PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆRT MØTE I INSTITUTTSTYRET 13.01.2005
Til stede: Jon Hovi, Bjørn Erik Rasch , Raino Malnes (vara), Janne Haaland Matlary, Jostein Askim, Martine Bonarjee og Roar Haugsdal
Forfall: Bjørn-Magne Forsberg, Per Kristen Mydske, Ottar Hellevik
Fra adm.: Beate Kværnes Langset
Saksliste:
1/2005 Innstilling til stilling
som førsteamanuensis i på masterprogrammet Peace and Conflict Studies ved
Institutt for statsvitenskap
Enstemmig vedtak: Instituttstyret
ved Institutt for statsvitenskap innstiller Anne Julie Semb til den ledige førsteamanuensisstillingen
ved Institutt for statsvitenskap. Hvis Semb takker nei til stillingen går
tilbudet videre til innstilte nr. 2. Det forutsettes at hun i løpet av
en toårsperioden deltar på et universitetspedagogisk kurs eller
legger fram dokumentasjon på at tilsvarende kurs er gjennomført.
2/2005 Tilsetting i 50 % stilling
som vitenskapelig assistent på instituttprosjektet
Enstemmig vedtak: Instituttstyret ved Institutt for statsvitenskap
tilsetter Audun Halvorsen i 50 % stilling som vitenskapelig assistent SKO1019
fra 01.01.2005 til 31.08.2005.
3/2005 Årsplan for det samfunnsvitenskapelige
fakultet 2005
Diskusjonssak.
Følgende kommentarer til årsplanen kom fram på møtet:
- Årsplanen er svært detaljert, og det er klart flere av målsetningene som stilles opp lett vil komme i strid med hverandre. For eksempel kan det bli vanskelig å forene målet om økt gjennomstrømning i forskerutdanningen med målet om større opptakskvoter, med mindre det tilføres nye ressurser. Likeledes kan målet om økt satsing på avgrensede deler av faget lett komme i konflikt med ønsket om å sikre at det finnes kvalifiserte kvinnelige potensielle søkere til alle utlyste stillinger. Et konsistent sett av mål er viktig, og dette hensynet tilsier en reduksjon i antallet punkter (og til dels deres detaljeringsgrad).
- Særlig på FORSKNING er planen uklar i sin detaljerthet. Det er riktig å fremheve målet om høynet kvalitet, men man bør la være å antyde målsetninger som kan peke i en annen retning. Planen sier at "strategiske" hensyn skal kunne vektlegges ved ansettelser, og dette er uproblematisk hvis strategien er å ansette den søker som er best kvalifisert i enhver stilling. Men det er problematisk hvis det åpner for ansettelser som bygger på annet grunnlag enn en vurdering av søkernes individuelle kvalifikasjoner. Den beste strategien for kvalitet er åpen utlysning i alle stillinger. Dette bør være normen som fakultetet anbefaler.
- Instituttet er enig i at det ville være sterkt ønskelig med flere kvinner i vitenskapelige stillinger. Spørsmålet er hvordan man best kan fjerne hindringene kvinner møter. Fakultetets forslag er dårlig av den grunn at det er altfor lett å oppfylle. For å fylle kravet om "kvalifiserte kvinnelige potensielle søkere" er det tilstrekkelig at det finnes én kvinne med doktorgrad av forholdsvis ny dato. Dette finnes til enhver tid innenfor alle fag ved vårt fakultet. Vi forutsetter at man ikke skal gå lenger i retning av å kartlegge potensielle søkere, for eksempel ved å innhente intensjonserklæringer. Å angripe problemet med sviktende kvinnerekruttering på den måten fakultetet foreslår, er å nøye seg med symbolpolitikk. Det man i stedet kan gjøre er å ta til orde for en kraftig utbygging av barnehagetilbudet ved universitetet. Det bør også være mulig å vurdere individuell tilrettelegging av arbeidssituasjonen for kvinnelige stipendiater som venter eller har barn.
- Årsplanens første punkt i avsnittet om "etablering av en mer bevisst forskningsprofil" sett i sammenheng med noe av det som sies under delen om "mer målrettet rekrutteringspolitikk", er høyst problematisk . Det bør fremgå klart at faglig kvalitet er det viktigste mål, og at øvrige mål bør bygge opp under dette. Instituttet vil understreke at rekrutteringspolitikken normalt skal preges av åpne stillingsutlysninger som sikrer tilstrekkelig konkurranse.
- Instituttet ønsker at kravet om god alderssammensetning strykes. Dette er et diskriminerende krav som kan falle uheldig ut både for yngre og eldre kandidater dersom det innføres.
- Instituttet er enig i målene om å sikre kvaliteten ved studieprogrammene og emneporteføljen. Hvis det viser seg at et helt tverrfaglig bachelorprogram må nedlegges, bør en sikre at det er tilstrekkelig faglig bredde i de gjenværende tverrfaglige programmene.
- Årsplanens punkt om at
enhetene skal prioritere gode og strategisk viktige fagmiljøer er problematisk
for instituttet, da instituttet har som målsetning å bevare alle fagområdene
og ha høy faglig kvalitet på disse.
Per Kristen Mydske |
Beate Kværnes Langset |
Instituttleder | Adm. leder |
Frist for innsigelser: 24.01.2005