien? I 2021 har vi sett en økning i fødselstallene for første gang på 12 år. Økningen er for liten til at vi kan kalle det en «babyboom», og et samlet fruktbarhetstall på 1,55 er fortsatt historisk lavt. Men i motsetning til de aller fleste andre vestlige land hadde COVID-19-pandemien en positiv effekt på fødselstallene i Norge. Da vi gikk inn i pandemien, ventet vi en betydelig nedgang i fødselstallene. Vi argumenterte for at en slik nedgang i hovedsak ville komme som en reaksjon på den forventede økonomiske krisen i kjølvannet av nedstengningen og restriksjonene forårsaket av koronapandemien. Dette skjedde ikke. For å få mer kunnskap om hva som forklarer økningen i fødselstallene under pandemien, har vi i en ny studie undersøkt effektene av covid-19-pandemien på fødselstallene til ulike grupper av kvinner. Vi sammenlignet antall barn som ble unnfanget i perioden før nedstengingen 12. mars 2020, og antall barn som ble unnfanget i de åtte første månedene av pandemien. Pandemien rammet ulike deler av arbeidsmarkedet svært ulikt. Noen bransjer var hardt rammet av nedstengningen og restriksjonene knyttet til smitteverntiltak. Samtidig vet vi fra tidligere forskning at jobb og økonomisk trygghet er viktige forutsetninger når folk får barn. Mange ble permitterte eller arbeidsledige under pandemien. De opplevde dermed større økonomisk usikkerhet knyttet til hvorvidt de ville kunne forsørge seg selv og sin familie. Man vil derfor kunne ha ventet at det var store forskjeller i effekten av pandemien på fødselstallene mellom kvinner som jobber i ulike bransjer. Men bare blant kvinner i to sektorer finner vi en særskilt effekt av pandemien på fødselstall. For kvinner i servicesektoren ‒ som ble spesielt hardt rammet av restriksjonene ‒ fant vi en negativ effekt av pandemien på fødselstallene. Disse kvinnene fikk noe færre barn under pandemien enn de ellers ville gjort. Servicesektoren består hovedsakelig av unge kvinner og menn. Mange er i midlertidige og deltidsstillinger. I denne sektoren får kvinner også vanligvis færre barn. I motsetning til servicesektoren fant vi imidlertid en positiv pandemieffekt for kvinner som jobber i offentlig administrasjon. Der økte antall fødsler under pandemien. Dette er en del av offentlig sektor, hvor jobber lettere kunne utføres via hjemmekontor under nedstengningen. I Norge har de økonomiske kompensasjonsordningene på grunn av pandemien vært sjenerøse. De negative økonomiske konsekvensene har vært betydelig mindre enn mange fryktet. Dette bidrar til å forklare hvorfor pandemien ikke hadde en negativ effekt på fødselstallene i Norge. Det forklarer imidlertid ikke hvorfor pandemien har hatt en positiv effekt på fødselstallene og at de gikk opp i 2021. Studien vår viser ellers at den positive effekten av pandemien på fødselstallene i hovedsak var drevet av kvinner som allerede har barn. De befinner seg i aldersgruppen 28–35 år. Dette er kvinner i livsfaser hvor fødselstallene i utgangspunktet er høye. For dem som var i en økonomisk trygg situasjon – spesielt blant dem som allerede hadde planer om å få et barn til – kunne det å få barn under pandemien være gunstig. Mens mange mødre altså ser ut til å ha funnet det gunstig å utvide sin familie under pandemien, har det ikke vært en økning i antall kvinner som blir mødre for første gang. Utsettelse av førstefødsler er en av de viktigste driverne bak nedgangen i fødselstallene i Norge siden 2010. Det er forventet at mange av disse utsatte fødslene på et tidspunkt vil bli realisert. Vi finner imidlertid ingen slik opphenting av førstefødsler under pandemien, og i 2021 økte alderen for når kvinner får sitt første barn ytterligere. Mye tyder altså på at de mekanismene som gjør at mange unge kvinner i Norge venter med å få barn, ikke har endret seg under pandemien.

• Lappegård, Trude; Dommermuth, Lars & Kristensen, Axel Peter (2021). Føde flest mulig? Tida for høye fødselstall er over. Målet bør ikke være at det fødes flest mulig barn, men at alle kan få de barna de ønsker seg. Dagsavisen. ISSN 1503-2892. 23.03.2021.

Se alle arbeider i Cristin