Årsplanen for Institutt for statsvitenskap (ISV) angir strategien for instituttets langsiktige utvikling, prioriterte målsettinger og tiltak som skal bidra til å realisere disse målsettingene. Årsplanen er retningsgivende for beslutningene som tas av ledelsen ved instituttet. Den skal bidra til å sette den enkelte ansattes arbeid inn i en større sammenheng og fungere som en felles ramme for instituttets aktiviteter. Planen gir også et bilde av instituttets virksomhet utad.
Årsplanen er treårig, men revideres årlig. Årsplanen er basert på SV-fakultetets treårige rullerende plan samt UiOs årsplan. Årsplanen er organisert i fire deler:
1. Forskning
2. Utdanning
3. Samfunnskontakt og formidling
4. Organisasjon og arbeidsmiljø
Forskning
Bakgrunn
Institutt for statsvitenskap har per november 2018 34 faste og 26 midlertidige vitenskapelige stillinger, herunder 16 stipendiater og 4 postdoktorer. I tillegg huser instituttet C-REX Senter for ekstremismeforskning som startet opp i februar 2016, hvor det foreløpig er ansatt ni personer i fulle stillinger. I 2017 hadde instituttets ansatte 113 vitenskapelige publikasjoner, hvorav 46 på nivå 2, registrert i NSDs database for statistikk om høyere utdanning - DBH*. Instituttets ansatte leder og deltar i felles forskningsprosjekter med partnere i Norge og internasjonalt.
Mål
Institutt for statsvitenskap har som mål å være det beste og mest attraktive statsvitenskapelige forskningsmiljøet i Norden.
Instituttets ansatte skal forskningsmessig hevde seg på et høyt internasjonalt nivå og publisere i internasjonalt synlige kanaler. Samtidig skal instituttet gi forskningsbasert undervisning innenfor alle statsvitenskapens hovedområder. Instituttets ledelse skal sørge for hensiktsmessig balanse mellom disse målsettingene, noe som tilsier visse begrensninger på rommet for forskningsmessig konsentrasjon og spesialisering på instituttnivå, og langvarige frikjøp på individnivå.
Instituttet skal hegne om den enkelte forskers frihet til valg av forskningsemner og metodebruk (jf. § 1-5 om faglig frihet og ansvar i universitets- og høyskoleloven). ISV vil sikre den enkelte medarbeiders tid til og mulighet for konsentrasjon om egen forskning, og stimulere til større grad av internt samarbeid. Instituttet vil også inngå i forskningssamarbeid med andre enheter ved UiO, og med forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Instituttet har som målsetning å øke den lokale prosjektaktiviteten, og herunder få tilslag på minst én søknad om ERC Grant fra det europeiske forskningsrådet i løpet av treårs-perioden.
Tiltak
- Fortsette å tildele alle vitenskapelig ansatte betydelige driftsmidler for å styrke den enkeltes forskning.
- Bygge ned enkeltansattes overskudd på timeregnskapet og sikre at ingen ansatte har mer enn ett semesters overskudd på timeregnskapet etter 2020.
- Opprettholde småforskordningen med egne midler så lenge budsjettsituasjonen tillater det.
- Bruke småforskmidler til å stimulere til større grad av reelt samarbeid mellom flere av instituttets ansatte, herunder etablering av forskergrupper.
- Aktivt identifisere potensielle søkere og bistå i utformingen av søknader til eksterne finansiører som Norges Forskningsråd, Det europeiske forskningsrådet (ERC) og EUs rammeprogram Horizon 2020.
- Stimulere til forskermobilitet blant de yngre forskerne ved å avsette internasjonaliseringsmidler til stipendiatene.
Spesielt om Senter for ekstremismeforskning (C-REX)
Bakgrunn
Senter for ekstremismeforskning (C-REX) er et forskningssenter ved ISV som forsker på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold. Senteret åpnet 1. februar 2016.
Mål
Senteret har som mål å være et verdensledende forskningsmiljø innen høyreekstremisme, og vil være et nav i oppbyggingen av det tverrfaglige forskningsmiljøet innenfor feltet i Norge. Senterets forskere skal hevde seg på høyt internasjonalt nivå gjennom sin publisering, og markere seg på internasjonale konferanser. Senterets ansatte skal formidle resultater og funn til praktikere, publikum og akademia. C-REX vil inngå forskningssamarbeid med andre enheter ved UiO, og med forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Tiltak
- C-REX vil invitere internasjonale toppforskere til gjesteforskeropphold, og utvikle en avtale om gjensidig utveksling av gjesteforskere med Leiden-universitetet.
- Arrangere den årlige konferansen i 2019 for Society for Terrorism Research (STR).
- Lede det treårige nordiske forskningsprosjektet «Nordic Multiagency Approaches to Handling Extremism: Policies, Perceptions and Practices» (HEX-NA), finansiert av Nordforsk
- Redigere et temanummer om «Gender and Extremism» for et ledende tidsskrift om kjønnsforskning
- Senteret vil avholde regelmessige fagseminarer for forskere.
- Senteret vil delta i seminarer rettet mot praktikere innen offentlig forvaltning og næringsorganisasjoner gjennom Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet.
- Arrangere masterseminar for studenter som ønsker å skrive innenfor C-REX’ forskningsfelt.
- Arrangere seminar for og videreutvikle samarbeidet med 22. juli-senteret.
Utdanning
Bakgrunn
Undervisningen ved Institutt for statsvitenskap er organisert i seks studieprogrammer: Årsenheten i statsvitenskap, bachelorprogrammene i statsvitenskap, internasjonale studier og offentlig administrasjon og ledelse, samt masterprogrammene i Peace and Conflict Studies og statsvitenskap. I tillegg driver instituttet den statsvitenskapelige studieretningen av fakultetets forskerutdanningsprogram (ph.d.). I alt er det omtrent 1100 studenter ved instituttet.
Mål
Instituttet skal tilby undervisning med arbeidslivsrelevans som sikrer ferdige kandidater gode muligheter for en faglig relevant yrkeskarriere etter studiene.
Institutt for statsvitenskap skal ha høy faglig og pedagogisk kvalitet på alle våre studietilbud.
Instituttet skal gi studenter på alle nivåer et studietilbud som dekker alle hovedområdene innen den statsvitenskapelige disiplinen.
Instituttet skal sikre god ressursstyring og ressursutnyttelse i all undervisning.
Instituttet skal sikre at studieporteføljen ikke overlapper med UiOs øvrige studietilbud.
Instituttet skal ha et godt utbygd tilbud av både norsk- og engelskspråklige emner på et høyt faglig nivå.
Instituttet skal stille klare krav til studentene på alle nivåer, og dette skal gjenspeiles i læringsmålene for emner og programmer.
Instituttet skal ta i bruk varierte undervisnings- og evalueringsformer som støtter opp om læringsmålene på programnivå.
Instituttet skal stimulere masterstudentene til å knytte seg til pågående forskningsprosjekter ved instituttet, eventuelt ved eksterne institutter.
Instituttet skal sikre god gjennomføring på alle programmer.
Institutt for statsvitenskap har som mål at våre ph.d.-kandidater har god progresjon gjennom studiene, skriver avhandlinger som kan inngå som en betydningsfull del av faglitteraturen og har mulighet for en forskerkarriere eller annen karriere etter disputas.
Tiltak
- Videreføre arbeidet med kvalitetshevende tiltak på BA-programmene, særlig med tanke på å bedre studiemiljøet blant førsteårsstudentene.
- Fortsette å styrke det faglige innholdet i oppstartsuka for nye studenter.
- Samarbeide med fagutvalget om faglig-sosiale arrangementer for BA-studenter et par ganger i semesteret for å skape en uformell arena der studentene kan bli litt kjent med noen av instituttets vitenskapelig ansatte og derigjennom styrke kullfølelse og følelse av tilhørighet.
- Utvikle et metodeforberedende opplegg for nye masterstudenter for å hindre frafall.
- Videreutvikle praksisemnet på master som skal være en arena for å øke bevisstheten rundt statsvitenskapens anvendelsesområde, og egen fagkompetanse.
- Fortsette å stimulere til utvikling av mer varierte undervisnings- og evalueringsformer. Dersom instituttets søknad til DIKU (sammen med PSI og ISS) om finansiering til stimulering av studentaktive læringsformer blir innvilget, vil det muliggjøre systematisk utprøving av relevante studentaktive læringsformer med særlig fokus på de store introduksemnene på BA.
- Videreføre de positive erfaringene med å inkorporere møtene i instituttets undervisningsforum i tirsdagsseminarene, for å skape en arena for erfaringsutveksling, kollegastøtte, pedagogisk inspirasjon, helhetstenkning og avprivatisering av undervisningen. Dersom ovennevnte søknad til DIKU innvilges, vil undervisningsforum også bli en viktig arena for å dele erfaringer fra prosjektet.
- Kartlegge årsaker til frafall og utvikle tiltak som kan øke gjennomstrømmingen på alle nivåer.
- Revidere opplegget for designseminarene på master.
- Fortsette arbeidet med å gjøre både norsk og engelsk pensum tilgjengelig i elektronisk form.
- Følge opp innspillene fra arbeidsgruppen som har gjennomgått metodeundervisningen.
- Følge opp innspillene som har kommet i den periodiske programevalueringen og KOMEVAL.
- Fortsette arbeidet med å sikre gode sensorveiledninger til alle eksamener, inkludert BA- og MA-oppgaver.
- Evaluere bruk av flervalgsprøver på emnet STV1020.
- MA-emner med færre enn 10 studenter som avlegger eksamen skal ikke på tilbys på nytt før emneansvarlig har gjennomgått emnebeskrivelsen med tanke på enkle tiltak som kan bidra til å mobilisere flere deltakere.
- Utforske muligheter for felles ph.d.-kurs med andre enheter på UiO, særlig ved SV-fakultetet. Øke forutsigbarheten i avholdelse av ph.d.-metodekurs i kvalitativ og kvantitativ metode med mer faste tidspunkter og lengre planleggingshorisont
- Fortsette arbeidet med å redusere tiden fra innlevering til disputas
- Sikre god faglig kvalitet på residensopphold ved instituttet for eksterne stipendiater som er deltakere på ph.d.-programmet i statsvitenskap
- For å styrke kvaliteten på ph.d.-avhandlinger, ikke minst kappen, og for å forberede ph.d.-studenter best mulig til disputas, øker ISV fra 2019 ambisjonen for og ressursinnsatsen på prøvedisputas.
Samfunnskontakt og formidling
Bakgrunn
Det er stor interesse for det statsvitenskapelige forskningsfeltet i norsk offentlighet. Politiske saker fyller en betydelig del av den daglige medieoppmerksomheten. Mange ansatte ved Institutt for statsvitenskap er dermed sterkt etterspurt som innledere, kommentatorer og intervjuobjekter. Dette stiller krav til den enkeltes bevissthet rundt når man uttaler seg som fagperson og når man uttaler seg som privatperson.
Mål
Formidling av forskningsresultater til andre enn forskerkolleger og studenter skal oppfattes som en naturlig del av forskningsprosessen for alle ansatte ved ISV.
Instituttet skal bidra med forskningsbasert kunnskap i norsk offentlighet, til norske politikere, statlig og kommunal forvaltning, interesseorganisasjoner, media og private aktører.
ISV skal ha en omforent holdning i staben om gode prinsipper for forskeres opptreden i offentligheten.
Et viktig mål for instituttets formidling er å sikre god studentrekruttering.
Tiltak
- Oppfordre de ansatte til å presentere egen forskning i media og annen offentlighet.
- Tilby formidlingskurs til ansatte som ønsker det.
- Løfte fram egen forskning på instituttets nettsider gjennom å lage nyhetssaker.
- Aktiv bruk av instituttets Facebook-side.
- Gjennomgå instituttets nettsider om forskning
Organisasjon og arbeidsmiljø
Bakgrunn
Institutt for statsvitenskap har en stor og sammensatt studieportefølje. Det er nærmest ubegrenset hvor mye ressurser som kan brukes på mer og bedre undervisningsvirksomhet. Samfunnsvitenskapelig forskning skjer i økende grad i større prosjekter. God forskning og undervisning krever gode administrative støttefunksjoner.
Mål
Institutt for statsvitenskap har som mål at både administrativt og vitenskapelig ansatte, studenter og besøkende trives, får inspirasjon og gis gode utviklingsmuligheter.
Instituttet skal ha en effektiv organisering av studieadministrasjon og forskningsstøtte.
Instituttet skal ha en god og forutsigbar styring av ressurser og økonomi.
Instituttet har som målsetning å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger.
Tiltak
- Opprettholde jevnlige stabsmøter for å sikre god informasjonsflyt mellom instituttets vedtaksorganer og de ansatte.
- Sikre løpende informasjon fra ledelsen til staben gjennom den såkalte ‘fredagsmailen’.
- Tiby ansatte å delta på kompetansehevende kurs innenfor både administrasjon, forskningsledelse, utdanningsledelse og forskningsformidling.
- Sikre godt samarbeid med andre enheter om tverr- og flerfaglige studieprogrammer gjennom tett involvering i programrådene.
- Redusere behandlingstiden for tilsettingssaker ved å lage en tydelig tidsplan for bedømmelsesarbeidet, og klargjøre forventningene til komiteleder og –medlemmer.
- Jobbe for å sikre tilstrekkelige kontorarealer ved instituttet.
- Utvikle program for mottak av nye vitenskapelig ansatte, og tilby mentorordning.
* Publiseringstall 2014: 92 publikasjoner, hvorav 23 på nivå 2.
Publiseringstall 2015: 112 publikasjoner, hvorav 38 på nivå 2.
Publiseringstall 2016: 91 publikasjoner, hvorav 37 på nivå 2.