Som modern stat er Norge konstituert av grunnloven av 1814. Ulikt andre tilsvarende dokumenter fra samme periode erklærer grunnloven selv statens uavhengighet eller suverenitet overfor omverdenen. Sammenstillingen av uavhengighetserklæringen og reglene om statens konstituering i ett og samme dokument har utvilsomt bidratt til den sterke symbolske posisjonen som grunnloven fikk hos oss.
Det konstitusjonelle demokratiet: Grunnlovens betydning for politisk praksis
Eivind Smith
Kapittel 7 (pp. 114-134) i Harald Baldersheim og Øyvind Østerud, red. Det norske demokratiet i det 21. århundre.
Published Oct. 6, 2014 4:49 PM
- Last modified Oct. 6, 2014 4:56 PM