.jpg)
Om prosjektet
Det siste tiåret har demokratier over hele verden blitt utsatt for alvorlige angrep. Land som Ungarn, Russland, India, Tyrkia, USA, Burundi og Venezuela har nylig beveget seg i mer autoritær retning, gjennom innskrenkinger av blant annet sivile rettigheter, pressefrihet, frie valg og domtolenes uavhengiget.
I nyere tid har slike innskrenkinger av demokratiet gjerne blitt orkestrert av demokratisk valgte politiske ledere, som gradvis konsentrerer makten i sine egne hender. I mange tilfeller har disse forsøkene på å tilrane seg makt blitt møtt med kraftig motsand fra innbyggere som ønsker å forsvare demokratiet. Andre ganger har innbyggerne stort sett stilltiende akseptert at demokratiet begrenses, og mange aspirerende autokratiske ledere har forblitt svært populære selv etter at de har gjennomført anti-demokratiske tiltak.
Dette prosjektet reiser følgende spørsmål: Når og hvorfor vil innbyggere forsvare demokratiet mot aspirerende autokratiske ledere? For å svare på dette vil vi studere de kognitive prosessene som former individers preferanser og avgjørelser om hvordan de vil reagere på hypotetiske og faktiske angrep på demokratiet. Vi vil studere hvor lojale innbyggere dypest sett er mot demokratiske prinsipper - inkludert hvor villige de er til å akseptere udemokratisk adferd fra ledere i bytte mot andre politiske preferanser. Dette vil analyseres ved hjelp av survey og lab-eksperimenter i land som Norge, Tyrkia og Ungarn.
Prosjektet vil også studere hvorfor og når innbyggere vil delta i massemobilisering mot ledere med udemokratisk adferd, ved hjelp av ekisterende data på protesthendelser og nye data på hendelser som medfører at demokratiet innskrenkes. Prosjektet vil bidra med sårt tiltrengte innsikter om hvordan demokratisk valgte ledere kan underminere demokratiet - og når innbyggerne vil motvirke dette.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, i perioden 1.august 2021 - 31.august 2027.
Partner
Prosjektpartner er Universitetet i Glasgow.