Tilbake på Eilert Sundts hus som departementsansatt: møt Ingvild Våset Thorsen fra Finansdepartementet.

Som en samfunnsengasjert videregåendeelev var statsvitenskap et bevisst valg for 19-årige Ingvild da hun skulle søke seg inn på videre studier.

- På videregående var jeg interessert i å følge med på det som skjedde i nyhetsbildet og syntes faget «Samfunnskunnskap» var spesielt gøy. Det var flere studieprogram som var aktuelle, men jeg landet på at jeg ønsket å starte med statsvitenskap, så jeg hadde det i bunn. Som 19-åring hadde jeg nok ikke helt oversikt over og perspektiver på statsvitenskap som akademisk retning og forskningen på feltet, og det viste seg å være et stykke unna den mer «praktiske» innretningen på videregående. 

Dette passet imidlertid Ingvild godt, som på bachelorgraden ved NTNU i Trondheim fordypet seg i internasjonal politikk. I løpet bachelorløpet var hun et år på utveksling ved University of Melbourne, hvor hun tok emner i internasjonal politikk og noen valgfagsemner i journalistikk.

-Tiden i Australia var både veldig gøy og lærerik. Jeg ble kjent med masse fine mennesker! Ellers var det tettere oppfølging og noe strengere krav til aktiv deltakelse i undervisningen på universitetet der enn hva jeg var vant med fra Norge. Om du har muligheten vil jeg absolutt anbefale et studieopphold i utlandet. Helst et helt år!

Fra Dragvoll til Blindern

Da Ingvild bestemte seg for å fortsette med en master så hun det som en gyllen mulighet til å utforske et nytt miljø innen fagfeltet. Valget falt da på master i statsvitenskap ved UiO.

- Jeg ønsket å prøve noe nytt. Siden jeg hadde fått opplevd å være en del av miljøet ved NTNU på bachelorstudiene, ønsket jeg å ta en master et annet sted. Blindern hadde et godt rykte med et veletablert forskningsmiljø innen statsvitenskap.

Å få treffe flere av de ledende professorene på feltet og slik være tett på eget fagmiljø, samt et godt faglig og sosialt miljø med medstudenter, gjør at Ingvild husker tiden på Blindern som fin tid med mange gode minner.

- Det var befriende å ha anledning til å fordype seg i akkurat det jeg selv ville innen statsvitenskapen, og i stor grad kunne styre egen kalender – jeg likte den fleksibiliteten. Å være i et miljø hvor «alle» har interesser som overlapper med dine egne var skikkelig givende og fint. Klasseromsfølelsen man får ved at masteremnene er så mye mindre enn de store emnene på bachelor gjør at studentene blir mer sammensveiset.

Ingvild har fortsatt kontakt med flere av sine tidligere medstudenter, både på privaten og i jobbsammenheng. Tilbake på Blindern, og et nyoppusset Eilert Sundts hus, føles det kjent, tross freshere overflater og sprekere farger.

- Det er veldig hyggelig å være tilbake, og huset har definitivt fått seg et velfortjent løft! Da jeg studerte her er jeg rimelig sikker på at det så likt ut som da pappa studert her 30 år før det igjen, ler hun.

Godt grunnlag for arbeidslivet

Valget om offentlig politikk og administrasjon (OPA) som fordyping på masterprogrammet ble naturlig etter hvert som Ingvild peilet seg inn mot feltet hun ønsket en karriere i etter studiene – nemlig innen offentlig forvalting. I masteroppgaven sin skrev hun om rollen til politiske rådgivere i norske departementer. Arbeidet la i etterkant grunnlaget for en forskningsartikkel om samme tema forfattet sammen med veileder og professor Kristoffer Kolltveit.

Som nyutdannet opplevde Ingvild, som ønsket en jobb i offentlig administrasjon, at å søke jobb med mastergraden i statsvitenskap gjorde at hun ble vurdert som en søker med relevant kompetanse og nyttig kunnskap i bagasjen.

- Den system- og rolleforståelsen man har som statsviter opplevde jeg at var, og er, anerkjent hos arbeidsgivere, i alle fall i det feltet jeg søkte meg til. Jeg opplevde det også som svært nyttig selv som nyutdannet i arbeidslivet, da det rustet meg godt i en ellers ganske ny hverdag. I tillegg tok jeg en del OPA-emner, blant annet STV4436 – Politikk og forvaltning i sentraladministrasjonen og STV4402B – Organizational Design and Administrative Reforms, hvor vi diskuterte en del praktiske problemstillinger og eksempler som var nyttig, sier Ingvild.

Praksis var ikke etablert som tilbud da Ingvild studerte ved ISV, men hun ser utvikling på dette området som svært positiv og har selv møtt på studenter i praksis i forskjellig statlige virksomheter.

- Her har statsvitenskapprogrammet på Blindern kommet langt siden jeg studerte og det er supert at studentene får dette tilbudet nå! Jeg tror det er kjempenyttig å få se hvordan du kan koble det teoretiske du lærer til det praktiske, og generelt få et innblikk i arbeidslivet mens man studerer. Dette gir studentene mulighet til å høste erfaring og gjøre seg opp en formening om hva de liker og er god på. Ikke minst kan de si til en potensiell arbeidsgiver «Dette har jeg gjort, og det syns jeg er spennende og vil gjøre mer av».

Veien fra Blindern og ut i arbeidslivet gikk først til en rådgiverstilling i byrådsavdelingen for miljø og samferdsel i Oslo kommune. Arbeidsplassen var Rådhuset og arbeidsoppgavene var blant annet  knyttet til etatsstyring av Bymiljøetaten. Her jobbet Ingvild med ulike oppgaver før hun drøyt fire og halvt år senere søkte seg videre til Finansdepartementet.

- Overgangen fra kommunal til statlig sektor var ikke så stor ettersom det fortsatt dreier seg om sentraladministrasjon. I tillegg har Oslo kommune, i likhet med staten, et parlamentarisk styringssystem. Systemet i Oslo er derfor ganske likt utformet som det statlige, med Stortinget som ekvivalent til bystyret og regjeringen til byrådet. Det er mye som overlapper en del med tanke på organisering av underliggende virksomheter eller etater og styringen av dem. Det som er klart annerledes er at Finansdepartementet jo er en helt annen virksomhet med andre sektoransvar.

Som fagsjef i Etatsstyringsavdelingen i Finansdepartementet jobber Ingvild med oppfølging av departementets etatsstyring av Skatteetaten. Mange av oppgavene knyttet til etatsstyring og problemstillingene hun møter i det daglige sammenfaller med problemstillinger fra tidligere arbeidsplasser, men det er også noen forskjeller.

- Den kanskje største forskjellen er at skatte- og avgiftsforvaltning er et nytt fagfelt. I tillegg til at virksomheten er større i antall ansatte og budsjetter.

Pensumlesingen var verdt det!

Både i den tidligere jobben i kommunen og nå i departementssektoren opplever Ingvild at den grunnleggende forståelsen av systemer; hvordan disse fungerer og hvorfor det er slik, sin egen (og andres) rolle og funksjon i det hele, er kompetanse fra studiene som hun har god nytte av i det daglige.

- Flere av de «styringsmessige» utfordringene og problemstillingene jeg møter på i jobben likner ofte problemstillinger som forskningen også trekker på. Slik sett tar man med seg en del teoretiske dilemmaer og diskusjoner fra studiet som er nyttig å ha i bunn - selv om de praktiske problemstillingene i hverdagen ofte er mer sammensatte enn en firefeltstabell, smiler Ingvild.

Hun trekker frem at statsvitenskap, i tillegg til å være teoritungt, også er pensumtungt, med det som av og til virket som et uendelig antall med sider som skulle leses, og mange oppgaver som skulle leveres inn. Studiet gav derfor omfattende erfaring i å lese mye stoff, trekke ut essensen og igjen formulere det skriftlig på en god og forståelig måte.

- Det var mye tekst, både som skulle leses og skrives, og jeg møter det samme i arbeidshverdagen min nå; det er mye rapporter og andre dokumenter jeg skal gjennom, eksempelvis fra underliggende etater. Det å kunne prosessere mye tekst, og få ut det som er viktig, er noe man blir god på ved å studere statsvitenskap. Du får også god trening i å skrive - god formidlingsevne er gull verdt i mitt yrke.

På spørsmålet om det er noe hun skulle ønske at hun visste da hun var student, som hun vet i dag etter mange år i arbeidslivet, svarer hun hun nettopp

- At all lesingen og skrivingen faktisk er verdt det! Den evnen jeg opparbeidet meg gjennom fem år med lange pensumlister i statsvitenskap har vært til stor nytte også etter studiene.

Kompetansebygging og nyttig erfaringsutveksling

Ingvild er høsten 2022 og våren 2023 en av 25 deltagere på videreutdanningsemnet «Etatsstyring mellom politikk og forvaltning», og syns det er spennende og interessant å være tilbake på Blindern.

- I en tidvis hektisk og innboksstyrt arbeidshverdag er det ikke alltid lett å prioritere kompetansebygging ved å sette av og skjerme tiden så man kan fordype seg og holde seg faglig oppdatert. Det blir hakket lettere nå man får opptak på et slikt tilbud, og faktisk får mulighet til å sette av tid til å lese, skrive og delta på samlingene. Emnet jeg tar nå er kjemperelevant for det jeg holder på med, både når det gjelder å oppdatere seg på forskningen på feltet, og erfaringsutvekslingen mellom studenter og forelesere.

Emnet, som er et samarbeid institutt for statsvitenskap har med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), legger opp til at deltakerne som er omtrent 50/50 fra departementer og underliggende virksomheter skal ha rene forelesinger med praktikere og teoretikere, men også delta i gruppearbeid med hverandre. Ingvild peker på at det har vært en god balanse mellom teori og praksis ved at de møter både praktikere og teoretikere innen feltet.

- Å friske opp fagkunnskapen og å koble den til det praktiske sammen med andre som jobber innen det samme feltet har vært kjempenyttig og lærerikt. Diskusjon på tvers av virksomheter, fagområder og felt, og å høre andres erfaringer og utfordringer har vært kjempenyttig.