-
Reymert, Ingvild
(2024).
The use of metrics in academic recruitment.
Vis sammendrag
Concerns about the use of metrics in assessments of individual researchers have been raised by influential initiatives such as the DORA declaration (2012), the Leiden Manifesto (2016) and CoARA’s Agreement on reform of research assessment. Even though metrics are applied in evaluation of candidates for academic positions there is evidence that metrics primarily serve as supplementary screening tools for panels reviewing applications for academic positions and not as replacements for peer reviews which still serves as the core evaluation practice in academic recruitment.
-
Reymert, Ingvild
(2023).
Ble beskyldt for å stenge døra for unge forskere. Men nå får Forskningsrådet skryt.
Khrono.
-
Reymert, Ingvild
(2023).
Mangel på studentboliger kan gå ut over studiekvaliteten.
Khrono.
-
Reymert, Ingvild
(2023).
Hvordan kan organisasjonsteori hjelpe osss til å bli bedre ledere?
-
Reymert, Ingvild
(2023).
Universitetenes rolle i et moderne kunnskapsdemokrati .
-
-
Langfeldt, Liv; Reymert, Ingvild & Svartefoss, Silje Marie
(2023).
Lav tillit til forskningstildelinger — hva kan gjøres?
Khrono.no.
ISSN 1894-8995.
-
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Gender and academic recruitment.
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Karriere - kvalitetsdimensjoner.
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Controlling the Future of Academe.
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Bibliometric indicators in recruitment.
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Controlling the Future of Academe.
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Academic quality and metrics across disciplines.
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Controlling the Future of Academe.
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Hva er problemet med et politisk venstrevridd akademia?
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Hvem er det som får jobb på universitetene?
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Finansiering og tillit i Akademia.
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Internasjonalisering av norsk akademia – hvor går veien videre?
-
Reymert, Ingvild
(2022).
The importance of grant success in professorial recruitment.
-
Reymert, Ingvild
(2022).
Researach Assessment under scutyiny: towards more holistic and qualitative-oriented systems.
-
-
Reymert, Ingvild
(2022).
De fleste forskere er aktive kunnskapsformidlere, men vi kan bli bedre.
https://forskning.no/.
-
Langfeldt, Liv; Reymert, Ingvild & Svartefoss, Silje Marie
(2022).
Researchers’ Distrust in Grant Peer Review - Reasons and Remedies.
-
Reymert, Ingvild S; Jungblut, Jens & Borlaug, Siri Brorstad
(2021).
Correction to: Are evaluative cultures national or global? A cross‑national study on evaluative cultures in academic recruitment processes in Europe (Higher Education, (2021), 82, 5, (823-843), 10.1007/s10734-020-00659-3).
Higher Education.
ISSN 0018-1560.
82(5).
doi:
10.1007/s10734-021-00686-8.
-
Reymert, Ingvild S; Thune, Taran Mari & Borlaug, Siri Brorstad
(2021).
Både norske og utenlandske forskere er aktive samfunnsdebattanter .
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
-
Vabø, Agnete; Reymert, Ingvild S; Borlaug, Siri Brorstad & Jungblut, Jens Patrick Wilhelm
(2021).
Barriers to recruitment to academic positions.
-
Reymert, Ingvild S
(2020).
How important are bibliometrics in academic recruitment processes?
Vis sammendrag
In a newly published paper in Minerva I have analyzed confidential reports from professor recruitments in four disciplines at the University of Oslo. In the paper I show how bibliometrics are used as a screening tool and not as a replacement for more traditional qualitative evaluation of candidates.
-
-
Reymert, Ingvild S; Jungblut, Jens & Borlaug, Siri Brorstad
(2019).
National or global standards? A cross-national study on assessment criteria in academic recruitment processes in Europe.
-
Reymert, Ingvild S
(2019).
Is the Metrics Tide Exaggerated? .
-
Reymert, Ingvild S
(2019).
Is the Metrics Tide Exaggerated? .
-
Reymert, Ingvild S; Tveit, Mari Sundli; Bakke, Anne Helene & Strisland, Jonas
(2018).
Hvor blir det av kvinnene?
.
[Internett].
Studentsnakk / Podcast Norsk studentorganiasjon.
-
Reymert, Ingvild S
(2018).
Ensidig rekruttering skyver ut uortodokse forskere.
Forskerforum.no.
-
Reymert, Ingvild S
(2018).
Fagskoler.
-
Reymert, Ingvild S
(2018).
Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger.
-
Reymert, Ingvild S
(2018).
Hvor blir det av postdoktorene?
-
Reymert, Ingvild S
(2018).
Quality in recruitment processes.
-
Reymert, Ingvild S
(2018).
Quality in recruitment processes.
-
Reymert, Ingvild S
(2018).
Quality in recruitment processes.
-
Reymert, Ingvild S
(2017).
Arbeidsgiverundersøkelser.
-
Reymert, Ingvild S & Aamodt, Per O
(2017).
Graduate’s and employer survey.
-
Reymert, Ingvild S & Thune, Taran Mari
(2017).
Jack of all trades.
-
Reymert, Ingvild S & Kyvik, Svein
(2017).
Research collaboration in groups and networks. Differences across academic fields.
-
Reymert, Ingvild S
(2017).
Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger.
-
Reymert, Ingvild S
(2017).
Modeller for fagopplæring for voksne innvandrere.
-
Reymert, Ingvild S
(2017).
Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger.
-
Reymert, Ingvild S
(2017).
Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger.
-
-
Reymert, Ingvild
(2017).
Kandidater og arbeidsgivere om arbeidslivsrelevans.
-
Reymert, Ingvild
(2016).
Hva er studiekvalitet?
Ledelse og Teknikk.
s. 22–23.
-
Reymert, Ingvild
(2016).
Hvordan ser arbeidslivet på kandidater fra UiO?
-
Reymert, Ingvild
(2016).
Utdanner vi den kompetansen Norge trenger?
-
Reymert, Ingvild
(2016).
Overgang til arbeidslivet.
-
Reymert, Ingvild
(2016).
Kvalitet – hva er det? Og hva vet vi?
-
Reymert, Ingvild
(2016).
Kvalitet – hva er det? Og hva vet vi?
-
Reymert, Ingvild; Hjellbrekke, Johannes & Frølich, Nicoline
(2016).
Is the landscape changing? A study of the changes in the Norwegian higher education sector.
-
Hovdhaugen, Elisabeth & Reymert, Ingvild
(2016).
More focused on studying? Differences in time spent studying between students who work and students who do not.
-
Frølich, Nicoline; Trondal, Jarle; Caspersen, Joakim & Reymert, Ingvild
(2015).
Managing mergers - governing Institutional integration.
-
Hovdhaugen, Elisabeth & Reymert, Ingvild
(2015).
More focused on studying? Differences in time spent studying between students that work and students that do not.
-
-
Strømsnes, Kristin; Ervik, Rune & Reymert, Ingvild
(2023).
Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle: En studie av klima- og miljøfeltet og velferdsfeltet.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
ISSN 978-82-7763-794-5.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Denne rapporten er del to i et større forskningsprosjekt om sivilsamfunnets rolle i endring. Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en viktig demokratisk rolle som bindeledd mellom medborgerne og det politiske systemet. De er en arena for medborgernes deltakelse i demokratiske prosesser og en kanal hvor borgerne kan øve innflytelse på politikken som føres. Det overordnede målet for dette prosjektet er å undersøke hva som kjennetegner samspillet mellom frivillige organisasjoner og politiske beslutningstakere, og hvordan organisasjonene arbeider for å oppnå tilgang og politisk innflytelse.
Denne delstudien er en casebasert undersøkelse av organisasjoner innenfor to felt : klima- og miljøfeltet og velferdsfeltet. Studien er basert på intervjuer både med
sivilsamfunnsorganisasjoner og med byråkrater og politikere / politiske rådgivere og en minisurvey rettet mot organisasjonene innenfor de to feltene. Gjennom dette gir vi et bilde av hvordan organisasjonene arbeider for å oppnå politisk innflytelse, og av hvordan mottakssiden reagerer på påvirkningsforsøkene. I dette arbeidet stiller vi blant annet følgende spørsmål: Er tilgangen til beslutningstakerne bestemt av organisasjonenes ressurstilgang? Hva ser
organisasjonene som suksessfaktorer i påvirkningsarbeidet?
Et viktig funn i denne rapporten, i tråd med dominerende teorier på forskningsfeltet, er sammenhengen mellom ressurssituasjon og kapasiteten for å drive påvirkningsarbeid i organisasjonene. De største organisasjonene, organisasjoner som har vært i feltet en stund og besitter personellmessige og
økonomiske ressurser, og de som har flere og ulike ressurser, har et bedre utgangspunkt enn de mindre organisasjonene. Større organisasjoner har bedre kapasitet til å bygge opp et mer profesjonelt apparat og et større spenn av ressurser som gir dem mulighet til å være til stede på flere arenaer og med flere
virkemidler i bruk. De oppfattes også som mer seriøse og lettere å samarbeide med av dem som står på mottakssiden av påvirkningsarbeidet. Organisasjonene identifiserer flere avgjørende faktorer for å lykkes i påvirkningsarbeidet, som omfatter menneskelige ressurser, godt grunnarbeid, arbeid over tid,
sakseierskap, samarbeid og alliansebygging.
-
Erdvik, Irina Burchard; Reymert, Ingvild; Hellang, Øyvind; Espegren, Astrid & Ervik, Rune
(2023).
Kunnskap om virkning og drift av utstyrssentraler. Delrapport 1: Rammevilkår og drift.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
ISSN 978-82-7763-775-4.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Denne rapporten presenterer første del av en studie hvor vi undersøker utlånssentralers virkning og drift. Utstyrssentraler tilbyr gratis lån (eller, i noen tilfeller, rimelig utleie) av utstyr til sport og friluftsliv og fremheves ofte som et lavterskeltilbud som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av å vokse opp i en lavinntektsfamilie. Denne første delrapporten gir innsikt i utstyrssentralenes rammevilkår og drift. Formålet med rapporten er todelt. For det første undersøker vi overordnede føringer og rammevilkår for utstyrssentralene, herunder hvordan formålet med utstyrssentraler fremstilles av offentlige nasjonale og lokale myndigheter, av utstyrssentralene selv og, der det er aktuelt, av deres nasjonale organisasjoner og nettverk. For det andre undersøker vi hva som kjennetegner utstyrssentralenes organisering og drift, og hvordan utlånstilbyderne forstår sentralens formål, målgruppe og rolle i lokalsamfunnet.
Funn som presenteres i rapporten, bygger på kvantitative og kvalitative data som kan gi både bredde og dybde til forståelsen av norske utstyrssentralers rammevilkår og drift. Det kvantitative datamaterialet er basert på en spørreundersøkelse som ble formidlet til alle utstyrssentraler i Norge, der daglig leder eller annet nøkkelpersonell ved 160 utstyrssentraler deltok. Det kvalitative datamaterialet er basert på intervjuer med daglige ledere eller annet nøkkelpersonell ved seks utstyrssentraler lokalisert i fire kommuner i ulike deler av landet (Drammen, Lindesnes, Stord og Tromsø). Samlet sett gir data fra spørreundersøkelse og intervju innsikt i hvordan daglige ledere og annet nøkkelpersonell forstår den enkelte utstyrssentrals formål, målgruppe og rolle i lokalsamfunnet, samt innsikt i utstyrssentralenes økonomi og investeringer, bemanning, nettverk, informasjonsstrategier, beliggenhet og tilgjengelighet.
Et sentralt aspekt ved utstyrssentralenes overordnede føringer og rammevilkår er dessuten ulike aktørers tanker om hvilke formål utstyrssentralene skal tjene. For å få et innblikk i dette inkluderer rapporten også en analyse av hvordan nasjonale og lokale offentlige myndigheter, utstyrssentralenes organisasjoner og nettverk og utstyrssentralene selv omtaler utstyrssentralenes formål. Videre har vi undersøkt hvordan utstyrssentralenes formål fremstilles i forskning og rapporter som omhandler utstyrssentralene.
-
Langfeldt, Liv; Ingeborgrud, Lina; Reymert, Ingvild; Svartefoss, Silje Marie & Borlaug, Siri Brorstad
(2022).
Evaluation of the Spark pilot: Identifying novel and unconventional research by doubleblinded peer review.
Nordic Institute for studies in Innovation, Research and Education NIFU.
ISSN 978-82-327-0542-9.
Vis sammendrag
This report presents the results of an evaluation of the Spark pilot, a research funding instrument which was piloted by the Swiss National Science Foundation (SNSF) in 2019 and 2020 to enable rapid funding of unconventional research
ideas. The evaluation report was commissioned by the SNSF, to identify the strengths and weaknesses of the funding instrument, and to provide the SNSF with recommendations on a possible future Spark funding instrument.
-
Segaard, Signe Bock & Reymert, Ingvild S
(2022).
Offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner: Utfordringer knyttet til betaling, kulturfaglighet og personvern i frivilligheten.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
ISSN 978-82-7763-730-3.
Rapport(2022:4).
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Med et avgrenset nedslagsfelt som omfatter offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner innenfor seks kulturfelter – bibliotek, museum, scenekunst, musikk, visuell kunst og arkiv – belyser denne rapporten tre hovedtemaer: 1) betalt versus ubetalt frivillig innsats, 2) organisering for å sikre kulturfaglig kvalitet i frivilligheten gjennom erfaringsutveksling og nettverk og 3) hvordan kulturinstitusjonene forholder seg til formelle og lovpålagte regler for personvern og håndtering av personopplysninger i møte med frivilligheten. De tre temaene er ikke tilfeldig valgt. De er identifisert og konkretisert på bakgrunn av samtaler med ledere og ansatte ved kulturinstitusjoner og kulturfrivillige. Hensikten med rapporten har vært å samle inn og analysere mer systematisk informasjon som kan danne et bedre kunnskapsgrunnlag for videre politikk for disse tre temaene. Mer konkret baserer analysene seg på data som er samlet inn ved hjelp av en elektronisk spørreundersøkelse som ble sendt til hele populasjonen av offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner innenfor de seks kulturfeltene. I tillegg til at rapporten er en selvstendig studie av de tre temaene – der hensikten er å fremskaffe ny kunnskap om forhold som er relevante for kulturfrivilligheten – er formålet med rapporten at den skal berede grunnen for videre forskning og kunnskapsutvikling ved å peke på noen temaområder som kan være spesielt aktuelle for videre undersøkelser.
-
-
Tellmann, Silje Maria; Ulvestad, Marte E. S.; Reymert, Ingvild S; Gunnes, Hebe & Larsen, Even Hellan
(2019).
Karriere og arbeidsvilkår i norsk akademia : Resultater fra en survey blant vitenskapelig ansatte.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
ISSN 978-82-327-0375-3.
Vis sammendrag
Denne rapporten belyser hvordan vitenskapelig ansatte i universiteter og høgskoler
og forskningsinstitutter opplever noen sentrale aspekter ved egen arbeidssituasjon
og oppgaver, karrierestruktur og organisering og styring i egen forskningsinstitusjon.
Spørreundersøkelsen er gjennomført blant vitenskapelig ansatte
i universitets- og høyskolesektoren og i instituttsektoren. Den gir således ikke et
utenfrablikk, men gir uttrykk for de ansattes egne vurderinger av disse forholdene.
Undersøkelsen inngår i en internasjonal spørreundersøkelse under navnet APIKS
(Academic Profession In a Knowledge Society) som er sendt til vitenskapelig ansatte
i 30 land i løpet av 2018. Samme internasjonale undersøkelse, med til dels
samme spørsmål, ble gjennomført i Norge av NIFU for 10 år siden, den gang under
navnet CAP (Changing Academic Profession).
-
Frølich, Nicoline; Wendt, Kaja Kathrine; Reymert, Ingvild S; Tellmann, Silje Maria; Elken, Mari & Kyvik, Svein
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2018).
Academic career structures in Europe : Perspectives from Norway, Denmark, Sweden, Finland, the Netherlands, Austria and the UK.
Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education (NIFU).
ISSN 978-82-327-0318-0.
Vis sammendrag
The higher education sector is increasingly important to society and national economies. Recruitment to academic positions, academic career prospects, and working conditions are critical issues in this regard. Importantly, academic career structures are characterised by different principles for organising academic careers which show distinct national variations. Currently the Norwegian academic career system is under discussion and the Ministry of Education and Research has appointed an expert committee (the Underdal committee) to consider the strengths and weaknesses of the Norwegian academic career system, whether changes are necessary, and to provide recommendations for improvement.
-
Støren, Liv Anne; Nesje, Kjersti; Salvanes, Kari Vea; Arnesen, Clara Åse & Reymert, Ingvild S
(2018).
Kompetanseutnyttelse blant mastere to–tre år etter eksamen :
Resultater fra Spesialkandidatundersøkelsen 2017.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
ISSN 978-82-327-0314-2.
Vis sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse blant personer som
fullførte en mastergrad eller tilsvarende i 2014. De var utdannet i humanistiske og estetiske
fag, samfunnsfag og juss, økonomisk-administrative og naturvitenskapelige og tekniske fag.
Undersøkelsen ble foretatt vinteren/våren 2017, og kartlegger arbeidsmarkedssituasjonen
to–tre år etter fullført utdanning.
Hovedformål er å belyse hvordan kompetansen til relativt nyutdannede mastere blir benyttet
i arbeidslivet. Dette blir belyst gjennom flere innfallsvinkler. Vi ser på omfang på
mistilpasning (arbeidsledighet, irrelevant arbeid og undersysselsetting), samt en rekke ulike
indikatorer på hvordan kandidatene selv vurderer utdanningens kvalitet og relevans i lys av
den erfaringen de har fått i løpet av de første årene i arbeidslivet.
-
Reymert, Ingvild; Nesje, Kjersti & Thune, Taran Mari
(2017).
Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger
.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
ISSN 978-82-327-0273-2.
Vis sammendrag
Hensikten med rapporten er å gi et oppdatert bilde av hvordan det er å være
doktorgradskandidat i Norge våren 2017, og sammenlikne utviklingen over tid. Målet er å gi
alle dem som jobber for å planlegge, gjennomføre eller følge opp norsk forskeropplæring, et
oppdatert og representativt kunnskapsgrunnlag om målgruppen
-
-
-
Reymert, Ingvild; Aamodt, Per O; Børing, Pål & Næss, Terje
(2016).
Hvordan ser arbeidslivet på kandidater fra Universitetet i Oslo? Resultater fra en undersøkelse i et utvalg virksomheter i 2016.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
ISSN 978-82-327-0231-2.
Vis sammendrag
På oppdrag fra Universitetet i Oslo (UiO) har NIFU gjennomført en undersøkelse blant et
utvalg arbeidsgivere for å finne ut hvem som ansetter kandidater fra UiO eller andre
læresteder, og hvorfor. Undersøkelsen belyser også hvilke kandidatgrupper som ansettes,
og hvordan virksomhetene vurderer deres kvalifikasjoner. Formålet med undersøkelsen er
blant annet å framskaffe informasjon til bruk i rekruttering av nye studenter, i
informasjonsarbeid og karriereveiledning overfor studentene og som grunnlag for å forbedre
UiOs utdanningskvalitet.
-
-
-
-
Hovdhaugen, Elisabeth; Aamodt, Per O; Reymert, Ingvild & Stensaker, Bjørn
(2016).
Indikatorer på kvalitet i høyere utdanning.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
ISSN 978-82-327-0174-2.
-
-
-
-
Aardal, Bernt; Berglund, Frode & Reymert, Ingvild S
(2011).
Valgundersøkelse 2009. Dokumentasjonsrapport.
Statistisk sentralbyrå.
ISSN 978-82-537-8157-0.
-