Til stede: Anne Julie Semb, Bjørn Høyland, Knut-Andreas Christophersen, Raino Malnes, Tora Skodvin, Åse Gornitzka
Fra administrasjonen: Kristina Enge, Malin Folgerø Stensland (referent)
Fra fagutvalget: Unnur Arnadottir, Christiane Borsheim Kyllesø
Sakslisten ble godkjent uten merknader.
26/14 - Orienteringssaker
Poenggrenser og opptak høsten 2014
- Masterprogrammet i statsvitenskap: 116 takket ja til plass. Karaktersnitt: 63,5. Det er et høyt snitt i år. Dessverre er det mange som takker ja til plass uten å møte og trolig er det behov for å overbooke enda mer i neste opptak for å hindre stort frafall. Bjørn Høyland lurer på hvordan studentene som trekker seg fra programmet ligger an med hensyn til karaktersnitt. Kristina Enge ser på saken.
- Masterprogrammet i Peace and Conflict Studies: 25 takket ja til plass. Karaktersnitt: 64.
- Kristina Enge finner tall for opptak til master på de andre programmene ved fakultetet.
- Bachelorprogrammet i statsvitenskap: 160 studieplasser.
- Ordinær kvote 2014: 53,8 (2013: 53,8).
- Kvote for førstegangsvitnemål 2014: 46,2 (2013: 46,7).
- Årsenheten i statsvitenskap: 40 studieplasser.
- Ordinær kvote 2014: 56,6 (2013: 56,5).
- Kvote for førstegangsvitnemål 2014: 46,2 (2013: 47).
- Poenggrenser for opptaket høsten 2014, lavere grad.
- I og med at samfunnsfagene ikke gir ekstrapoeng i den videregående skolen er det ekstra viktig å følge med på rekrutteringen.
Totallisten over masterkommisjoner
- Totallisten over masterkommisjoner legges frem for programrådet første møte i hvert semester. Hensikten er å følge opp fordelingen av sensorer og se etter eventuelle mønstre det er verdt å merke seg. Veiledere bør unngå å oppnevne egne stipendiater som sensorer, samt rene eksterne løp (ekstern veileder og to eksterne sensorer). Dette er institusjonalisert administrativt.
Blind omsensur på klagebehandlingen
- UH-loven er endret slik at det fra og med høsten 2014 blir en stor endring når det gjelder behandling av klager på sensur. En ny formulering i lovens 5-3 lyder som følger: "Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen". Programrådet ser på resultatene av høstens klagebehandling på første møte våren 2015.
Antall studenter på masteremnene våren 2014
- Oppfølging av tilleggssak til V-sak 8/14 fra møtet 30. januar 2014: Antall studenter som avla eksamen i masteremnene våren 2014. Svært mange masteremner ble gitt våren 2014 med i snitt 14 studenter på hvert emne. På et par emner avla kun seks studenter eksamen.
D-sak 27/14: Krav på bacheloremner uten seminarundervisning
Da seminarundervisingen ble fjernet fra de store innføringsemnene på 1000-nivå ble verken antallet forelesninger eller mengden pensum utvidet for å kompensere for dette. Programrådet diskuterte om instituttet krever nok av studentene og om det er behov for en utvidelse av antall undervisningstimer og pensum på disse emnene. Tidsbruksundersøkelser viser at vi har mye å gå på, og dessuten er det mange som synes overgangen fra bachelorstudier til masterstudier er veldig stor.
Christiane Borsheim Kyllesø stiller seg positiv til utvidede forelesninger, men ikke økt pensum. Hun mener en annen type forelesninger/undervisningsopplegg, eksempelvis Bratberg-modellen, kan være bra på andre emner. På den annen side viser det seg at få benytter seg av tilbudet til Øivind Bratberg som står bak Bratberg-modellen. Bjørn Høyland viser til at pensum basert på antall sider ikke er et godt mål på hvor krevende pensum er. Det blir ofte lettere ved at man legger til noe komplementerende litteratur for å forstå de ulike temaene. Det er kvalitet og ikke mengde som er av viktighet, der noe er bakgrunnsinformasjon, generell informasjon, osv. Høyland påpekte at pensum på instituttets kurs ikke fremstår som særlig krevende sammenlignet med andre læresteder som det er naturlig å sammenligne seg med. Unnur Arnadottir poengterte at det som student kan være vanskelig å vite hva man bør vite «alt» om og hva man kun bør ha en forståelse for. Mange studenter tenker at de må kunne absolutt alt og da blir det vanskelig å komme gjennom pensum. Tora Skodvin mener studentene må lære seg å bruke forelesningene bedre. Her gir foreleser et innblikk i hva som er viktig og kommer med lesetips underveis. Skodvin synes det burde vært seminarer også på innføringsemnene, men i og med at dette ikke er mulig er utfordringen å finne noe annet som kan fungere for 300-400 studenter. Knut-Andreas Christophersen mener instituttet bør kreve mer av studentene underveis i studiet. Eksempelvis som på STV1020 der studentene leverer kvalifiseringsoppgaver som får skikkelig behandling av foreleser og assistenter når det gjelder tilbakemeldinger og lignende. Utfordringen på innføringsemnene er at de har opptil 300-400 studenter. Nettbaserte kvalifiseringsoppgaver der studentene får svar med én gang på om de har bestått, kunne vært en løsning. Foreløpig lar ikke dette seg løse praktisk ved fakultetet.
På STV1400 prøver Signy Irene Vabo og Åse Gornitzka ut et nytt opplegg der de har lagt inn en forelesning uten tema, der de skal jobbe med å sette opp analyser. Opplegget krever mer deltakelse og i hvert fall mer forberedelse. Gornitzka oppsummerer på programrådets første møte våren 2015.
Instituttleder har åpnet for å utvide forelesningsantallet til maksimalt 14 på innføringsemnene. Grunnet eksamensavviklingen kan ikke antallet økes mer. Dersom noen vil benytte seg av dette, er det opp til emneansvarlige selv å avgjøre hvilket innhold disse timene skal fylles med. Å dele studentene i mindre grupper, gjennomgang av tidligere gitte eksamensoppgaver, diskusjoner og oppgaveløsning i mindre grupper med gjennomgang i plenum, Bratberg-modellen etc. var forslag som fremkom på møtet. Dersom emneansvarlig for STV1300 utvider antallet forelesninger våren 2015, må undervisningsleder få beskjed om dette innen 30. september. Dersom utvidelsen av antallet forelesninger fører til endringer i emnebeskrivelsen, må forslag til ny emnebeskrivelse godkjennes av programrådet på neste møte, 23. oktober.
V-sak 28/14: Kriterier for støtte til feltarbeid
Jf. D-sak 20/14. Institutt for statsvitenskap setter av 50.000,- kroner i året til støtte for masterstudenter som har høye utgifter i forbindelse med datainnsamling. For å gjøre søknadsprosessen og saksbehandlingen enkel og lite tidkrevende i alle ledd er følgende fremgangsmåte utarbeidet:
- Søknadsfrist: 15. januar
- Beløpsgrensen er satt til maks. kr. 10.000,- per student.
- For beløp over kr. 1000,- må studentene legge ved dokumentasjon på at de har søkt UNIFOR. Fristen for å søke UNIFOR er 1. desember.
- Studentene har anledning til å søke om refusjon av utlegg i etterkant av feltarbeid, også etter søknadsfristens utløp. Søknaden kan innvilges dersom det er midler igjen.
- Alle søknader behandles. Saksbehandlingstiden er tre uker fra søknadsfristen.
- Vurderingskomiteen består av undervisningsleder og en studiekonsulent på et av masterprogrammene (eventuelt begge).
- Studentene søker om støtte via nettskjema. PECOS-studentene (på begge studieretninger) får et eget nettskjema på engelsk.
- Nettskjemaet skal, i tillegg til personopplysninger, inneholde:
- Kort beskrivelse av formålet
- Kort uttalelse/bekreftelse fra veileder om at feltarbeid er en nødvendig del av prosjektet
Vedtak: Rutinene for å søke støtte til feltarbeid godkjennes med virkning fra og med høsten 2014.
V-sak 29/14: Avvikling av trøsterunde under eksamen på BA- og MA-emner
Prøveordningen der faglærer ikke går oppklaringsrunde («trøsterunde») har sitt utspring i diskusjonssak 8 fra programrådsmøtet 18. april 2013. Fra referatet fremgår det at trøsterunden slik den praktiseres i dag er en «kilde til uro i eksamenslokalet. Det er også en manglende felles forståelse blant studentene om hva de kan forvente av trøsterunden, og gråsoner når det gjelder hvilke type spørsmål faglærer svarer på. Dette kan medføre forskjellsbehandling mellom studentene». Instituttet er ikke pålagt å ha trøsterunder under eksamen.
Under eksamensavviklingen høsten 2013 og våren 2014 har faglærere som ønsket det vært med på å teste ut en prøveordning der det ikke avholdes trøsterunde under eksamen. Ordningen går ut på at faglærer er tilgjengelig på telefon under eksamen, og kontaktes av eksamensvaktene dersom studentene har spørsmål til selve oppgaveteksten. Dersom spørsmålet er av en slik art at det kan besvares, formulerer faglærer et svar. Eksamensvakten leser både spørsmål og svar høyt i eksamenslokalet, slik at samtlige studenter som tar eksamen i emnet får dem med seg.
Etter to semestre er oppsummeringen at de fleste faglærere synes å være godt tilfreds med ordningen, som er tilpasset etter tilbakemeldinger fra ansatte, eksamensvakter og studenter høsten 2013. Instituttet har etter dette ikke fått noen negative reaksjoner fra studentene.
En gjennomgang viser at det er få studenter som stiller spørsmål og av spørsmålene som kommer inn er det ikke alle som kan besvares.
Christiane Borsheim Kyllesø viste til at hun som student vil kunne bli litt nervøs dersom beskjed leses opp om feil i en oppgave hun allerede har besvart. Prøveordningene fra to semestre viser at svært få stiller spørsmål under eksamen så forhåpentligvis vil ikke dette bli et problem. Videre vil de vitenskapelig ansatte oppfordres i større grad til å bruke hverandre aktivt i forberedelsene av eksamensoppgaven der de kvalitetssikrer skikkelig. I skjemaet som studentene skriver spørsmål på inkluderes et felt for klokkeslett. Slik sett kan emneansvarlig vurdere om det er grunn til å gi ekstra tid eller andre tiltak, dersom det er trolig at flere allerede har besvart en oppgave feil. Det understrekes at det ofte er flere måter å besvare en eksamensoppgave på da oppgavetekster lar seg forstå på ulike måter. Dersom det kommer inn relevante spørsmål under eksamen er det grunn til å legge inn en setning i sensorveiledningen om dette slik at studenter ikke straffes for å ha løst en oppgave på en annen måte en det som var tenkt fra emneansvarlig. Sensorene bør være romslige med hvordan et spørsmål skal forstås og besvares i sensuren.
Vanlige spørsmål som har kommet inn under trøsterundene er knyttet til hvor langt de skal skrive og lignende. Slike spørsmål kan avklares i forelesninger, eller ved å legge ut eksamensinformasjon på Fronter. Fagutvalget viser til at de er usikre på hvordan de stiller seg til saken, og understreker at det viktigste er at oppgavetekstene er kvalitetssikret og gjennomarbeidede.
Vedtak: Fra og med eksamensavviklingen høsten 2014 avvikles ordningen med at faglærer går oppklaringsrunde under eksamen. Faglærer er tilgjengelig på telefon og kontaktes av eksamensvaktene dersom det kommer spørsmål under eksamen.
V-sak 30/14: Lenker i pensumlistene
Oppfølging av sak 24/13 fra programrådsmøtet 7. november 2013. Institutt for statsvitenskap vil fra og med våren 2015 slutte med å (1) lenke opp pensumlitteratur direkte i pensumlisten og (2) legge litteratur ut i Fronter som er tilgjengelig elektronisk. Det er ønskelig at studentene tidlig i studieløpet lærer seg å søke etter litteratur og gjør seg kjent med bibliotekets ressurser. Når det ligger lenker i pensumlistene mister de trening i å finne pensumlitteratur og annen relevant litteratur. Lenkene er ofte ustabile og må ettergås jevnlig. Dette skaper merarbeid både for studenter og ansatte. At studentene selv må søke opp pensumartikler kan bidra til en bevisstgjøring av behovet for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om bruk av søketjenestene. At dette er nødvendig understrekes av Universitetsbiblioteket (UB) som viser til dårlig kjennskap blant studentene om bibliotekets tilbud og tjenester, samt dårlig kunnskap om hvordan de skal søke etter litteratur i databasene. Kursene til UB om informasjonsinnhenting og effektiv bruk av bibliotekstjenestene har svært få deltakere. Kun seks prosent av de nye studentene på bachelorprogrammet og årsenheten i statsvitenskap møtte til UBs introduksjonskurs om bibliotekstjenestene. Dette til tross for at UB informerte under orienteringsmøtet i studiestartuken, arrangementet har vært annonsert på web og studiekonsulenten sendte ut e-post med påminnelse dagen før kurset. Christiane Borsheim Kyllesø viste til at hun gjerne skulle deltatt på flere kurs, men at det ikke er like lett å finne informasjon om disse. Malin F. Stensland følger opp kontakten med UB og ser på mulig tiltak for å spre informasjon om kurs.
Følgende tekst, med lenke til søketjenesten til UB, inkluderes øverst i pensumlistene:
Tidsskriftartikler som has i abonnement ved Universitetsbiblioteket er tilgjengelige gjennom Universitetsbibliotekets database for tidsskrifter. Du må da ha tilgang til og være logget på UiO-systemet. Gratisressurser er tilgjengelige over Internett.
Eksempel på hvordan du kan søke opp en artikkel fra pensumlisten.
Vedtak: Fra og med vårsemestret 2015 skal pensumlistene ved Institutt for statsvitenskap ikke lenger inneholde direkte lenker til pensum.
V-sak 31/14: Endelig undervisningsplan for BA og MA våren 2015
- STV4234 East Asian Security ved Jo Inge Bekkevold og Øystein Tunsjø, IFS skal gå i tredje bolk. Eksamensform: skriftlig eksamen og hjemmeoppgave.
- STV4250 Global Environmental and Climate Policy ved Detlef Sprinz, Universität Potsdam skal gå i andre bolk. Eksamensform: mappeinnlevering.
- STV2500 EU decision-making processes and policy areas. Ny emneansvarlig: Bjørn Høyland. Eksamensform: mappeinnlevering. Pensum vil bli endret og legges frem for programrådet 23. oktober.
- STV4316B European Politics – Political Institutions and Parties. Ny emneansvarlig: Cristina Bucur. Eksamensform: mappeinnlevering.
- STV4352B Problems of Democratisation and Transformative Politics in the Global South skal gå i tredje bolk. Tittelen er endret. Eksamensform: hjemmeoppgave (75 %) og muntlig presentasjon (25%).
- STV4354 Likestillingspolitikk er et nytt emne og skal gå i første bolk. Emneansvarlig er Hege Skjeie. Eksamensform: skriftlig eksamen og hjemmeoppgave. Endelig emnebeskrivelse og pensumoversikt vil legges frem for programrådet 23. oktober.
- STV2410 Organisering og reform av offentlig virksomhet. Tittel endret.
- STV4403B Parlamentariske beslutningsprosesser ble vedtatt som del av undervisningsplanen. I etterkant av møtet kom det frem at dette emnet ikke kan gis likevel. STV4403B utgår av undervisningsplanen våren 2015.
- STV4004B Tekstanalyse settes opp våren 2015 med forbehold om at ny emneansvarlig er på plass. Dette avklares før fristene for å melde inn emner.
Innspill til undervisningsplanen: Bjørn Høyland foreslo at det kan være hensiktsmessig å tilby noen av metodeemnene på masternivå om høsten. Da kan studentene ta substanskurs om våren og velge kurs i metode om høsten når de har designseminar og har startet på arbeidet med masteroppgaven. Tora Skodvin tok opp behovet for flere faste ansatte som kan undervise innen kvantitativ metode. Knut-Andreas Christophersen foreslo at instituttet bør vurdere å koordinere metodeundervisningen på PECOS og STV bedre. Tora Skodvin er enig i dette. Hun viser til at det å ha to parallelle metodeløp er arbeidskrevende, så spesielt i en situasjon der undervisningsressurser nettopp på kvantitativ metode er knappe, bør instituttet vurdere om dette kan være et effektiviseringstiltak.
Viktige frister for endring i obligatoriske emnegrupper: IP-seksjonen er i gang med omlegging av emner og instituttet er i dialog med fakultetet. Det er viktig at alle som planlegger endring i emner følger fakultetets frister. KP-seksjonen har også varslet endringer, men disse er ikke tatt videre til fakultetet. Av tabellen til fakultetet fremgår det hvilke endringer som skal varsles på hvilken måte. Ta kontakt med studiekonsulent Malin F. Stensland ved spørsmål.
Vedtak: Endelig undervisningsplan for våren 2015 vedtatt.