Likevel er det perfekte demokrati et ideal som selv høykvalitetsdemokratier som det norske, ikke kommer i nærheten av. Dette illustreres også av tidligere dybdestudier av det norske demokratiet, som har pekt på problemer knyttet til, for eksempel, sosiale skjevheter i de politiske partienes rekruttering og valgte politikeres manglende innflytelse over viktige politikkområder.
En viktig oppgave for tilstandsanalysen av det norske demokratiet har vært å vurdere både nylige endringstrekk i og forbedringspotensialet til det norske demokratiet langs fem dimensjoner over tre styringsnivåer. Dette er gjort ved hjelp av 15 nye og omfattende indekser som forfatterne har laget.
Tilstandsanalysen er finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet, og den er utført av Carl Henrik Knutsen, Sirianne Dahlum, Elin Haugsgjerd Allern, Sara Bjønness Hagfors, Jan Erling Klausen, Martin Søyland og Tore Wig ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.
Andre vesentlige bidragsytere er: Bjørn Erik Rasch, Gard Olav Dietrichson, Victoria Croff Dreyer, Hanna Hagebø Steffenak og Jonas Veland.
Rapporten har videre mottatt viktige kommentarer og innspill fra Svend-Erik Skaaning, Harald Baldersheim, Knut Heidar og Guri Rosén. Endelig har tilstandsanalysen tjent på kommentarer og innspill fra et stort antall mennesker som rapportens forfattere har vært i dialog med, presentert tilstandsanalysen for i ulike fora, eller som har sendt skriftlige meldinger, for eksempel om hensyn som bør tas eller forhold som bør inkluderes i analysen.