Med dramatikken rundt presidentvalget i USA – seinest i form av Donald Trumps påstander om hvor mye juks det var ved valget i Georgia i november og Trump-tilhengeres storming av kongressen – er valgsystemets rolle i det politiske spillet blitt løfta fram i offentlighetens oppmerksomhet.
Professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap og mangeårig valgforsker Bernt Aardal sier at det som nå skjer i USA understreker behovet for at også allmennheten kjenner til valgsystemets irrganger, og at man sørger for at den vedtatte ordninga har utbredt tillitt i befolkninga.
Avgjørende at folk skjønner valgmekanismene
- Som demokratisk rammevilkår har vi i det siste sett hvor viktig en valgordning faktisk er. Det er avgjørende at folk flest skjønner hvordan disse mekanismene egentlig fungerer, sier Aardal.
Han lanserer i disse dager Lavinia, en nettside som nettopp tar sikte på å skape en djupere forståelse for valgsystemets eiendommeligheter.
- Vårt system bygger på forholdstallsprinsippet, at partiene får omtrent like mange representanter som deres andel av velgerne tilsvarer.
Men det er også andre hensyn som må ivaretas, blant annet å begrense oppflisinga av partisystemet slik at det blir vanskelig å styre landet, sier Aardal.
Lavinias målgruppe er særlig skoleelever og studenter, men verktøyet er også tiltenkt politikere, journalister og andre interesserte samfunnsborgere. Gjennom praktiske øvelser og justering av de ulike elementene i det norske valgsystemet, kan brukeren se hvordan små endringer i faktorer som forholdstall og sperregrense, vil påvirke valgresultatet.
- Du kan tenke på valgsystemet som et urverk, hvor tannhjulene griper inn i hverandre. Hvert tannhjul har sin egen funksjon. Men hva blir resultatet, når alle tannhjulene virker sammen? spør Aardal.
- I komplekse systemer er ofte datasimulering viktig fordi du kan variere flere faktorer samtidig. For meg som statsviter er resultatet av systemet mest interessant, ikke den enkelte paragraf i Valgloven. Lavinia tilbyr en mulighet til å utforske konsekvensen av konkrete justeringer og endringer i den norske valgordninga.
Der valgforskning møter informatikk
Da Bernt Aardal fikk Universitetet i Oslos formidlingspris i 2017, bestemte han seg for å bruke prispengene til å kombinere tre momenter han brenner for: valgforskning, informatikk og formidling. Statsviteren innleda et samarbeid med Anders Jakob Sivesind, Simen Dagfinrud og Øyvind Sørby, masterstudenter ved Institutt for informatikk. Sammen videreutvikla de koden til et dataprogram Aardal sjøl skreiv på 90-tallet: Celius – en simulering av dataene fra stortingsvalg, kommunevalg og sametingsvalg tilbake til 1945, anvendt så vel i skoleverket som i flere valglovutvalg.
På Aardals kontor i Eilert Sundts hus henger et bilde av den første algoritmen Aardal skreiv. Koden i glassramma er St. Laguës metode, som brukes når stemmer skal oversettes til mandater i det norske valgsystemet.
- Algoritmen er ikke veldig elegant, men den funker. Den var mitt første, amatørmessige forsøk på programmering. Statsvitere har generelt mye å hente på å samarbeide med informatikere. Og motsatt: Jeg håper og tror de dedikerte masterstudentene som har programmert Lavinia, også har lært en del om valgordninga, sier han.
Forvalte demokratiet
Prosjektet fikk etter hvert støtte av Kommunaldepartementet. En indikasjon, ifølge Bernt Aardal, på hvor viktig myndighetene mener det er å bygge kunnskap om hvordan valgsystemet er komponert, i sitt arbeid med å forvalte demokratiet.
- Jo mer et system er forstått og akseptert, jo mer robust er systemet mot dem som vil prøve å så tvil om det, sier Aardal.
Han tror ikke mange har hatt fantasi til å forestille seg begivenhetene som er i ferd med å bli til virkelighet i USA.
- I demokratiforskninga snakkes det om at sjølve testen på at et demokrati har konsolidert seg, ikke er et første valg. Snarere er det valget deretter, hvor lederen taper. Det er testen. Vil lederen akseptere prinsippet om fredelig overtakelse av makta? Dette grunnleggende og enkle demokratiske prinsippet, undermineres fullstendig av Donald Trump, sier Aardal.
Ikke overlat valgsystemet til nerdene
Bernt Aardal mener at spørsmål om hvordan den norske valgordninga skal se ut, ikke burde overlates kun til nerdene og ekspertene. Statsviterens siktemål med Lavinia er å utfordre den allmenne oppfatninga av valgordninga. Han tror mange ser den som vanskelig og kjedelig.
Aardal vil skape engasjement og legge til rette for «learning by doing», nettopp fordi systemet er en demokratisk grunnstein.
- Noen fagfolk mener at det ikke er viktig at systemet skal være enkelt. Min tanke er at så langt det lar seg gjøre skal man prøve å kombinere hensynet til de kompliserte funksjonene med et ideal om transparens. At folk forstår ganske godt hvordan systemet fungerer, er faktisk ganske viktig, sier han.
Et system i endring
Betingelsene for valg i Norge er påvirkelig, og hele tida i endring. Hvert tjuende år nedsettes et valglovutvalg, som skal revidere bestemmelsene for det norske systemet. Aardal har sittet i de to siste utvalgene, henholdsvis fra 1997-2001 og 2017-2020, sammen med representanter fra de politiske partiene, praktikere som gjennomfører valg i kommunene, folk fra sentraladministrasjonen og andre fagpersoner.
- Når et utvalg skal foreslå endringer i valgordninga, er det ikke nødvendigvis et kjempestort handlingsrom. Stabilitet i systemet er et gode. Men også små justeringer kan ha store konsekvenser. I Norge har det vært en aktiv debatt om valgsystemet, og det har blitt gjort endringer som har medført åpenbare konsekvenser for valgresultatet, sier han.
Aardal trekker fram et knippe forandringer, som viser noe av dynamikken i det norske valgsystemet:
- Vi hadde indirekte valg fram til 1880-tallet, med valgmenn som i USA.
- Vi hadde flertallsvalg fram til 1919, med enmannskretser som i Storbritannia.
- I 1920 fikk vi proporsjonalvalg, med en omregningsmetode som var gunstig for store partier.
- I 1952 fikk vi en ny ordning, der mandatfordelinga blei mer proporsjonal.
Aardal sier at valgsystemet vi har i dag, er resultat av en utvikling som har gått over tid – i Norge henimot mer proporsjonalitet. Proporsjonalitet er et annet ord for at hver stemme teller like mye.
Har vært mye uenighet
- Debatten har flere ganger gått varm rundt betingelsene for valg i Norge. Særlig den geografiske ujevnheten er det mange som mener mye om, at Finnmark eksempelvis har fem mandater på grunn av arealet, når de ifølge folketallet skulle hatt to, sier Aardal.
Det har også vært mye uenighet knytta til det første delingstallet i algoritmen statsviteren har innramma på sitt kontor, hvor endring sjøl av et desimal har mye å si, særlig for de minste partiene.
- Både Rødt og MDG går inn for å senke første delingstall fra 1,4 til 1,2. Det viser at endringer i valgsystemet også er en del av den politiske debatten.
Mitt poeng som lærer, statsviter og samfunnsborger, er at folk må forstå betydninga av disse forandringene, at det ikke kun er en håndfull personer i landet som forstår valgordninga, sier Aardal.
- Å bygge kunnskap om dette, slik vi håper på å gjøre med Lavinia, er demokratisk sett avgjørende. Fordi kunnskap fører til tillit.