Synøve Nygaard Andersen

• Andersen, Synøve Nygaard (2024). Marked by a Criminal Record? Socioeconomic Differences in the Relationship Between Early Criminal Justice Contacts and Adult Life Outcomes. Archives Europeennes de Sociologie. ISSN 0003-9756. doi: 10.1017/S0003975623000619.
• Brodeur, Abel; Mikola, Derek; Cook, Nikolai; et al, .; Andersen, Synøve Nygaard & Borgen, Nicolai T. [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2024). Mass Reproducibility and Replicability: A New Hope. I4R Discussion Paper Series, The Institute for Replication (I4R). ISSN 2752-1931.
• Andersen, Synøve Nygaard (2024). Does Policing Help or Hurt? Examining the Longitudinal Relationship Between Police Involvement and Delinquency in Norway. British Journal of Criminology. ISSN 0007-0955. 64(2), s. 308–325. doi: 10.1093/bjc/azad032.
• Andersen, Synøve Nygaard & Mjåland, Kristian (2024). Rus, fengsel og soning. Forebygging.no. ISSN 2535-4000. s. 1–20. doi: 10.21340/ah8a-5221.
• Andersen, Synøve Nygaard; Borgen, Nicolai T.; Borgen, Solveig Topstad; Brini, Elisa; Frith, Michael James & Gugushvili, Alexi (2023). Replicating" State Action to Prevent Violence against Women". A Comment on Córdova & Kras (2022). I4R Discussion Paper Series, The Institute for Replication (I4R). ISSN 2752-1931.
• Andersen, Synøve Nygaard; Hyatt, Jordan M.; Lobmaier, Philipp Paul; Stavseth, Marianne Riksheim & Bukten, Anne (2023). Leaving Their Drugs at the Gate? Exploring Changes in Drug Use From Before to During Incarceration in Norway. International journal of offender therapy and comparative criminology. ISSN 0306-624X. doi: 10.1177/0306624X231168596.
• Hyatt, Jordan M.; Andersen, Synøve Nygaard; Greberman, Emily R.; Andersen, Lars H. & Christensen, Ivan (2022). Developing Harm Reduction Policies: Evidence from Copenhagen’s Drug Consumption Rooms. Drug and Alcohol Review. ISSN 0959-5236. 42(1). doi: 10.1111/dar.13509.
• Hyatt, Jordan M.; Andersen, Synøve Nygaard & Chanenson, Steven L. (2022). Nordic Design: Embracing Inspiration for Reforming Criminal Fines. Federal Sentencing Reporter. ISSN 1053-9867. 34(2-3), s. 155–165. doi: 10.1525/fsr.2022.34.2-3.155. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Synøve Nygaard; Savolainen, Jukka & Messner, Steven F (2022). Exploring sources of heterogeneity in immigrant crime: Evidence from Norway. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 65(4), s. 439–458. doi: 10.1177/00016993221109704. Vis sammendrag

  Evidence from prior research indicates that, in many European countries, immigrants tend to be overrepresented in official crime statistics. Most of these studies treat immigrants as a single category, ignoring considerable differences in the characteristics of this population aggregate. To better understand the nature of immigrant crime, our research explores variation in registered criminal offending across two characteristics that have been relatively neglected in previous work: the immigrants’ cultural backgrounds and their reasons to migrate. The analysis uses population-wide microdata from Norwegian administrative sources and considers both violent and total offending rates for men and women separately. Results show that, net of controls for age, employment, and other sociodemographic factors, immigrant men from environments that differ culturally the most from Norway in terms of Survival versus Self-Expression values have increased rates of registered criminal involvement. Rates are also higher for refugees and family members of refugees, but the relative ranking of groups that have migrated for various reasons differs between men and women and between total and violent offending. Our results are consistent with processes to be expected based on social control, anomie/strain, and labelling perspectives, suggesting fruitful avenues of inquiry for future research on the relationships between immigrant background and registered offending.

• Adsera, Alicia; Andersen, Synøve Nygaard & Tønnessen, Marianne (2022). Does One Municipality Fit All? The Employment of Refugees in Norway Across Municipalities of Different Centrality and Size. European Journal of Population. ISSN 0168-6577. 38(3), s. 547–575. doi: 10.1007/s10680-022-09618-3.
• Hart, Rannveig Kaldager; Andersen, Synøve Nygaard & Drange, Nina Eirin (2022). Effects of extended paternity leave on family dynamics. Journal of Marriage and Family. ISSN 0022-2445. 84(3), s. 814–839. doi: 10.1111/jomf.12818. Fulltekst i vitenarkiv
• Hyatt, Jordan M.; Andersen, Synøve Nygaard; Chanenson, Steven L.; Horowitz, Veronica L. & Uggen, Chris (2021). «We Can Actually Do This”: Adapting Scandinavian Correctional Culture in Pennsylvania. American Criminal Law Review. ISSN 0164-0364. 58(4), s. 1715–1746.
• Horowitz, Veronica L.; Greberman, Emily R.; Nolan, Patrick E.; Hyatt, Jordan M; Uggen, Chris & Andersen, Synøve Nygaard [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). A Comparative Perspective on Officer Wellness: American Reflections from Norwegian Prisons. Criminal justice studies. ISSN 1478-601X. 34(4), s. 477–497. doi: 10.1080/1478601X.2021.2001231.
• Andersen, Synøve Nygaard; Adsera, Alicia & Tønnessen, Marianne (2021). Municipality Characteristics and the Fertility of Refugees in Norway. Journal of International Migration and Integration. ISSN 1488-3473. doi: 10.1007/s12134-021-00840-2.
• Andersen, Synøve Nygaard; Holmboe, Morten & Skardhamar, Torbjørn (2021). Fører endringer i loven til endringer i rettspraksis?: En empirisk analyse av straffutmåling i voldsdommer etter en endring av den norske straffeloven. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab. ISSN 0029-1528. 108(1), s. 8–26. doi: 10.7146/ntfk.v108i1.125561.
• Hyatt, Jordan M; Andersen, Synøve Nygaard & Chanenson, Steven L. (2020). Prison cells as a grounded embodiment of penal ideologies: A Norwegian-American comparison. I Turner, Jennifer & Knight, Victoria (Red.), The prison cell: Embodied and everyday spaces of incarceration . Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-39910-8. s. 45–70. Vis sammendrag

  This book advances conceptualisations and empirical understanding of the prison cell. It discusses the complexities of this specific carceral space and addresses its significance in relation to the everyday experiences of incarceration. The collected chapters highlight the array of processes and practices that shape carceral life, adding the cell to a rich area of discussion in penal scholarship, criminology, anthropology, sociology and carceral geography. The chapters highlight key aspects such as penal philosophies, power relationships, sensory and emotional engagements with place to highlight the breadth and depth of interdisciplinary perspectives on the prison cell: a contested place of home, labour and leisure. The Prison Cell’s empirical attention is global in its consideration, bringing together both contemporary and historical work that focuses upon the cell in the Global North and South including examples from a variety of geographical locations and settings, including police custody, prisons and immigrant detention centres. This book is an important and timely intervention in the growing and topical field of carceral studies. It presents the only standalone collection of essays with a sole focus on the space of the cell.

• Andersen, Synøve Nygaard; Hyatt, Jordan M. & Telle, Kjetil (2020). Exploring the unintended consequences of implementing electronic monitoring on sentencing in Norway. Nordic Journal of Criminology. ISSN 2578-983X. 21(2), s. 129–151. doi: 10.1080/2578983X.2020.1805235. Fulltekst i vitenarkiv
• Lappegård, Trude; Duvander, Ann-Zofie; Neyer, Gerda; Viklund, Ida; Andersen, Synøve Nygaard & Garðarsdóttir, Ólöf (2020). Fathers’ Use of Parental Leave and Union Dissolution. European Journal of Population. ISSN 0168-6577. 36, s. 1–25. doi: 10.1007/s10680-019-09518-z. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Synøve Nygaard (2019). Co-offending in Norway: A comparative perspective. I Hufnagel, Saskia & Moiseienko, Anton (Red.), Criminal networks and law enforcement: Global international perspectives on illicit enterprise. Routledge. ISSN 978-0-8153-8600-1. s. 7–27. doi: 10.4324/9781351176194-2.
• Andersen, Synøve Nygaard & Telle, Kjetil (2019). Better Out Than In? The Effect of Replacing Incarceration with Electronic Monitoring on Recidivism in Norway. European Journal of Criminology. ISSN 1477-3708. 19(1). doi: 10.1177/1477370819887515.
• Andersen, Synøve Nygaard (2019). Partners in Crime? Post-Release Recidivism among Solo and Co-Offenders in Norway. Nordic Journal of Criminology. ISSN 2578-983X. 20(2), s. 112–137. doi: 10.1080/2578983X.2019.1606492.
• Duvander, Ann-Zofie; Lappegård, Trude; Andersen, Synøve Nygaard; Gardarsdóttir, Ólöf; Neyer, Gerda & Viklund, Ida (2019). Parental leave policies and continued childbearing in Iceland, Norway, and Sweden. Demographic Research. ISSN 1435-9871. 40, s. 1501–1528. doi: 10.4054/DEMRES.2019.40.51. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Demographic theories maintain that family policies that support gender equality may lead to higher fertility levels in postindustrial societies. This phenomenon is often exemplified by the situation in the Nordic countries. These countries have parental leave policies that promote a gender-equal work-care balance for both parents, and these countries have comparatively high fertility levels. However, very little is known about the association between these policies and childbearing at the individual level.

• Hyatt, Jordan M & Andersen, Synøve Nygaard (2019). On the potential of incorporating administrative register data into randomized experiments. Journal of Experimental Criminology. ISSN 1573-3750. doi: 10.1007/s11292-019-09354-5.
• Andersen, Synøve Nygaard & Hyatt, Jordan M (2018). Building a Policy “Sandbox”: An Opportunity for Comparative Sentencing and Corrections. Federal Sentencing Reporter. ISSN 1053-9867. 31(1), s. 14–20.
• Andersen, Synøve Nygaard & Hyatt, Jordan M (2018). Randomized experiments in Scandinavian criminal justice: Reviewing the past and looking to the future. European Journal of Criminology. ISSN 1477-3708. 17(2), s. 224–244. doi: 10.1177/1477370818788015. Vis sammendrag

  Randomized controlled trials are reported on with increasing frequency within the criminological literature. This development, which is commonly seen as being a part of a global shift towards evidence-based policies, relies heavily on reviews of American research. However, other regions face distinct challenges and employ distinct policy solutions, potentially undermining the uniformity of this trend. In particular, the Scandinavian nations (Denmark, Norway and Sweden), with distinct penal philosophies, may offer a counter-narrative. Here, we conduct a multi-lingual systematic review of crime-related experiments in Scandinavia. Findings show that only eight experiments with an offending or delinquency outcome were published before 2015, six of which focused primarily on medical or psychological treatments. We suggest this distribution is driven by unique, regional epistemological traditions and conclude by outlining distinctive opportunities for experimental criminology in Scandinavia.

• Andersen, Synøve Nygaard; Drange, Nina Eirin & Lappegård, Trude (2018). Can a cash transfer to families change fertility behaviour? Demographic Research. ISSN 1435-9871. 38, s. 897–928. doi: 10.4054/DemRes.2018.38.33. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Synøve Nygaard & Skardhamar, Torbjørn (2015). Pick a Number: Mapping Recidivism Measures and Their Consequences. Crime and delinquency. ISSN 0011-1287. doi: 10.1177/0011128715570629.
• Harsløf, Ivan; Scarpa, Simone & Andersen, Synøve Nygaard (2013). Changing Population Profiles and Social Risks Structures in the Nordic Countries. I Harsløf, Ivan & Ulmestig, Rickard (Red.), Changing Social Risks and Social Policy Responses in the Nordic Welfare States. Palgrave Macmillan. ISSN 978-1-137-26718-4. s. 25–49. doi: 10.1057/9781137267191_2.
• Andersen, Synøve Nygaard & Ringdal, Kristen (2012). Welfare regimes and personal risks. I Ervasti, Heikki; Goul Andersen, Jørgen; Fridberg, Torben & Ringdal, Kristen (Red.), The Future of the Welfare State. Social Policy Attitudes and Social Capital in Europe. Edward Elgar Publishing. ISSN 978-1-78100-126-4. s. 17–45. doi: 10.4337/9781781001271.00007.

Se alle arbeider i Cristin

• Hyatt, Jordan; Andersen, Synøve Nygaard; van der Veen, Jannet & Sandset, Tony Joakim Ananiassen (2023). Philadelphia bans supervised injection sites – evidence suggests keeping drug users on the street could do more harm than good. The Conversation. ISSN 2201-5639.
• Tønnessen, Marianne & Andersen, Synøve Nygaard (2023). Bosettingskommune og integrering blant voksne flyktninger.
• Andersen, Synøve Nygaard; Hyatt, Jordan M & Uggen, Chris (2021). “Personal, Not Private”: Exploring the Dual Role of ‘Social Worker’ and ‘Guard’ Held by Norwegian and American Correctional Officers.
• Chanenson, Steven L.; Andersen, Synøve Nygaard; Hyatt, Jordan M; Høidal, Are; Eason, Kenneth & Connor-Council, Patricia (2021). “Ice in the Stomach: Reforming Prisons at Home and Abroad. Annotated Transcript. American Criminal Law Review. ISSN 0164-0364. 58(4).
• Adsera, Alicia; Tønnessen, Marianne & Andersen, Synøve Nygaard (2021). One municipality does not fit all The employment of refugees in Norway across municipalities of different centrality and size.
• Andersen, Synøve Nygaard & Adsera, Alicia (2020). Bør flyktninger bosettes i byer? Sysselsettinger blant flyktninger bosatt i by og bygd.
• Tønnessen, Marianne; Andersen, Synøve Nygaard & Adsera, Alicia (2019). Does municipality size matter for the successful integration of refugees: Evidence from Norway.
• Tønnessen, Marianne & Andersen, Synøve Nygaard (2019). Municipality type and refugees’ outcomes.
• Hart, Rannveig Kaldager; Andersen, Synøve Nygaard & Drange, Nina Eirin (2019). Effects of Extended Paternity Leave on Union Stability and Fertility. SSB - Discussion papers. ISSN 0809-733X. Vis sammendrag

  Long paternity leaves have the potential for lasting effects on parental unions, potentially reducing specialization and increasing union stability and fertility. We put these hypotheses to a causal test, using an extension of the Norwegian parental leave ather's quota from 6 to 10 weeks as a source of exogenous variation in fathers' leave uptake. We implement a Regression Discontinuity design, using full population data from Norwegian administrative registers of parents of children in a four-month window around the reform (N = 9 757). The reform significantly increased the amount of leave taken by fathers by about three weeks and reduced the amount of leave taken by mothers. Neither union stability, fertility nor his or her subsequent earnings were affected by the reform.

• Tønnessen, Marianne & Andersen, Synøve Nygaard (2019). Municipality type and integration of refugees in Norway .
• Andersen, Synøve Nygaard; Skardhamar, Torbjørn & Holmboe, Morten (2019). The effect of increased sentence length on recidivism and employment: A reform study of violent offenders sentenced to prison.
• Andersen, Synøve Nygaard (2019). Innvandrere begår sjeldnere kriminalitet sammen med andre: Gruppekriminalitet blant innvandrere og i resten av befolkningen. SSB analyse. ISSN 2535-4817. Vis sammendrag

  Gruppekriminalitet er mindre vanlig blant innvandrere enn i resten av befolkningen. Denne typen kriminalitet henger sammen med et større antall begåtte lovbrudd i begge befolkningsgrupper.

• Hyatt, Jordan M & Andersen, Synøve Nygaard (2018). Exploring Norwegian Sentencing and Corrections as a Foundation for Comparative Policy Analysis. Guest Editor’s Observations. Federal Sentencing Reporter. ISSN 1053-9867. 31(1), s. 1–4.
• Andersen, Synøve Nygaard & Skardhamar, Torbjørn (2013). Tilbakefall til gjentatt kriminalitet: Å måle gjentatt kriminalitet – hvem, hva og når? Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. ISSN 0801-7603. s. 24–28. Vis sammendrag

  Hvor høyt er tilbakefallet til kriminalitet i Norge? Tilbakefall blir målt på en rekke ulike måter og med svært forskjellige resultater. Tallene i vår undersøkelse varierer mellom 10 og 55 prosent, avhengig av hvordan gjengangerne blant lovbryterne er gruppert og analysert. Andelen som begår kriminalitet på ny er høyest i gruppen som er løslatt fra fengsel, sammenlignet med gruppene som er siktet eller dømt for begåtte forbrytelser.

• Tønnessen, Marianne & Andersen, Synøve Nygaard (2019). Bosettingskommune og integrering blant voksne flyktninger: Hvem bosettes hvor, og hva er sammenhengen mellom bosettingskommunens egenskaper og videre integreringsutfall? . Statistisk sentralbyrå. ISSN 978-82-537-9931-5. Vis sammendrag

  Flyktninger som får opphold i Norge blir vanligvis bosatt av statlige myndigheter i en av landets kommuner. Norge har mer enn 400 kommuner, og det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder forhold som for eksempel arbeidsmarked, innbyggernes utdannings- og inntektsnivå, sentralitet, folketall og andel innvandrere. Disse forholdene kan tenkes å påvirke hvordan det går med flyktningene på lang sikt. For å si noe om en slik effekt av bosettingskommunens egenskaper på langsiktige integreringsutfall på individnivå er det imidlertid nødvendig at det ikke finnes systematiske forskjeller på såkalte uobserverbare kjennetegn som påvirker både hvem som bosettes hvor og hvordan det går med flyktningene i arbeidslivet og på andre sosiale arenaer. Hittil finnes det begrenset med systematisk informasjon om bosettingspraksisen i UDI (Utlendingsdirektoratet) og IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), samt hvorvidt hele eller deler av denne praksisen kan brukes som utgangspunkt for et kausalt forskningsdesign. Følgelig er det også begrenset hva vi vet om effekten av å bli bosatt i en kommune med visse kjennetegn for videre integrering. Det er disse spørsmålene som ligger til grunn for denne rapporten.

• Kornstad, Tom & Andersen, Synøve Nygaard (2017). Botid og kriminalitet blant voksne innvandrere i Norge. Statistisk sentralbyrå. ISSN 978-82-537-9645-1. Vis sammendrag

  Denne analysen undersøker sammenhengen mellom botid og kriminalitet blant alle innvandrere som fikk innvilget oppholdstillatelse f.o.m. fylte 18 år mellom 1993 og 2014. Hensikten er å øke kunnskapen om hvilke prosesser som bidrar til variasjoner i kriminalitetsratene i ulike grupper av innvandrere i Norge, og således få bedre innsikt i mulige årsaker til at noen innvandrere begår kriminalitet mens andre ikke gjør det. Samlet sett viser analysen at andelen som begår minst ett lovbrudd de blir siktet for et gitt år, øker hvert år fram til fem års botid, før den synker gradvis fram til 22 års botid. Sammenhengen varierer imidlertid for ulike grupper av innvandrere. I analysene etter landbakgrunn ser vi to ulike mønstre. Blant personer fra Norden, Vest-Europa og Øst-Europa stiger andelen gjerningspersoner kun fra det første til det andre året i Norge før den synker over tid. Blant innvandrere fra Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika øker derimot andelen gjerningspersoner mer gradvis fram til henholdsvis fire, sju og åtte års botid før den snur. Også innvandringsgrunn har stor betydning for sammenhengen mellom botid og kriminalitet. Blant arbeidsinnvandrere ser vi en svak økning fram til tre års botid. For flyktninger snur utviklingen etter fire år, men på et langt høyere nivå enn for arbeidsinnvandrere. For familieinnvandrere er økningen mer gradvis, og igjen på et noe lavere nivå, og snur ikke før etter ni års botid. Samlet sett er det flere likhetstrekk i sammenhengen mellom botid og kriminalitet blant innvandrere fra Øst- og Vest-Europa, samt for arbeidsinnvandrere. Dette kan tyde på at personer med mer umiddelbar tilgang til norsk arbeidsliv har andre veier inn i (eller unna) kriminalitet enn personer som ikke har det. En viktig årsak til den konkave sammenhengen mellom botid og kriminalitet er at personer med ulik botid har ulik befolkningssammensetning og således ulik tilbøyelighet til å begå kriminalitet. En betydelig del av nedgangen i andelen gjerningspersoner ettersom botiden øker henger sammen med at personer med lengre botid er eldre enn de med kort botid, samt at personer med lengre botid har høyere inntekt, høyere utdanningsnivå og oftere er under utdanning. Noe av nedgangen består imidlertid for de aller fleste undergrupper også etter at vi tar hensyn til at sosiodemografiske kjennetegn som kjønn, alder, bosted, utdanning og inntekt endrer seg med botid. Samtidig finner vi at økningen i andelen gjerningspersoner de første årene i Norge ikke kan forklares med endringer i slike sosiodemografiske faktorer. Dette tyder på at det ikke bare er integrering inn i konvensjonelle samfunnsinstitusjoner som utdanning og arbeidsliv som tar tid, men at det samme kan gjelde kriminalitet. Den gradvise økningen i kriminalitet de første årene etter innvilget opphold blant innvandrere fra landgrupper utenfor Europa, samt familieinnvandrere og flyktninger, peker på at tiden rundt bosetting kan være en potensielt viktig periode å sette inn kriminalpreventive tiltak. Endelig viser analysen at sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer noe for ulike lovbruddstyper. Andelen gjerningspersoner øker for de fire største lovbruddstypene (vinnings-, volds-, narkotika- og trafikkriminalitet) i løpet av de første årene etter innvilget opphold, før trenden snur etter fem år for trafikk- og vinningskriminalitet og etter ni år for narkotika- og voldskriminalitet. Som tidligere forklares en betydelig del av nedgangen i andelen gjerningspersoner med økt botid av sammensetningseffekter, hvor særlig alder og – for noen typer kriminalitet – utdanning og inntekt er viktige forklaringsfaktorer

• Andersen, Synøve Nygaard & Telle, Kjetil Elias (2016). Electronic monitoring and recidivism: Quasi-experimental evidence from Norway. Statistics Norway. Research Department.. ISSN 1892-753X.

Se alle arbeider i Cristin