Årsplanen for Institutt for statsvitenskap (ISV) angir strategien for instituttets langsiktige utvikling, prioriterte målsettinger og tiltak som skal bidra til å realisere disse målsettingene. Årsplanen er retningsgivende for beslutningene som tas av ledelsen ved instituttet, og er en ramme for instituttets aktiviteter. Planen gir også et bilde av instituttets virksomhet utad.
Årsplanen er treårig, men revideres årlig. Årsplanen er basert på SV-fakultetets treårige rullerende plan samt UiOs Strategi 2030. Årsplanen er organisert i 6 deler:
1. Instituttets utvikling
2. Utdanning
3. Forskning
4. Organisasjon og arbeidsmiljø
5. Samfunnskontakt og formidling
6. C-REX
Instituttets utvikling
ISV er det ledende og største statsvitenskapelige instituttet i Norge, med en sterk posisjon i europeisk statsvitenskap. Instituttets forskning hevder seg sterkt innenfor alle delene av statsvitenskapen, og vi tilbyr en bred og god utdanning med mange ulike spesialiseringsmuligheter for studentene.
Instituttet har rekruttert mange nye ansatte de siste årene og har vokst betydelig. Ved utgangen av 2023 har Institutt for statsvitenskap om lag 120 ansatte, med 37 i faste og 53 i midlertidige vitenskapelige fulltidsstillinger. Det er 15 ansatte i den administrative staben. Tallene inkluderer det tverrfaglige C-REX Senter for ekstremismeforskning, som startet opp i februar 2016. Senteret har 15 personer i fulle stillinger.
Med over 1400 registrerte studenter er ISV blant de instituttene som har flest studenter ved UiO.
Mål
Anerkjennes som et av de mest attraktive statsvitenskapelig miljøene i Europa.
Bevare bredden i det faglige miljøet.
Tilby forskningsbasert undervisning på høyt nivå innenfor alle fagområder.
Få en god kjønnsbalanse i alle stillingskategorier.
Ha nok prosjektstillinger over tid til å sikre minst like mange rekrutteringsstillinger som fast vitenskapelig ansatte.
Tiltak
- Prioritere stipendiat- og postdoktorstillinger av minst tre års varighet i søknader om ekstern finansiering. Ved behov kan instituttet legge til et fjerde undervisningsår.
- Prioritere delte stillinger (forskning og undervisning) ved faste ansettelser.
- Utvikle kunnskapsbaserte tiltak for å bedre kjønnsbalansen i faste og midlertidige vitenskapelige stillinger, og vurdere ansettelsesprosessene i tråd med dette
- Understreke instituttets likestillingsmål i møter med alle ledere av bedømmelses- og innstillingskomiteer.
- Utrede konsekvensene av nytt finansieringssystem.
Forskning
Instituttet skal bidra med teoretisk og empirisk forskning av høy kvalitet og relevans, og publisere på høyt nivå innen alle områder av faget. Instituttet skal verne om akademisk frihet, troverdighet og vitenskapelig uavhengighet.
Ved instituttet er det flere overgripende forskergrupper med betydelig aktivitet. Instituttet har to stipender fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), og en rekke andre større prosjekter med ekstern finansiering. Instituttet deltar også som partner i forskningsprosjekter utenom dette.
Mål
Være blant de beste statsvitenskapelige forskningsmiljøene i Europa.
Sikre den enkelte medarbeiders tid til og mulighet for konsentrasjon om egen forskning, og stimulere til internt samarbeid.
Tilrettelegge for tilslag på forskningsmidler som finansierer forskning av spesielt høy kvalitet. Det er herunder et mål å til enhver tid ha to operative prosjekter finansiert av ERC.
Tiltak
- Øke driftsmidler til vitenskapelig ansatte for å styrke den enkeltes forskning.
- Styrke småforskordningen med egne midler så lenge budsjettsituasjonen tillater det, bl.a. for å stimulere til forskningssamarbeid i stabenog styrke forskningssamarbeid på tvers av institutter og fakulteter ved UiO.
- Etablere driftsmidler for interne forskergrupper
- Bistå i utformingen av søknader til attraktive eksterne finansieringskilder som Norges Forskningsråd (NFR) og Det europeiske forskningsrådet (ERC).
- Styrke søknader til ERC, samt Senter for fremragende forskning (SFF) fra NFR, ved å legge inn egenfinansiering i form av en basisfinansiert stipendiat- eller postdoktorstilling i slike søknader.
- Stimulere til forskermobilitet blant stipendiatene, herunder vurdere innretningen på internasjonaliseringsmidlene.
Utdanning
Undervisningen ved Institutt for statsvitenskap er organisert i seks studieprogrammer: Årsenheten i statsvitenskap, bachelorprogrammene i statsvitenskap, internasjonale studier og offentlig administrasjon og ledelse, samt masterprogrammene i Peace and Conflict Studies og statsvitenskap. I tillegg driver instituttet den statsvitenskapelige studieretningen av fakultetets forskerutdanningsprogram (ph.d.). I alt er det omtrent 1400 registrerte studenter ved instituttet.
Mål
Institutt for statsvitenskap skal tilby forskningsbasert undervisning av høy faglig og pedagogisk kvalitet på både norsk og engelsk.
Instituttet skal styrke rekrutteringen til alle studieprogrammene våre, herunder påse en hensiktsmessig dimensjonering i lys av endringer i finansiering.
Instituttet skal tilby undervisning med arbeidslivsrelevans som sikrer ferdige kandidater gode muligheter for en faglig relevant yrkeskarriere etter studiene.
Instituttet skal knytte flere studenter til pågående forskning ved instituttet.
Instituttet skal ha godt faglig-sosialt miljø og tilstrebe god gjennomføring på alle programmer.
Instituttet skal utdanne ph.d.-kandidater som er konkurransedyktige til stillinger innen forskning og høyere utdanning.
Instituttet skal tilby relevant etter- og videreutdanning.
Tiltak
- Synliggjøre arbeidslivsrelevans i alle studieprogrammene, både når det gjelder en felles forståelse av hva arbeidslivsrelevans er og refleksjon rundt egen kompetanse.
- Gjennomgå programsidene på nett for å fremheve praksismulighetene og vise hvordan vi jobber med arbeidslivsrelevans.
- Fortsette arbeidet med å etablere et varig og aktivt alumni-nettverk, herunder videreføre arrangementet «Metode og arbeidsliv», og høsten 2024 prøve ut et «Alumnipanel» som et studiestarttiltak.
- Samarbeide med program- og fagutvalgene, og støtte utvikling av det faglig-sosiale miljøet på alle program.
- Utarbeide en helhetlig strategi for rekruttering for alle nivåer, herunder vurdere hvordan vi bedre kan bruke instituttets skolebesøkere i arbeidet med god og strategisk rekruttering på bachelornivå.
- Stimulere til systematisk bruk av relevante studentaktive læringsformer, herunder utnytte muligheter for bruk av digitale løsninger og særskilt finansiering der det er behov for det.
- Tilby et etter- og videreutdanningstilbud innen statsvitenskapelig data-vitenskap.
- Gjennomgå innrettning og dimensjonering av vårt studietilbud i lys av endringer i studiefinansieringen.
- Videreføre fredagsseminarene som et forum blant annet for utveksling av undervisningserfaringer og beste praksis.
- Videreføre tiltak for å stimulere våre egne studenter til å søke stipendiatstillinger ved ISV.
- Bruke egne undervisningsressurser fullt ut før eksterne ressurser hentes inn, herunder forbedre informasjonen nyansatte får vedrørende undervisningsrutiner, praksis og regelverk ved instituttet.
- Vurdere tiltak for å styrke veilederrollen.
- Gå i dialog med studentutvalgene om hva som skal til for å øke studentenes tilstedeværelse.
- Legge til rette for at flere studenter involveres i instituttets forskning.
- Benytte seg av muligheter som ligger i Circle U-samarbeidet, særlig innen studentutveksling og bruk av gjesteforelesere.
- Styrke tilbudet av ph.d.-kurs.
- Fortsette arbeidet med å styrke dialogen med eksterne ph.d.-kandidater og deres vertsinstitusjoner.
Samfunnskontakt og formidling
Det er stor interesse for det statsvitenskapelige forskningsfeltet i norsk offentlighet. Politiske saker fyller en betydelig del av den daglige medieoppmerksomheten. Mange ansatte ved Institutt for statsvitenskap er dermed sterkt etterspurt som innledere, kommentatorer og intervjuobjekter. Dette stiller krav til den enkeltes bevissthet rundt når man uttaler seg som fagperson og når man uttaler seg som privatperson.
Mål
Formidling skal oppfattes som en naturlig del av forskningsprosessen.
Instituttet skal bidra med forskningsbasert kunnskap i norsk offentlighet, til norske politikere, statlig og kommunal forvaltning, interesseorganisasjoner, media og private aktører. Der det er naturlig, skal instituttet bidra med forskningsbasert kunnskap i internasjonal offentlighet og til beslutningstakere i internasjonale organisasjoner.
Et viktig mål for instituttets formidling er å sikre god studentrekruttering.
Tiltak
- Oppfordre de ansatte til å presentere egen forskning overfor beslutningstagere, i media og annen offentlighet.
- Jobbe aktivit for å synliggjøre instituttets behov overfor fakultetets kommunikasjonsavdeling, avklare roller og utvikle hensiktsmessige samarbeidsformer med avdelingen.
- Forbedre instituttets kommunikasjonsarbeid, herunder bedre utnyttelse av instituttets nettsider, nyhetsbrev for alumni og Facebook-konto.
Organisasjon og arbeidsmiljø
Institutt for statsvitenskap er et stort institutt som i de siste årene har vokst mye og fått en langt mer internasjonal vitenskapelig stab enn tidligere. Samlet sett er kompetansen på instituttet bred, og dekker store deler av faget. Instituttet er organisert i områder, særlig av hensyn til undervisningen. Størrelsen på disse områdene varierer. Det samme gjør graden av homogenitet på områdene, og områdetilknytningen den enkelte ansatte føler. Tilsvarende er instituttet organisert i grupper når det gjelder forskning. Også disse gruppene varierer i størrelse, grad av homogenitet innad og den enkelte forskers tilknytning. Både når det gjelder undervisningsområder og forskningsgrupper er det varierende grad av overlapp i medlemskap. Organiseringen er kompleks, men må samtidig være tilstrekkelig fleksibel til å ivareta styringsbehovene som gjør seg gjeldende til enhver tid.
Mål
Institutt for statsvitenskap skal være en attraktiv arbeidsplass, både for administrativt og vitenskapelig ansatte, og alle skal ha gode muligheter for faglig utvikling.
Instituttet skal ha en effektiv organisering av studieadministrasjon og forskningsstøtte.
Instituttet skal ha en effektiv og forutsigbar styring av ressurser og økonomi innenfor en hensiktsmessig ledelsesstruktur.
Ansatte bør ikke ha mer enn ett semesters overskudd/underskudd på timeregnskapet.
Tiltak
- Styrke ordninger/arenaer som tirsdags- og fredagsseminarer, samt felles lunsjer, for å sikre at det faglige og sosiale miljøet ved instituttet er godt.
- Sikre hensiktsmessig informasjonsflyt gjennom stabsmøter, fredags-e-poster og lignende.
- Tilby kompetansehevende kurs innenfor administrasjon, forskningsledelse, utdanningsledelse og formidling.
- Videreutvikle rutinene for mottak av nye vitenskapelig ansatte, og videreføre mentorordningen for postdoktorer.
- Bidra til at enkeltansattes overskudd på timeregnskapet bygges ned og eventuelt underskudd reduseres.
- Videreføre arbeidet med et forum for prosjektledere.
- Rekruttere, og jobbe for å beholde, kompetente medarbeidere i administrasjonen.
- Vurdere organiseringen av instituttet
- Oppnevne egne programledere for bachelor- og masterprogrammene i statsvitenskap og vurdere reform av programrådsstrukturen ved instituttet.
- Delta i arbeidsmiljøundersøkelsen («ARK-undersøkelsen») ved UiO våren 2024, og nyttiggjøre oss denne best mulig for å styrke arbeidsmiljøet ved ISV.
Spesielt om C-REX Senter for ekstremismeforskning
Senter for ekstremismeforskning (C-REX) er et forskningssenter ved ISV som forsker på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold. Senteret åpnet 1. februar 2016 og har sluttdato 31. januar 2026.
Mål
Senteret har som mål å være et ledende forskningsmiljø innen høyreekstremisme og relaterte temaer, og være et nav i oppbyggingen av det tverrfaglige forskningsmiljøet innenfor feltet i Norge. Senterets forskere skal hevde seg på høyt internasjonalt nivå gjennom sin publisering, og markere seg på internasjonale konferanser. Senterets ansatte skal formidle resultater til praktikere, publikum og akademia. C-REX har forskningssamarbeid med andre enheter ved UiO, og med forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Tiltak
- Skape synergieffekter i C-REX’ forskning og sammenfatte kunnskap i egne prosjekter.
- Videreføre samarbeid med nasjonale og internasjonale partnerinstitusjoner, samt Advisory Board.
- Videreutvikle dialog og samarbeid med praktikere i form av et eget praktikerseminar og formidlingsseminar.
- Legge til rette for at internasjonale toppforskere kommer på gjesteforskeropphold, blant annet gjennom «Younger visiting fellowship program».
- Stimulere til forskermobilitet blant de yngre forskerne
- Avholde regelmessige fagseminarer for forskere.
- Videreføre webinarserier om metode og etikk og om globale perspektiver på ytre høyre.
- Arrangere masterseminar for studenter som ønsker å skrive innenfor C-REX’ forskningsfelt.