Aktuelle forskningssaker - Side 2

Politisk innhold trumfer trynefaktor når vi går til stemmeurnene, viser ny studie. Forskerne bak advarer mot å undervurdere velgerne.

Nord-Korea hadde få insentiver for å komme Trump-administrasjonen i møte, mener UiO-forsker.

Hvordan kommer EU-politikere frem til effektive tiltak for å begrense oppvarmingen og sørge for det grønne skiftet? Det spørsmålet har Inga Margrete Ydersbond stilt seg i en fersk doktorgrad ved Institutt for statsvitenskap.

Hvorfor vil land med autoritære styresett ha kjernevåpen, og hvor farlig er det hvis de klarer det?

Hva om de modellene vi bruker for å forstå politikk ikke lenger er en god beskrivelse av virkeligheten? Innsikter fra utviklingsland kan blant annet hjelpe oss å forstå hvorfor vi nå ser mange utbryterpartier i Europa.

I den norske offentlige debatten er vi gode på å snakke om kjønn, men vi glemmer ofte å nevne de funksjonshemmede, selv om de totalt utgjør rundt 15% av verdens befolkning. De er lite tilstede både i politikken og i næringslivet, og mange har en usynlig funksjonshemming.

West European Politics:

Although the Storting election of 11 September 2017 reduced the number of seats backing the incumbent conservative government, it still gave the two governing parties and their supporting centre-right parties a parliamentary majority. Thus, Prime Minister Solberg’s premiership will continue after the election. In the previous period, the government could secure a parliamentary majority with either of the two centrist parties; the Liberal Party or the Christian Democrats. After the 2017 election, they will need the support of both parties to secure a majority, unless they can get help from one or more of the centre-left opposition parties.

Hvilke saker var viktigst for velgerne ved stortingsvalget i 2017? Hvilke partier mener velgerne har best politikk på ulike saksområder? I dette notatet presenterer Johannes Bergh og Rune Karlsen de første resultatene fra den store Valgundersøkelsen 2017.

Les notatet her.

De foreløpige resultatene fra valgundersøkelsen 2017 bygger på to datakilder. Den første er en valgkampundersøkelse hvor vi i juni 2017 spurte velgerne om hva de stemte ved stortingsvalget i 2013, og så etter valget spurte hva de stemte i 2017. Denne delen består av 1509 personer. I tillegg har vi et utvalg på 517 personer fra den ordinære valgundersøkelsen. Disse ble også intervjuet i 2013, og utgjør et panel der opplysningene om stemmegivning ved valget i 2013 er hentet fra undersøkelsen i 2013.

Les notatet her.

Se tabeller og korte kommentarer på SSBs hjemmeside.

Se også Institutt for samfunnsforsknings omtale av resultatene.

In Postcards from the Field series CSES collaborators provide an update and commentary on election studies recently in the Field. Bernt Aardal and Johannes Bergh report on new modes of data Collection in the 2017 Norwegian Election Study.

I 2017 er det 60 år siden Stein Rokkan, Henry Valen og deres medarbeidere gjennomførte den første norske valgundersøkelsen.  I dag er dette ett av norsk samfunnsforsknings lengstvarende forskningsprosjekter, bestående av 14 landsrepresentative undersøkelser med mer enn 25 000 intervjuer. I denne artikkelen gis det en oversikt over dette forskningsprogrammet med vekt på sentrale teoretiske perspektiver og tolkningsrammer.

Les artikkelen her.

Oppfatningen om at velstående og godt utdannede innbyggere vil kjempe for demokratiske rettigheter og styrte diktatoren, stemmer ikke. Tvert imot er diktatoriske stater med høyt utdannet befolkning mer stabile regimer.

– Verden er i bevegelse, og det er både spennende og skremmende, sier professor emeritus i statsvitenskap Johan P. Olsen. – Vi hadde en lang periode hvor europeisk integrasjon ble sett på som noe uproblematisk. Så kom Brexit som et sjokk. 

Han er blant Noregs mest ettertrakta valforskarar. Men kva parti som får Bernt Aardal si stemme i haust, kan fort bli bestemt i siste liten.

Professor Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap er tildelt Universitetet i Oslos formidlingspris for 2017.

Etter å ha studert hva kvotesystemer betyr for hvor hardt parlamentarikere jobber, er Hermansen overbevist: Kvotering av kvinner er bra for demokratiet.  

Både Irak og Libya hadde atomvåpenprogram som feilet. Hvorfor det? Målfrid Braut-Hegghammers forskning viser at Saddam Hussein og Muammar Gaddafi hadde langt mindre kontroll over og interesse for atomvåpenprogrammene sine enn det omverdenen har antatt.

Nasjonalistiske krefter i USA og Europa motsetter seg det internasjonale arbeidet for fornybar energi. Kacper Szulecki, postdoktor ved Institutt for statsvitenskap, tror det er et spørsmål om tid før de må gi opp.

Postdoktor Tore Wig er tildelt H.M. Kongens Gullmedalje for sin avhandling om lokale politiske institusjoner og demokratiutvikling i Afrika. 

Det liberale, frigjørende prosjektet som vektlegger menneskerettighetene, må gjenreises i studiet av internasjonal politikk, argumenterer ny doktorgrad. 

Norges Forskningsråd har bevilget penger til et nytt valgforskningsprogram for perioden 2016-2021. Les mer...

Får partene i en fredsforhandling løfter om internasjonal tilstedeværelse i etterkant, må løftene følges opp. Hvis ikke kan situasjonen bli betydelig verre enn den var i utgangspunktet, ifølge en ny doktoravhandling.

Forskningsrådet har økt støtte til stortingsvalgundersøkelsene. Dette er gode nyheter for valgforskningen.