English version of this page

Strategien bak registering av representantstemmer i Europaparlamentet (StREP)

Hvorfor registreres personstemmer på noen voteringer men ikke på andre?

Flagg foran Europaparlamentet

Europaparlamentet. Foto: Christian Lue/Unsplash

Om prosjektet

I de fleste parlamenter er det ikke standard prosedyre å registreres hvordan hver enkel representant stemmer med hver enkelt votering. I stedet avgjøres hver enkel sak med at de som er for gir signal om det enten ved handsopprekning, ved å reise seg opp, eller ved å rope ja når en blir bedt om det. Det er da opp til ordstyreren å avgjøre hvilken side som har mest støtte. Men ofte kan en gruppering av tilstrekkelig mange representanter be om at det registreres hvordan hvert enkelt medlem stemte i en sak. I parlamenter som opererer på denne måten ser vi stor variasjon i både andel voteringer med navneregistrering og faktisk antall voteringer med slik registrering. Hvorfor?

I StREP – Strategien bak registering av representantstemmer i Europaparlamentet, søker vi å forstå det strategiske spillet bak disse forespørslene om registering av representantstemmer. Vi søker å forstå dette som et generelt fenomen, men empirisk tar vi utgangspunkt i Europaparlamentet (EP). Begrunnelsen for å begynne med EP er todelt. For det første er EP et viktig parlament som er med på å vedta lover for over 500 millioner mennesker, og det som vedtas av EU setter en standard også for land som ikke er EU medlemmer, for eksempel Norge og Sveits. Forskning har vist at adferd i voteringer med representantstemmer i stor grad ligner mønster vi finner i andre flerparti-systemer. Videre er det en betydelig andel stemmer som ikke registreres. Det som finnes av forskning peker på ulike strategier for å forklare dette, men de har i liten grad blitt utsatt for systematisk testing. Her kommer StREP inn. I prosjektets første fase vil vi utvikle teoretisk funderte statistiske estimatorer for denne type problem. Vi skal hente inn data som muliggjør systematisk teoretisk funderte analyser. Resultatene fra disse analysene vil danne grunnlaget for prosjektet andre del. Her vil vi videreutvikle modeller for voteringsatferd, koalisjonsmønstre og voteringsutfall ved å inkorporere disse strategiske aspektene. I prosjektet tredje fase vil vi se på anvendelser av disse modellene og metodene utenfor Europaparlamentet.

For mer utfyllende informasjon om prosjektet se prosjektsøknaden til NFR

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (NFR)

Samarbeid

Simon Hug University of Geneve, Fang-Yi Chiou  Academia Sinica, Taiwan

 

 

 

Publisert 12. feb. 2020 09:33 - Sist endret 30. mars 2022 13:16