I september var det oppstartkonferanse for forskningsprosjektet ACCELZ . Målet er å undersøke hvordan staten bør organisere seg og legge opp klimastyring for å få til gode omstillinger.
«Hvordan kan staten styre for å få til netto-null?», var overskriften på konferansen. Utgangspunktet er at staten må ta en aktiv rolle, om vi skal oppnå netto-null utslipp av klimagasser i løpet av de nærmeste tiårene.
Nå er statsviterne på ballen
Leder for prosjektet, professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson, åpnet konferansen i Domus Biliotheca i sentrum med å si at hennes fag har vært trege med å ta for seg klimautfordringene, men at de når er på ballen.
- Vi ønsker å se på hva stater kan gjøre for å ta ansvar. Som vi vet, er vi ikke på noen måte i rute for å nå visjonene om nullutslipp. Den gode nyheten er at 18 land har kuttet utslippene drastisk de siste ti årene. Dessverre er ikke Norge blant dem, sa Boasson.
Blant forskningsspørsmålene hun ønsker at ACCELZ skal svare på er: «Hvordan er klima organisert i det politiske systemet? Og kan slike forskjeller bidra til å forklare hvorfor noen r land har lykkes bedre med klimaomstillingen enn andre?
«Hvordan kan og bør departementer, direktorater, regjeringen og folkevalgte organisere arbeidet sitt for å få opp tempoet i klimaomstillingen?» er blant de mange spørsmålene forskningsprosjektet skal se på. Utgangspunktet er at statsapparatet ikke er designet for å løse klimaproblemer. Forskningsprosjektet vil se på hvor store endringer som må til for å nå målet om netto null.
Ingen plan B
Både internasjonale og norske forskerkrefter var invitert til konferansen for å dele sine erfaringer. Og i tillegg til Kristin Halvorsen, var departementsråd i Klima- og miljødepartementet, Tom Rådahl blant innlederne.
- Himmelen min er nok ikke så høy som forskernes, sa han humoristisk, men understreket samtidig at klima er noe av det viktigste de driver med både i hans departement og departementene ellers.
- Klima gjennomsyrer alt vi gjør i dag. For en del år siden var det noen får internasjonalt orienterte byråkrater som syslet med klima, men nå er dette det viktigste vi driver med alle sammen. De fleste «voksne» partier tar klimamålene på alvor. Det er en omforent oppfatning av at vi ikke har noe valg. Alle vet at det ikke finnes en plan B, sa Rådahl.
Vil flytte fokuset til den helhetlige klimastyringen
Leder for ACCELZ Elin Lerum Boasson forteller etter oppstartkonferansen at det aller viktigste hun håper å oppnå med forskningsprosjektet er å flytte fokus fra forskning på enkelt klimavirkemidler, til heller å fokusere på den helhetlige klimastyringen stater nå driver med. Hun ser også fram til å få mer kunnskap om hva stater kan gjøre for å styre klimaomstillingen på en måte som både er effektiv og populær.
- Hva er den viktigste hypotesen din nå når dere går i gang?
- Vi har mange hypoteser vi skal teste i dette prosjektet, men aller først er det viktigst å kartlegge alt ulike stater gjør, og kan gjøre, som del av den helhetlige klimastyringen.
- Hvilke innspill på konferansen var særlig viktige, slik du ser det?
- Vi fikk mange nyttige innspill, spesielt interessant var det å høre om hvordan Klima- og miljøverndepartementet jobber med klima og hvor mye dette har endret seg bare de siste 10 årene.
- Kristin Halvorsen mener man har mye å lære av kvinnekampen i klimapolitikken. Hva tenker du om det?
- Jeg tror vi kan lære en hel del av alle de store samfunnsomstillingene vi har vært gjennom de siste hundre årene. Det er mange forskjeller mellom kvinnekamp og klimakamp, men også noen likheter. Alle store samfunnsomstillinger krever kreativitet og nyskapning fra politikere, og vi håper å si noe om hvilke betingelser som vil gjøre det mulig for politikere å lykkes også på klimaområdet, sier Elin Lerum Boasson.
Hør podkast: Tett på Elin Lerum Boasson- Fra klimaaktivist til klimaforsker