Årsplanen for Institutt for statsvitenskap (ISV) angir strategien for instituttets langsiktige utvikling, prioriterte målsettinger og tiltak som skal bidra til å realisere disse målsettingene. Årsplanen er retningsgivende for beslutningene som tas av ledelsen ved instituttet, og er en ramme for instituttets aktiviteter. Planen gir også et bilde av instituttets virksomhet utad.
Årsplanen er treårig, men revideres årlig. Årsplanen er basert på SV-fakultetets treårige rullerende plan samt UiOs Strategi 2030. Årsplanen er organisert i 6 deler:
1. Instituttets utvikling
2. Utdanning
3. Forskning
4. Organisasjon og arbeidsmiljø
5. Samfunnskontakt og formidling
6. C-REX
Instituttets utvikling
ISV er det ledende og største statsvitenskapelige instituttet i Norge, med en sterk posisjon i europeisk statsvitenskap. Instituttets forskning hevder seg sterkt innenfor alle delene av statsvitenskapen, og vi tilbyr en bred og god utdanning med mange ulike spesialiseringsmuligheter for studentene.
Instituttet har rekruttert mange nye ansatte de siste årene og har vokst betydelig. Ved utgangen av 2022 har Institutt for statsvitenskap om lag 120 ansatte, med 38 i faste og 53 i midlertidige vitenskapelige fulltidsstillinger. Det er 13 ansatte i den administrative staben. Tallene inkluderer det tverrfaglige C-REX Senter for ekstremismeforskning, som startet opp i februar 2016. Senteret har 15 personer i fulle stillinger.
Med over 1400 registrerte studenter er ISV blant de instituttene som har flest studenter ved UiO.
Mål
Bevare bredden i det faglige miljøet.
Anerkjennes som et av de beste og mest attraktive statsvitenskapelig miljøene i Europa.
Tilby forskningsbasert undervisning på høyt nivå innenfor alle fagområder.
Utvikle en helhetlig rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger.
Tilstrebe god kjønnsbalanse i alle stillingskategorier.
Ha nok prosjektstillinger over tid til å sikre minst like mange rekrutteringsstillinger som fast vitenskapelig ansatte.
Tiltak
- Prioritere stipendiat- og postdoktorstillinger av minst tre års varighet i søknader om ekstern finansiering. Ved behov kan instituttet legge til et fjerde undervisningsår.
- Prioritere delte stillinger (forskning og undervisning) ved faste ansettelser.
- Understreke instituttets likestillingsmål i møter med alle ledere av bedømmelses- og innstillingskomiteer.
- Tilstrebe god kjønnsbalanse i kvalifiseringsstillinger som virkemiddel i arbeidet med å øke kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger.
- Utvikle en realistisk og langsiktig rekrutteringsplan for faste vitenskapelige stillinger.
Forskning
Instituttet skal bidra med teoretisk og empirisk forskning av høy kvalitet og relevans, og publisere på høyt nivå innen alle områder av faget. Instituttet skal verne om akademisk frihet, troverdighet og vitenskapelig uavhengighet.
Ved instituttet er det flere overgripende forskergrupper med betydelig aktivitet. Instituttet har to stipender fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), og en rekke andre større prosjekter med ekstern finansiering. Instituttet deltar også som partner i forskningsprosjekter utenom dette.
Mål
Institutt for statsvitenskap har som mål å være blant de beste og mest attraktive statsvitenskapelige forskningsmiljøene i Europa.
ISV vil sikre den enkelte medarbeiders tid til og mulighet for konsentrasjon om egen forskning, og stimulere til internt samarbeid.
Tilrettelegge for tilslag på forskningsmidler som finansierer forskning av spesielt høy kvalitet. Det er herunder et mål å til enhver tid ha to operative prosjekter finansiert av ERC.
Tiltak
- Videreføre driftsmidler til alle vitenskapelig ansatte på dagens nivå for å styrke den enkeltes forskning.
- Styrke småforskordningen med egne midler så lenge budsjettsituasjonen tillater det, bl.a. for å stimulere til forskningssamarbeid i staben, støtte etablering og videreføring av forskergrupper ved ISV og styrke forskningssamarbeid på tvers av institutter og fakulteter ved UiO.
- Bistå i utformingen av søknader til attraktive eksterne finansieringskilder som Norges Forskningsråd (NFR) og Det europeiske forskningsrådet (ERC).
- Styrke søknader til ERC, samt Senter for fremragende forskning (SFF) fra NFR, ved å legge inn egenfinansiering i form av en basisfinansiert stipendiat- eller postdoktorstilling i slike søknader.
- Stimulere til forskermobilitet blant de yngre forskerne ved å videreføre ordningen med internasjonaliseringsmidler for stipendiater, og gjøre denne godt kjent.
Utdanning
Undervisningen ved Institutt for statsvitenskap er organisert i seks studieprogrammer: Årsenheten i statsvitenskap, bachelorprogrammene i statsvitenskap, internasjonale studier og offentlig administrasjon og ledelse, samt masterprogrammene i Peace and Conflict Studies og statsvitenskap. I tillegg driver instituttet den statsvitenskapelige studieretningen av fakultetets forskerutdanningsprogram (ph.d.). I alt er det omtrent 1400 registrerte studenter ved instituttet.
Mål
Institutt for statsvitenskap skal tilby undervisning av høy faglig og pedagogisk kvalitet på både norsk og engelsk.
Instituttet skal sikre fortsatt god rekruttering til alle studieprogrammene våre.
Instituttet skal tilby undervisning med arbeidslivsrelevans som sikrer ferdige kandidater gode muligheter for en faglig relevant yrkeskarriere etter studiene.
Instituttet skal stimulere studentene til å knytte seg til pågående forskning ved instituttet.
Instituttet skal ha godt faglig-sosialt miljø og tilstrebe god gjennomføring på alle programmer.
Instituttet skal utdanne ph.d.-kandidater som er konkurransedyktige til stillinger innen forskning og høyere utdanning.
Instituttet skal tilby relevant etter- og videreutdanning.
Tiltak
- Synliggjøre arbeidslivsrelevans i alle studieprogrammene, herunder etablere et aktivt alumni-nettverk, og gi et praksistilbud på BA fra og med høsten 2023.
- Samarbeide med program- og fagutvalgene, og støtte utvikling av det faglig-sosiale miljøet på alle program.
- Stimulere til systematisk bruk av relevante studentaktive læringsformer, herunder utnytte muligheter for bruk av digitale løsninger og særskilt finansiering der det er behov for det.
- Etablere et etter- og videreutdanningstilbud innen statsvitenskapelig data-vitenskap.
- Videreføre fredagsseminarene som et forum blant annet for utveksling av undervisningserfaringer og beste praksis.
- Videreføre tiltak for å stimulere våre egne studenter til å søke stipendiatstillinger ved ISV.
- Bruke egne undervisningsressurser fullt ut før eksterne ressurser hentes inn, herunder forbedre informasjonen nyansatte får vedrørende undervisningsrutiner, praksis og regelverk ved instituttet.
- Etablere en møteplass for prosjektledere (med og uten ekstern finansiering) og studenter (på alle nivå) for å øke oppmerksomheten rundt muligheter for å knytte seg til pågående forskning ved instituttet.
- Instituttet skal benytte seg av muligheter som ligger i Circle U-samarbeidet, særlig innen studentutveksling og bruk av gjesteforelesere.
- Kartlegge mulige årsaker til at noen ph.d.-studenter bruker svært lang tid på å fullføre.
- Styrke tilbudet av ph.d.-kurs.
- Sikre representasjon av én intern og én ekstern ph.d.-student i ph.d.-utvalget.
Samfunnskontakt og formidling
Det er stor interesse for det statsvitenskapelige forskningsfeltet i norsk offentlighet. Politiske saker fyller en betydelig del av den daglige medieoppmerksomheten. Mange ansatte ved Institutt for statsvitenskap er dermed sterkt etterspurt som innledere, kommentatorer og intervjuobjekter. Dette stiller krav til den enkeltes bevissthet rundt når man uttaler seg som fagperson og når man uttaler seg som privatperson.
Mål
Formidling skal oppfattes som en naturlig del av forskningsprosessen.
Instituttet skal bidra med forskningsbasert kunnskap i norsk offentlighet, til norske politikere, statlig og kommunal forvaltning, interesseorganisasjoner, media og private aktører. Der det er naturlig, skal instituttet bidra med forskningsbasert kunnskap i internasjonal offentlighet og til beslutningstakere i internasjonale organisasjoner.
Et viktig mål for instituttets formidling er å sikre god studentrekruttering.
Tiltak
- Oppfordre de ansatte til å presentere egen forskning overfor beslutningstagere, i media og annen offentlighet.
- Synliggjøre instituttets behov overfor fakultetets kommunikasjonsavdeling, og utvikle hensiktsmessige samarbeidsformer med avdelingen.
- Forbedre instituttets kommunikasjonsarbeid, herunder bedre utnyttelse av nettsider og eventuelt bruk av sosiale medier.
Organisasjon og arbeidsmiljø
Året 2020 skapte store utfordringer på grunn av koronapandemien, med nedstengning av universitetet, lange perioder med bruk av hjemmekontor og overgang til digital undervisning. Epidemien har satt sitt preg også på årene 2021-22. Samtidig flyttet instituttet inn i midlertidige kontorlokaler mens lokalene i Eilert Sundts hus pusses opp. De nevnte forholdene har skapt ekstraordinære utfordringer for organisasjon og arbeidsmiljø.
Mål
Institutt for statsvitenskap skal være en attraktiv arbeidsplass, både for administrativt og vitenskapelig ansatte, og alle skal ha gode muligheter for faglig utvikling.
Instituttet skal sikre at de ekstraordinære utfordringene knyttet til koronasituasjonen og flytting/oppussing ikke skaper varige, uheldige konsekvenser for arbeidsmiljøet.
Instituttet skal styrke kapasiteten og ha en effektiv organisering av studieadministrasjon og forskningsstøtte.
Instituttet skal ha en effektiv og forutsigbar styring av ressurser og økonomi innenfor en hensiktsmessig ledelsesstruktur.
Ansatte bør ikke ha mer enn ett semesters overskudd/underskudd på timeregnskapet etter 2023.
Tiltak
- Styrke ordninger/arenaer som tirsdags- og fredagsseminarer, samt felles lunsjer, for å sikre at det faglige og sosiale miljøet ved instituttet blir godt etter tilbakeflyttingen til Eilert Sundts hus.
- Sikre at lokalene ved tilbakeflytting etter oppussing blir så velegnede og godt utnyttet som mulig.
- Sikre hensiktsmessig informasjonsflyt gjennom stabsmøter, fredags-e-poster og lignende.
- Tilby kompetansehevende kurs innenfor administrasjon, forskningsledelse, utdanningsledelse og formidling.
- Videreutvikle rutinene for mottak av nye vitenskapelig ansatte, og videreføre mentorordningen for postdoktorer.
- Bidra til at enkeltansattes overskudd på timeregnskapet bygges ned og eventuelt underskudd reduseres.
- Etablere et forum for prosjektledere.
- Rekruttere og jobbe for å beholde kompetente medarbeidere i administrasjonen.
- Ha en gjennomgang av instituttets ledelsesstruktur
Spesielt om C-REX Senter for ekstremismeforskning
Senter for ekstremismeforskning (C-REX) er et forskningssenter ved ISV som forsker på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold. Senteret åpnet 1. februar 2016 og har sluttdato 31. januar 2026.
Mål
Senteret har som mål å være et ledende forskningsmiljø innen høyreekstremisme og relaterte temaer, og være et nav i oppbyggingen av det tverrfaglige forskningsmiljøet innenfor feltet i Norge. Senterets forskere skal hevde seg på høyt internasjonalt nivå gjennom sin publisering, og markere seg på internasjonale konferanser. Senterets ansatte skal formidle resultater til praktikere, publikum og akademia. C-REX har forskningssamarbeid med andre enheter ved UiO, og med forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Tiltak
- Skape synergieffekter i C-REX’ forskning og sammenfatte kunnskap i egne prosjekter.
- Videreutvikle samarbeid med nasjonale og internasjonale partnerinstitusjoner, samt Advisory Board.
- Videreutvikle dialog og samarbeid med praktikere i form av et eget praktikerseminar.
- Legge til rette for at internasjonale toppforskere kommer på gjesteforskeropphold, blant annet gjennom «Younger visiting fellowship program».
- Stimulere til forskermobilitet blant de yngre forskerne
- Avholde regelmessige fagseminarer for forskere.
- Videreføre webinarserier om metode og etikk og om globale perspektiver på ytre høyre.
- Arrangere masterseminar for studenter som ønsker å skrive innenfor C-REX’ forskningsfelt.