Om prosjektet
I mange interne væpnede konflikter tar partene i bruk et bredt spekter av voldelige og ikke-voldelige kampmidler. Episoder med intensiv krigføring kan etterfølges av begrenset vold eller våpenhvile. Partene tyr også ofte til ikke-voldelige virkemidler som gateprotester eller blokader, noen ganger på samme tid som militær kamp. Hvorfor ser vi slike varierende interaksjonsmønstre, og hvordan kan vi forklare overgangen fra en viss form og intensitet av strid til en annen?
Forskningen har enda ikke kommet langt i å belyse disse spørsmålene. De fleste tidligere studier har enten antatt at voldelige og ikke-voldelige virkemidler representerer hver sin ende av en konfliktskala, eller de har analysert vold uten å ta alternativene i betraktning. I dette prosjektet betraktes i stedet voldelige og ikke-voldelige virkemidler som ulike former for kamp, eller taktikker, som kan kombineres. Prosjektet tar for seg ikke bare hvilke taktikker som benyttes, men også med hvilken intensitet de tas i bruk.
En sentral målsetning er å utvikle og empirisk evaluere teori rundt disse spørsmålene. Dette skal oppnås gjennom komparative analyser av fire konflikter i Sør-Asia. To kvalitative case-studier skal først gjennomføres med tanke på å utvikle teori. De teoretiske argumentene skal deretter testes i disaggregerte statistiske analyser som omfatter alle de fire konfliktene.