Den Norske Nobelkomité har flere ganger belyst sammenhengen mellom kvinner og fred. I 2011 gikk fredsprisen til Layhmah Gbowee, Ellen Johnson Sirleaf og Tawakkul Karman, for sin «ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid». I 2018 fikk Nadia Murad og Denis Mukwege utmerkelsen for sin «kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter».
Utdelingene synes å være basert på en antakelse: Jo flere kvinner som deltar i samfunnslivet og politiske prosesser, jo større er sjansen for fred.
Antakelsen står også sentralt i evolusjonspsykolog Steven Pinkers bok om nedgangen i forekomsten av vold gjennom menneskets historie, The Better Angels of Our Nature (2011). Graden av vold har gått ned, påpeker Pinker, samtidig som stillinga til kvinner i samfunnet er blitt styrka.
- Men det kan jo være ulike grunner til denne utviklinga. Mindre vold i samfunnet kan ha åpna for kvinners myndiggjøring. Eller så kan omfanget av vold være redusert av helt andre årsaker, som teknologiutvikling og demokratiseringsprosesser, sier Sirianne Dahlum, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap.
Sammen med Tore Wig, professor ved samme institutt, har Dahlum nylig publisert artikkelen «Peace Above the Glass Ceiling: The Historical Relationship Between Female Political Empowerment and Civil Conflict» i det prestisjetunge tidsskriftet International Studies Quarterly.
- Vi har mangla et solid forskningsgrunnlag for påstanden om en historisk sammenheng mellom kvinnelig myndiggjøring og fred. Likevel har antakelsen blitt brukt som del av politiske prosesser, som om den var sann, sier Dahlum.
Mindre vold der kvinner er aktivt med i samfunnet
Forskerne fra Universitetet i Oslo har analysert et nytt datasett fra perioden 1789 til 2015, med et sentralt spørsmål for øyet: Hva er egentlig sammenhengen mellom myndiggjøring av kvinner og borgerkrig, på globalt nivå?
- Vi har sett på kvinners politiske deltakelse, kvinners rettigheter og graden av likestilling i samfunnet. Dataene viser at når kvinner kommer inn i politikken, i sivilsamfunnet og særlig i journalistikken, finner vi en langt lavere forekomst av vold i de aktuelle områdene, sier Sirianne Dahlum.
Hun forteller at effekten er størst etter 1900, på grunn av framveksten av likestilling. Men de to statsviterne finner også en tydelig sammenheng mellom kvinners rettigheter og mindre risiko for borgerkrig på 1800-tallet.
- Dette er en global trend som strekker seg over samtlige av de 230 åra vi har undersøkt. Effekten holder på tvers av enkeltland og regioner, sier Dahlum.
Kvinnelige journalister fredsskapende
Studien skiller seg fra tidligere forskning ved at analysen vurderer myndiggjøring av kvinner i et lengre historisk perspektiv og i breiere forstand enn kun kvinnelig deltakelse i politiske systemer.
Wig og Dahlum har fokusert på tre typer myndiggjøring:
- Kvinnelig representasjon i politikken.
- Kvinners rettigheter, og om de beskyttes i kulturen, altså ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, eiendomsrettigheter.
- Grasrotdeltakelse, det vil si medlemskap i organisasjoner, andel kvinnelige journalister, og generell kvinnelig deltakelse i samfunnslivet.
- Vi har aldri hatt mål som sier noe om kvinners deltakelse i sivilsamfunnet og journalistikken på tvers av landegrenser og tid. Og det er her det mest oppsiktsvekkende funnet ligger, sier Dahlum.
- Vi ser aller sterkest effekt med hensyn til grasrotdeltakelse. Kvinners tilstedeværelse i samfunnslivet i seg sjøl motvirker vold. Særlig andelen kvinnelige journalister står i en tydelig korrelasjon til lavere forekomst av borgerkrig. Med andre ord, flere kvinnelige journalister fører til fred, sier hun.
Forskeren tror det kan ha en sammenheng med at kvinner har andre preferanser og perspektiver enn menn.
- Det kan være at kvinnelige journalister i større grad setter søkelys på menneskelig lidelse som konsekvens av politisk vold. Dette er i alle fall et perspektiv som kan føre til press på politiske ledere, sier hun.
Baserer seg på 5000 eksperter
Materialet forskerne baserer seg på, er del av et stort datasett kalt Varieties of Democracy (V-Dem). Datasettet er basert på 5000 eksperter som hvert år samles rundt spørsmål om grad av korrupsjon, grad av demokrati, grad av likestilling, i sine respektive regioner. Blant dem er det historikere som bruker sin faglige ekspertise til å vurdere forholdene tilbake i tid.
Tore Wig sier at tidligere studier primært har fokusert på den fredsskapende effekten av kvinner i politiske toppstillinger.
- Vi fant en fortsatt støtte for denne påstanden, men kvinner i parlamentet er av mindre betydning, hvis ikke andre forhold er på plass i samfunnet, som likestilling og en kultur med fredelige normer, sier Wig.
Statsviteren sier at kvinner i det politiske elitesjiktet da kan ha en nesten motsatt effekt, og nevner stereotypien «Iron lady».
- Dersom samfunnet er prega av en kvinnefiendtlig kultur, må kvinner i toppstillinger ofte kompensere med å følge en ekstra hard linje, som kan føre til en høyere risiko for borgerkrig, sier Wig.
Han sier det er viktig å forstå hvilke politiske reformer som kan bidra til fred – både på politisk nivå og hva slags uformelle, kulturelle faktorer som kan føre til fred i et samfunn.
Ser til Colombia
Som et eksempel på hvordan mekanismene kan fungere i praksis, viser han til fredsforhandlingene mellom de colombianske myndigheter og FARC-geriljaen, hvor kvinneandelen var langt over det internasjonale snittet. En femti år lang væpna konflikt, som endte med en fredsavtale i 2016.
- Colombia står som et eksempel på hvordan kvinnelig deltakelse har vært en sentral del av en fredsprosess, sier Wig.
Han påpeker at et slikt tilfelle kan skyldes andre faktorer, for eksempel at det internasjonale samfunnet var veldig opptatt av konflikten, og dermed brakte kvinner inn.
- Men i vår analyse har vi tatt høyde for slike alternative forklaringer. Og vi finner fremdeles en klar sammenheng mellom kvinners myndiggjøring, rettigheter og deltakelse, og forekomsten av vold og borgerkrig, understreker han.
