Faglige interesser
- Familiesosiologi
- Demografi
- Arv og miljø
- Likestilling
- Kvantitative metoder
Undervisning
Bakgrunn
- Doktorgradsstipendiat i sosiologi ved ISS, OPENFLUX, januar 2021 - d.d.
- Vitenskapelig assistent ved CORE - Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, 2020-2021
- Vitenskapelig assistent ved ISS, september 2019 - desember 2019
- Master i sosiologi, UiO, 2019
- Bachelor i sosiologi, UiO, 2017
Emneord:
Sosiologi,
Sosial ulikhet,
likestilling,
Familie og livsløp,
Kvantitativ metode
Publikasjoner
-
Halrynjo, Sigtona; Jørgensen, Ruth Eva & Høie Vadla, Ingrid
(2021).
Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister.
Institutt for samfunnsforskning.
ISSN 978-82-7763-704-4.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Denne rapporten presenterer funn fra en spørreundersøkelse om kjønn, karriere og
omsorgsansvar blant jurister, basert på svarene fra rundt 3400 yrkesaktive medlemmer
av Norges Juristforbund.
Juristene i studien har samme utdanningsbakgrunn, relativt like ambisjoner og et ideal
om høy grad av likedeling av arbeid både ute og hjemme. Likevel finner vi et tydelig
kjønnsskjevt mønster der juristfedre jobber i andre stillinger og tjener klart mer enn
juristmødre.
Kjønnsforskjellen kan ikke forklares med ulike ambisjoner eller ulike arbeid–familieidealer. 9 av 10 respondenter svarer at de har et ideal om likestilte småbarnsfamilier,
hvor mor og far jobber like mye og deler likt på ansvaret hjemme. Den faktiske
balansen mellom arbeid og familieliv ser imidlertid ut til å være kjønnsskjev allerede
fra foreldrepermisjonen. Juristmødre svarer fortsatt i langt større grad enn fedre at de
har hovedansvaret for omsorgsarbeidet i familien. De opplever også oftere at det er
vanskelig å kombinere familiesituasjonen sin med stillinger som innebærer å måtte
takle vedvarende høyt arbeidspress, generell arbeidsinnsats utover normalarbeidsuka,
levere på kort varsel og være tilgjengelig for kunder.
Disse lite familievennlige forventningene er klart mer utbredt i høytlønte jobber i privat
sektor og på høyere stillingsnivå, og de er naturlig nok enklere å håndtere om man har
en samboer/ektefelle som tar hovedansvaret hjemme. Når vi tar høyde for fordelingen
av omsorgsansvaret på hjemmebane, er ikke kjønnsforskjellen i lønn statistisk signifikant lenger.
Mønsteret av lite familievennlige forventninger og fortsatt kjønnsdelte betingelser på
hjemmebane kan dermed ha betydning for hvem som har mulighet til å lykkes og trives
i de krevende og høytlønte jobbene – uavhengig av individuell karriereorientering og
preferanser for likedeling.
Undersøkelsen kartlegger også juristenes erfaringer med å arbeide under
covid-19-pandemien.
Se alle arbeider i Cristin
Publisert
12. jan. 2021 09:43
- Sist endret
22. jan. 2024 15:12