Fra Blindern til Brussel: møt Matias Olsen

Fra eksotiske nord til metodetunge sør

Etter å ha fullført en bachelor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT), valgte Matias Olsen UiO da han skulle videre på masterløpet.

- Tromsø er et av de mest eksotiske stedene man kan studere i Norge, og det var spennende å bo og studere der. Studiene gav meg god oversikt over nordområdene, politikken der, særlig opp mot Russland. Da jeg skulle velge masterprogram hadde jeg lyst til å studere statsvitenskap ved UiO, hovedsakelig fordi jeg har hørt fra mange at det var veldig høy kvalitet på metodeundervisningen der. Jeg har alltid vært bevisst på at statsvitenskap er nettopp en vitenskap, og det kommer blant annet til uttrykk via statistisk metode.

Ryktene viste seg å stemme, og Matias fikk den metodiske tyngden han ønsket seg – i tillegg til en finfin studietid.

- Absolutt, jeg har mange gode minner fra den tiden, selv om store deler ikke var på Blindern for min del. Jeg satte stor pris på alle foreleserne, men noe som jeg husker veldig godt er en forelesning fra Raino Malnes. Det var en spennende forelesning i metodefaget, hvor han snakket om grunnen til at vi tror ting er sant. Det er nyttig i møte med eksempelvis «fake news» og ble med meg i løpet av resten av studieperioden og inn i arbeidslivet.

Utveksling, frivillighet og deltidsjobb

Ved siden av studiene valgte Matias å arbeide frivillig, både i studentpolitikken og innen humanitært arbeid, i tillegg til at han finansierte levekostnadene sine delvis med å jobbe som pleieassistent i eldreomsorg.

- Det er en utrolig fin jobb som jeg vil anbefale alle studenter – det er godt betalt, det er fleksible arbeidstider og det er alltid behov for deg. Det er også veldig givende arbeid; hver gang jeg kom hjem fra arbeidet var jeg fysisk sliten, men jeg hadde fått mentalt påfyll gjennom å ha gjort noe godt som hjalp medmennesker.

Matias ville også hjelpe mennesker med litt andre vilkår enn det den gjengse nordmann (tross alt) har, og dro med Palestina-komitéen i Norge.

- Jeg dro sammen med en annen norsk kollega, til en flyktningleir i Rashidieh i sør i Libanon, hvor vi jobbet som frivillige i tre måneder. Det var fullt mulig å kombinere med studiene, ved at jeg tok et emne mindre det semesteret, så ett ekstra semesteret etterpå.

- Jeg var også frivillig i studentpolitikken mens jeg studerte, og det kan jeg anbefale alle å gjøre! Nærmest alle som studerer statsvitenskap, vet at de skal jobbe enten i politikken eller opp mot politiske institusjoner. Ved å bli med i studentpolitikken får du masse erfaring, gode vennskap og kan bygge nettverk. I tillegg gir det mange gode opplevelser og ofte får man muligheten til å reise rundt i Norge.

Siste året på masteren søkte Matias seg på utveksling og dro til Buenos Aires i Argentina i seks måneder.

- Her var all undervisningen på spansk, noe som var ganske tøft. Jeg kunne grunnleggende spansk etter å ha bodd i Spania i fire år som ungdom, men grammatikken satt ikke så godt. Jeg tok to spanske emner ved UiT for å jobbe med grammatikken, men det var likevel en utfordring. Det var ikke akkurat feltarbeid, men det hjalp meg da jeg skrev masteroppgaven, for jeg kunne få perspektiv fra regionen og kunne diskutere det med andre studenter. Det var en veldig fin opplevelse.

Masteroppgave: demokratisering og språkvalg

Etter oppholdet i Argentina dro Matias tre måneder i Brasil, hvor han skrev masteroppgaven sin, som han skrev på engelsk.

- Jeg valgte å skrive på engelsk, helt fra begynnelsen på bachelorgraden. Jeg tror ikke mange er klar over det, men du kan gjøre så å si hele studiet på engelsk hvis du vil. Det er en veldig god øvelse hvis du ønsker deg å jobbe utenfor Norge, og bruke engelsk språk aktivt, spesielt innen fag. Nå snakker vi norsk sammen, men det er faktisk litt vanskelig for meg, for jeg bruker engelsk hver dag på jobben og i livet mitt her. Det hadde vært vanskeligere uten treningen fra studiene.

I masteroppgaven skrev Matias om «The effects of foreign interventions on democratization in Latin America between 1898 and 2010», og brukte en blanding av kvalitative og kvantitativ metode.

- Demokratisering har alltid interessert meg, og det er egentlig grunnen til at jeg ville studere statsvitenskap fra starten av. Som barn under krigen i Irak fikk jeg med meg det som skjedde, og synes i ettertid at det var en veldig interessant case. Så da jeg tenkte på hva jeg skulle bruke masteroppgaven min til, gikk jeg tilbake til min inspirasjon for å studere statsvitenskap. Jeg ville se effekten av utenom-statelig intervensjon på demokratiseringsprosessen. Det som skjedde i Irak ble kalt for en demokratiseringskrig, men det ble ganske raskt en debatt om demokratisering var det faktiske formålet.

- Jeg ville se på en region hvor det har vært andre militære innblandinger over et lengre tidsrom og bruke statistisk metode, blandet med case-studier. Jeg så også på såkalt «covert interventions», for det meste CIA, hva som har skjedd når de har gått inn i latinamerikanske land.

Veileder på oppgaven var Carl Henrik Knutsen, og funnene Matias gjorde overrasket.

- Jeg fant faktisk at militær intervensjon, i motsetning til det alle case-studiene sa, ikke førte til lavere demokrati, men det motsatte. Rett og slett en økning av demokratisering, målt med to ulike skala. Covert intervention førte derimot alltid til en nedgang i demokratisering. Jeg tror vi kan se et godt eksempel på dette fra nyere tid, med hva skjedde rundt 2016 i USA og i årene etter. En av grunnene til at militær intervensjon kan øke demokratiseringen i et land, er fordi det kan skape trygghet rundt for eksempel valgprosessen. Jeg skylder en stor takk til Carl Henrik for solid veiledning, og konstruktive tilbakemeldinger som løftet masteroppgaven til et mye høyere kvalitativt nivå.

Veien fra Blindern til Brussel

Matias pleide å spøke med at man på første året på masteren i statsvitenskap kunne dele kullet i to, og at den ene halvparten hadde en plan om å bli diplomater.

- Jeg var blant dem ønsket å jobbe i UD. Jeg prøvde meg på aspirantopptaket to ganger og den andre gangen kom jeg et steg videre i prosessen, men ikke hele veien. Da måtte jeg tenke nytt, og fokuserte på hva jeg hadde lært i løpet av studiene.  Jeg hadde blant annet fått en bedre forståelse for det politiske systemet og hvor viktig byråkratiet er for politikken og samfunnet.

Gjennom denne øvelsen skjønte han at her var det utallige andre muligheter utenfor UD, og fokuserte på den ulike erfaringen han hadde opparbeida seg gjennom studiene og ved siden av. Etter å ha ferdigstilt masteroppgaven og fullført graden søkte han flere stillinger innen alt fra interesseorganisasjoner til offentlig forvaltning.

- Jeg søkte på en drøss av stillinger i Norge og utlandet, og det var tidvis demotiverende, skummelt og ekkelt å se at «alle andre» gikk videre og fikk jobb, mens jeg søkte og søkte. Til slutt fikk jeg en telefon fra NAV som hadde en stilling å tilby meg. Jobben var knyttet til saksbehandling for tildeling av ortopediske hjelpemidler, dette var medisinsk utstyr jeg kjente til fra tiden min innen eldreomsorgen.

Etter at inngangsbilletten til arbeidslivet var sikret, fikk Matias jobb videre i NAV Kontroll med koordinering av medlemskap i Folketrygden hvor han jobbet med EU-reguleringer. Etter disse erfaringene begynte han igjen å tenke på en karriere i utlandet.

- Etter å ha søkt litt «vanlige jobber» uten napp begynte jeg å søke på internship, som enten er veldig lavt betalt, eller ikke betalt i det hele tatt. Jeg tenkte «nå prøver jeg dette, og hvis ikke det går, så går det ikke».

Etter litt om og men fikk Matias et internship hos en organisasjon i Brussels som heter European Cancer Patient Coalition.

- Det er en pasientorganisasjon for kreftpasienter og de ville ansette meg et i ett ettåring internship som var lønnet med 7000 kroner i måneden. Det ville innebære å leve relativt stramt økonomisk sett, men jeg tenkte at da får jeg en fot innenfor. De ringte meg på en fredag og ville at jeg skulle begynne på den førstkommende mandagen. Så da booka jeg plass på et hostell asap og dro, ler han.

Gjennom dette internshipet fikk Matias en bedre forståelse for hva slags utvikling det er innen teknologi i helsesektoren og hvordan legemiddelindustrien i Europa fungerer. Etter å ha jobbet der i et år, fikk han jobben han har nå.

- Jeg jobber som Public Affairs and Policy Manager hos EUCOPE - European Confederation of Pharmaceutical Entrepreneurs - en interesseorganisasjon for produsenter av legemidler og «medical devices». Jeg startet som Policy Officer, og jeg fikk jobben basert på summen av mine tidligere erfaringer. Det var ikke én ting, men totalen. Jeg kunne blant annet vise til at jeg tidligere hadde oppnådd konkrete resultater og hadde relevant erfaring med bl.a. refundering av medisinsk utstyr - noe som er veldig viktig for helsenæringen, ettersom dette er måten de får fortjeneste på sine produkter. Å forstå disse systemene og hvordan de europeiske institusjonene fungerer, i kombinasjon med et internasjonalt perspektiv har vært viktige komponenter for at jeg fikk jobben. Det er også viktig å vise at man forstår at ting er veldig annerledes i andre kulturer, og å bli vant til å jobbe med folk fra ulike kulturer med veldig ulike perspektiver.

Det å velge å jobbe og bo i et annet land enn sitt eget krever kanskje også en spesiell type personlighet og åpenhet.

- Det tror jeg absolutt. Jeg visste hele tiden at jeg kom egentlig bare tilbake til Norge for å studere, og så ville jeg flytte igjen. Jeg tenker generelt det er viktig å være nysgjerrig og at man må tørre å ta (kalkulert) risiko. Se hva som er det verste utfallet, og om det trumfer det beste utfallet, og hvis ikke – bare gå for det!

- Dersom du har lyst til å jobbe utenfor Norge, så er det viktig å se at det er veldig mange muligheter. Alt ser kanskje ikke ut som det vil passe til den karrieren du ser for deg i det øyeblikket, men det er alltid noe å lære. Du må hoppe på de mulighetene når de kommer, eller lete etter de mulighetene. Jeg var livredd da jeg dro til Argentina og skulle ha undervisning på spansk, men alt gikk jo bra. Man må ikke være redd for å være redd, eller å feile, og så bør man ta alle de sjansene man får!

Bruk av utdannelsen i yrket

På spørsmålet om hvordan han bruker utdannelsen sin i jobben, havner vi tilbake til utgangspunktet for Matias valgte statsvitenskap ved UiO - nemlig metoden.

- Det statsvitenskapen lærer deg av metode; hvordan du kan beskrive og løse problemer, hvordan man analyserer og setter sammen informasjon på en viss måte er et viktig verktøy i nærmest alle bransjer og jobber. Nå jobber ikke jeg med demokratisering, som var tema for masteroppgaven, men jeg bruker for eksempel erfaringen fra dette arbeidet og metoden jeg brukte til å se hvordan man setter sammen store mengder kompleks informasjon på en forståelig måte og til en satt frist.

Matias bruker også forståelsen for kvantitative metoder som del av jobben.

- En av hovedområdene jeg jobber med nå er ny EU-lovgivning som introduserer nye krav til evaluering av nytte av nye innovative legemidler, kontra de som brukes allerede. Dette skjer for eksempel i sammenheng med at stater (inkludert Norge) skal ta en avgjørelse av hvilke legemidler som demonstrativt fører til økt nytte for pasientene og at nytten tilsvarer kostnadene for staten. Nå vi aktivt i denne prosessen med å påvirke en ny prosedyre, som skal gjelde fra to år fra nå, om hvordan dette skal gjøres. På grunn av mastergraden fra UiO har jeg en solid forståelse av kvantitative metoder, og fordi statistikk er statistikk og det er mye av de samme metodene, er dette overførbar kunnskap som jeg sitter på.

Matias valgte å lære seg R før dette var del av utdanningen på Blindern som gjorde ham kjent med koding. Etter å ha blitt møtt med en problemstilling fra sjefen, som gikk ut på at de trengte informasjon om hva som skjer i 27 ulike medlemsland i Europa, bestemte han seg for å bruke kodeforståelsen til å automatisere denne prosessen.

- Det var et ganske komplisert utgangspunkt ettersom vi stod på bar bakke, men det er heldigvis mye hjelp å finne på internett. Jeg hadde lært meg ganske basic koding, og tenkte «ok, dette må jo kunne automatiseres». Da brukte jeg min ganske grunnleggende forståelse av koding til å lage et automatisert skript som henter ut informasjon fra 27 ulike medlemsland, oversetter det til engelsk, og samler alt dette inn i et dokument som kan leses gjennom ukentlig. Det faktiske resultatet var ikke ferdigheter jeg hadde direkte fra studiene, men basert på kunnskap jeg hadde i bunn ved å lære å bruke R, kunne jeg utvikle et eget script for dette.

For Matias er en vanlig dag på jobben veldig variert, og kan bestå i alt fra å organisere møter og å dra på eller holde konferanser og foredrag, til å gjøre ulike analyser og å tolke innholdet i tunge dokumenter om europeisk lovgivning.

- Jeg synes det er kjempegøy, for hver dag er virkelig ikke den samme, og så lenge jeg setter meg rimelige deadliner, klarer jeg fint å sjonglere. Rent konkret blir det en del analyse, i tillegg til at jeg leser mye tekniske dokumenter som bakgrunn for å forstå lovgivning og å kunne lese lovgivning, for deretter å forstå lovgivningsprosessen i EU. Jeg må forstå hva som er de viktige dataene, hva som de riktige institusjonene, kunne forespeile når lovgivning vil bli ferdigstilt, og mye mer. Dette er forarbeidet for å lære seg og forstå når det er du kan faktisk gjøre noe for å påvirke et utfall og analysere hvem som er de viktige aktørene for dette.

Politisk påvirkning innebærer mye skriving, blant annet i form av pressemeldinger, ulike informasjonsskriv og underlag, samt taler og presentasjoner. Her kommer treningen i informasjonsinnhentingen og skriving fra Blindern godt med.

- Vi lager også veldig mye presentasjoner, og det tulles mye med at alle lager så mange powerpoints, men det blir en del av det. Så stillingen min innebærer også litt grafisk design og arbeid, og jeg jobber mye for meg selv. Så hvis man vil gjøre det jeg gjør, er nok noe av det viktigste at du må like å jobbe selvstendig. Dette er noe man blir tryggere i med erfaring, men jeg tror det er viktig å stille spørsmål ved det du gjør og tørre å være frampå. Du må tørre å foreslå ting, å komme med ditt synspunkt - din egen personlige vurdering og analyse. Dette er noe jeg hele tiden gjør i mitt arbeid, og det viktigste formålet med alt er selvfølgelig få EUCOPEs meninger på agendaen.

Organisasjonen Matias jobber for er en medlemsbasert organisasjon og medlemmene har ofte vanskelige og kompliserte spørsmål.

- Da er det opp til meg å gi så gode svar som mulig, for medlemmene stoler på at vi gir dem de riktige og beste rådene, og styrer i rett retning. Så det med at man jobber selvstendig som lobbyist, det betyr ikke at du er helt alene i det du gjør, for du jobber gjerne sammen med de du representerer. I tillegg jobber jeg sammen med andre kommersielle aktører som bidrar med ting her og der.

Matias understreker at han alltid må være forberedt på at det er han som setter kursen og rammene for arbeidet.

- Det er du som setter dine egne datoer, dine egne deadlines, og medlemmene er ofte store aktører som stoler veldig på oss og det vi gjør, sånn at når vi setter linjene, så følger de som oftest dem. Da må vi være hands on for å bestemme en retning, og når du først har valgt noe, så må du stå på det. Jeg jobber sammen med og opp mot folk og ulike aktører, både kommersielle og politiske, og jeg må stadig vekk håndtere at andre mener noe annet enn meg. Heldigvis har jeg god trening i å underbygge argumentene mine, smiler Matias.

All erfaring spiller inn på totaliteten

Matias vektlegger at den totale pakken med utdanning og erfaring han har samlet sett ledet han dit han er i dag, men at det som skiller deg fra andre er erfaringen akkurat du bringer med deg.

- Jeg tror at det som skiller deg ut er erfaring og ikke minst hvordan du klarer å vise hvordan den gir deg kompetanse. Norge er veldig god på å drive PR og UiO er et etablert og kjent universitet, så det å søke med vitnemål derfra var helt fint. I Brussel er de fleste som søker fra rundt om i Europa, selv om det kanskje er enkelte universiteter som hevder seg noe mer. Jeg tror det som gjorde at det tok en stund før jeg fikk napp, var at jeg ikke hadde mye relevant arbeidserfaring, og at annen erfaring, for eksempel frivillighet, må stilles i riktig lys. Noen ting er klart relevant, men i andre tilfeller er man nødt til å forklare til arbeidsgiver hvordan det er relevant for stillingen.

En måte å gjøre dette på før du kommer til intervju, er å skrive gode søknader og ikke sende samme søknaden overalt. Matias er tidvis involvert i rekrutteringsprosesser og ser viktigheten av å jobbe godt med og spisse søknaden.

- Man må se hva hovedpunktene i stillingsannonsen er - hva er det de ser etter? Jeg ser at søknader i økende grad går gjennom en form for maskinell filtrering før noen menneskelige øyer ser på dem i det hele tatt, så du gjør lurt i å tenke litt på hva stikkord du kan inkludere der i søknadsbrevet. Selv har jeg hatt en tendens til å skrive litt lange søknader, men har erfart at det å skrive kortere søknader er veldig bra. Jeg vil anbefale å skrive maks en halvside, selv om du har lov til å skrive mer, fordi folk går gjennom så mange søknader, og det å kunne lese en kort søknad er veldig forfriskende.

Når det gjelder arbeidsmarkedet i Brussel, beskriver Matias konkurransen der som ekstrem.

- Flere har ofte relevant arbeidserfaring før de søker, et internship og i tillegg til minst én mastergrad. Så det er en fryktelig konkurranse om jobbene her, men å gjøre som meg, og satse på et internship, og heller tjene litt mindre i starten og ikke være helt sikker på hva som ligger i fremtiden, hjelper deg i hvert fall et skritt i riktig retning.

- Etter at folk basert på vitnemål, søknad og CV er plukket ut til intervju, så ser vi i EUCOPE mest på søkernes personlighet. Vi er et lite team, så vi leter etter folk som er vant til å ta i et tak og kan jobbe selvstendig, men som også kan jobbe sammen med kolleger. Både leder og resten av teamet har fokus på godt arbeidsmiljø, så dersom to kandidater er jevne, vil hvordan de passer med resten av teamet veie inn.

I stillingen Matias har i EUCOPE må han ofte snakke til større grupper, og muntlig presentasjon var ikke noe man fikk mye trening i på studiet. Da er det fint å kunne trekke annen erfaring.

- Jeg har alltid likt å prate, og det å være med i studentpolitikken hjalp veldig med hensyn til å spisse budskapet man vil ha frem. Det å stå på scenen foran en sal på flere hundre mennesker, og prøve å si noe smart som når frem, for så å svare ad hoc på et poeng fra en person som sa noe mindre smart for to minutter siden, ut fra dine raskt skriblete notater og talking points, det er en veldig god trening på å snakke offentlig. De fleste er spente når de står foran et publikum, og mange kanskje til og med ubehagelig, men det gjelder å trene seg trygg på det.

Matias valgte som nevnt å jobbe mest på engelsk gjennom studieløpet i Norge, og den erfaringen har nyttig med tanke på at arbeidsspråket i EUCOPE er engelsk. Om man trenger å snakke og forstå flere språk for å jobbe godt i Brussel, vil variere ut fra hvor man ønsker seg. Selv har Matias lagt seg for vane å prøve å lære seg noe av språket der han er.

- Jeg liker språk, så hver gang jeg får muligheten, så prøver jeg å snappe til meg litt. Da jeg var i Libanon som frivillig fikk jeg for eksempel undervisning i arabisk fra en av de som bodde i flyktningleiren. Da lærte jeg både å skrive og snakke, og kan fortsatt litt. For meg er språk litt sånn at dersom jeg har knekt nøtta og skjønner grammatikken og et par veldig basic ord først, så baller det raskt på seg. Språk er noe mange ser som en barriere, men så snart du gir deg ut i det, så kan du lære deg det. Jeg kan litt tysk og for øyeblikket så lærer jeg meg fransk, men jeg går ikke på noe studium eller noe, jeg snakker fransk med folk her hvor jeg er, og det er en fin måte å lære på. Det kan være et pluss, men jeg ser ikke språk som et hinder for å jobbe i Brussel, du kan fint «bare» snakke engelsk her. Jeg snakker engelsk i jobben min hele tiden, og jeg gjør jo arbeid i eksempelvis Frankrike og Tyskland.

Tre tips for å lande jobben i utlandet:

1. Vær åpen for de muligheten som byr seg – også de som ikke umiddelbart står ut som «den perfekte». Ofte blir veien til mens du går!
2. Stol på kompetansen statsvitenskapen og særlig metoden gir deg.
3. Alle må starte en plass: et mindre godt betalt internship kan være inngangsbilletten til den senere drømmejobben!