Knut Midgaard

• Thorsen, Dag Einar; Helland-Hansen, Kristian; Haug, Are Vegard & Midgaard, Knut (2007). Demokratiets muligheter i det nyliberale samfunn. I Mydske, Per Kristen; Claes, Dag Harald & Lie, Amund (Red.), Nyliberalisme - ideer og politisk virkelighet. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01162-2. s. 49–68.
• Midgaard, Knut (2003). Forord, Demokrati med radvalg og fondsvalg. Institutt for statsvitenskap. ISSN 82-570-4861-5. s. 5–6.
• Midgaard, Knut (2001). Mennesket som bærer av fornuft og moralsk evne: Noen refleksjoner ved sekelskiftet om kommunikasjon og politisk ansvar ut fra L.T. Hobhouse, Karl Jaspers og Václav Havel. I Baldersheim, Harald; Hagtvet, Bernt & Heidar, Knut Martin (Red.), Statsvitenskapelige utsyn : politiske tema og tenkemåter i en oppbruddstid. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISSN 82-7634-333-3. s. 285–297. Vis sammendrag

  Denne artikkelen er et bidrag til normativ politisk teori, dvs. den systematiske drøfting av hva som kjennetegner det gode samfunn, legitimt og godt styre, og akseptabel og formålstjenlig politisk adferd. En gjennomgåelse av sentrale problemstillinger og synsmåter hos L.T. Hobhouse, Karl Jaspers og Václav Havel, tre sentrale personligheter i det 20. århundres debatt, tjener til å belyse de politiske utfordringer menneskeheten står overfor ved inngangen til det 21. århundre. I artikkelen reises også spørsmålet om statsvitenskapen, med sine grunnleggende forutsetninger, er rustet til å gjennomføre de analyser og vurderinger som vår tids politiske utfordringer kaller på.

• Midgaard, Knut (2001). Betingelsene for et legitimt og godt styre i flere nivåer: Noen momenter med særlig vekt på spørsmålet om en rettferdig og hensiktsmessig stemmevektsfordeling i EU. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0801-1745. 17(2), s. 248–269. Vis sammendrag

  I diskusjonen av spørsmålet om betingelsene for et legitimt og godt styre på det internasjonale eller overnasjonale nivå vil det være nyttig å gjøre som de gamle grekere: skille mellom hva som er best under ideelle betingelser, og hva som er best under bestemte ikke-ideelle betingelser. Sentralt må være spørsmålet om hva som under de betingelser en har i tankene, best sikrer allmenn autonomi i betydningen fravær av heterenomi - at andre bestemmer over en - og samtidig sikrer Pareto-optimalitet. Ved overnasjonalitet bør subsidiaritet være grunnleggende: at avgjørelsene bør tas så nær borgerne som mulig, og samtidig på et nivå som gjør det mulig å løse vedkommende problemer på en tilfredsstillende måte. Ekte konsensus bør tilstrebes, men kompromisser og avgjørelser basert på kvalifisert flertall vil kunne redusere transaksjonskostnadene og samtidig være i samsvar med autonomiprinsippet. Ved flertallsavgjørelser på et internasjonalt eller overnasjonalt plan melder det seg et vanskelig spørsmål: Hvilke former for kompromiss mellom prinsippet "en person - en stemme" og prinsippet "en stat - en stemme" kan forsvares og anbefales? Dette spørsmålet blir drøftet i artikkelen, med utgangspunkt i tre prinsipper hos Aristoteles og med særlig henblikk på problematikken i EU.

• Midgaard, Knut (2000). Folkesuverenitet, maktfordeling og vetorett. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 17(4), s. 395–413. Vis sammendrag

  Artikkelens hovedtese er at Kongen ikke hadde noen form for vetorett i grunnlovsaker i 1814 - i henhold til så vel 17. mai-grunnloven som 4. november-grunnloven. Det foretas en forfatningspolitisk analyse og vurdering, med utgangspunkt i Jon Elsters problemstillinger for slike analyser og sentrale historikeres og juristers undersøkelser og drøftelser. Folkesuverenitetsprinsippets sentrale stilling i 1814 søkes dokumentert. Når det gjelder maktfordelingsprinsippet, understrekes det at den sterke personlige kongemakt som Christian Frederik presset igjennom, var i strid med Montesquieus maktfordelingslære; den brakte inn et element av eneveldets kongesuverenitet. Den personlige kongemakt kan - også ut fra prinsippet om "maktlikevekt" - ha gitt en ekstra grunn til ikke å gi kongen noen form for vetorett i grunnlovssaker.

• Midgaard, Knut (1998). Legitimacy and multi-level governance. International Framtider. 8, s. 8–14. Vis sammendrag

  When evaluating a polity like the EU from the point of view of legitimacy and efficacy, one should keep in mind Aristotle's distinction between what is best in ideal circumstances, in specific non-ideal circumstances, and in most cases, respectively. Thus, the question to what extent there is a democratic deficit in the EU should be discussed in the light of these distinctions. Moreover, the criterion, or criteria, of democracy on which the evaluation is based, should be made clear, and it should be made clear how, and to what extent, basic values or principles are, or are not, served by the organisation in question. In the present article, democracy is defined as political equality, but other criteria are also taken into account. Autonomy, as opposed to both heteronomy and collective powerlessness, is submitted as the basic value or principle to be served. One of the elements of the EU setup which is discussed is the distribution of voting weights in the Union Council. Arguments submitted in the political debate on a possible redistribution of voting weights are compared to three constitutional principles discussed by Aristotle: the principle of equality, the finance principle of proportionality, and the competence principle of proportionality.

• Midgaard, Knut (1997). Overnasjonalitet og demokrati, Demokrati: Vilkår og virkninger. Fagbokforlaget. s. 317–336.
• Midgaard, Knut (1997). Spesialiserte institusjoner og demokrati, Demokrati: Vilkår og virkninger. Fagbokforlaget. s. 209–219.
• Midgaard, Knut (1997). Legitime og gode styreformer - og demokratiet, Demokrati: Vilkår og virkninger. Fagbokforlaget. s. 15–36.
• Midgaard, Knut (1997). The Problem of Autonomy and Democracy in a Complex Polity: The European Union. I Føllesdal, Andreas & Koslowski, Peter (Red.), Democracy and the EU. Springer. ISSN 3-540-63457-6. s. 189–203. Vis sammendrag

  I.Analysing the EU as a complex polity under ideal and non-ideal conditions. II. Criteria of democracy and normative principles. III. Political equality and inequality: Three political principles. IV. The principles of autonomy and political equality: Institutional consequences and ambigutities. V. Autonomy, democracy and the EU: Some concluding remarks.

• Midgaard, Knut (1997). Innledning. I Christensen, Tom & Midgaard, Knut (Red.), Universitetet som beslutningsarena: Reformer ved Universitetet i Oslo. Fagbokforlaget. ISSN 82-7674-370-6. s. 11–25. Vis sammendrag

  Boken behandler primært én bestemt institusjon, Universitetet i Oslo, i én bestemt periode, 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene. Den sikter imidlertid mot mer generell forståelse, også forståelse av praktisk betydning. I innledningen formuleres normative spørsmål som er egnet til å generere slike beslutningsprosesser som dem bokens kapitler behandler. Videre skisseres sentrale aspekter ved slike prosesser, ulike former for beslutningsprosesser og endelig tre mulige typer relasjoner mellom en institusjon og dens omgivelser. Deretter gis det et riss av hvordan omgivelsene over tid har innvirket på universitetets - senere universitetenes - situasjon i Norge, mer spesielt i den periode som er behandlet. Etter en gjennomgåelse av bokens forskjellige kapitler drøftes til slutt hvordan man kan prøve å lære av slike studier.

• Christensen, Tom & Midgaard, Knut (1997). Forord. I Christensen, Tom & Midgaard, Knut (Red.), Universitetet som beslutningsarena: Reformer ved Universitetet i Oslo. Fagbokforlaget. ISSN 82-7674-370-6. s. 3–5. Vis sammendrag

  Boken er primært frukten av et prosjekt som skyldes et initiativ fra daværende universitetsdirektør Jostein Løfsgaard og et påfølgende drøftingsmøte der daværende rektor Inge Lønning, assisterende universitetsdirektør Aslak Tonna og professor Arild Underdal deltok. Kjernen i boken er fire kapitler - basert på de hovedoppgaver prosjekter førte til - skrevet av henholdsvis Kjersti Klæboe, Liv Langfeldt, Åse Gornitzka og Ingvild Marheim Larsen. Andre bidragsytere, i tillegg til bokens redaktører, er professor Tore Hansen og professor Arild Underdal. Prosjektet ble muliggjort ved finansiell støtte fra daværende Kultur- og vitenskapsdepartement, fra LOS-programmet under daværende Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS)og fra Universitetet i Oslo.

• Midgaard, Knut (1997). Politisk teori. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0801-1745. s. 325–362.

Se alle arbeider i Cristin

• Midgaard, Knut & Malnes, Raino Sverre (2009). Politisk tenkning. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01520-0. 396 s.
• Rasch, Bjørn Erik & Midgaard, Knut (2004). Demokrati - vilkår og virkninger - revidert utgave. Fagbokforlaget. 391 s.
• Malnes, Raino Sverre & Midgaard, Knut (2003). Politisk tenkning. Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00414-8. 392 s.
• Midgaard, Knut & Rasch, Bjørn Erik (1998). Demokrati - vilkår og virkninger. Fagbokforlaget. ISBN 82-7674-340-4. 362 s. Vis sammendrag

  Hva kjennetegner demokratiske styreformer? Hva er forutsetningene for demokrati? Hvilke institusjoner kan sies å være legitime på ulike nivåer lokalt, nasjonalt og internasjonalt? Hvilke virkninger har demokratiske ordninger? I boken belyses både historiske linjer og aktuelle problemer innen demokratiteorien.

• Christensen, Tom & Midgaard, Knut (1997). Universitetet som beslutningsarena: Reformer ved Universitetet i Oslo. Fagbokforlaget. ISBN 82-7674-370-6.
• Christensen, Tom & Midgaard, Knut (1997). Universitetet som beslutningsarena. Fagbokforlaget. ISBN 82-7674-370-6. 237 s. Vis sammendrag

  Boka belyser viktige spørsmål om rammen for den virksomhet som drives ved universitet og andre akademiske institusjoner. Med utgangspunkt i organisasjonsteori og forskning om akademiske institusjoner, bidrar boka til refleksjoner om akademiske institusjoners formål, deres grunnleggende verdier og normer og forholdet til omgivelsene.

• Midgaard, Knut & Rasch, Bjørn Erik (1997). Demokrati: Vilkår og virkninger. Fagbokforlaget.
• Rasch, Bjørn Erik & Midgaard, Knut (1994). Representativt demokrati: Spilleregler under debatt. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-03931-5. 296 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Midgaard, Knut (2006). The scholarship of Arild Underdal. Global Environmental Politics. ISSN 1526-3800. 6, s. 3–12.
• Midgaard, Knut (1998). Equality and inequality of voting weight per capita in the EU: Principles, facts, and arguments (Unfinished draft). Vis sammendrag

  The paper follows up ARENA Working No. 10, June 1998, "Consensus, majority decisions, power and autonomy: Fragments related to the European Union". It goes back to the premises, related to acceptable winning and blocking coalitions, respectively, of the voting weight distribution of EEC-6. Among the infinite number of voting weight distributions consistent with these premises, two are picked out: [5 (for France, Germany and Italy), 2 (for Belgium and the Netherlands) and 1 (for Luxembourg)]; and [5, 3, 1]. They both seem "reasonable", just as the actual EEC-6 voting weight distribution: {4, 2, 1]. If, however, one of these two, instead of [4, 2, 1], had been made the basis for later EU voting weight distributions, we would have had a different EU-15 distributions from the one we have got now. Thus, the [5, 2, 1] would have given almost the same voting weight distribution as the redistribution in favour of the larger member states suggested by the Dutch presidency under the IGC. This fact seems relevant to the discussion of what may constitute fair and realistic proposals for voting weight redistributions in the EU.

• Midgaard, Knut (1997). Vote weight distribution, power and autonomy in the EU.
• Midgaard, Knut (1998). Consensus, majority decisions, power and autonomy: Fragments related to the European Union. ARENA Working Papers. ISSN 0805-5130. Vis sammendrag

  The paper takes as its point of departure the normative premise of respect and concern for the "dignity and worth of the human person" (UN Charter). Legitimate government serves the well-being of everybody, respecting the claim of everybody for autonomy, autonomy being the opposite of heteronomy - and also of powerlessness. The principle of autonomy implies the principle of subsidiarity. Where issues according to the subsidiarity principle should be decided at a given level, e.g. the union level in the EU, genuine consensus, based on common premises, is the ideal outcome. Compromises out of mutual respect will also imply autonomy. The outcome of votes may be more problematic. The paper introduces an index of autonomy: the arithmetic difference between the probability of ending up in a winning coalition and the probability of ending up in a losing coalition. Considering the voting weight distributions in the EU Council at different stages, the autonomy indices for the various member states are calculated. Through a cooperation with Aanund Hylland it is proved that the autonomy index is identical with the Banzhaf power index (normalised). Moreover, the paper discusses the significance, from the point of view of autonomy, of the fact that small nations have a lower autonomy index than larger ones. The possible significance of the different levels of economic development of actual or potential member states is also discussed.

Se alle arbeider i Cristin