I dag må legene i økende grad dele sin makt med andre.
- Medisinen styres i dag av helseøkonomiske prinsipper og jusens minimumsløsninger. Avmaktsfølelsen øker hos legene, men også hos pasientene, hevder professor Reidun Førde i en ny rapport fra Maktutredningen.
![](../../gif/reidun_forde_85.gif)
Rapporten "Makt og medisin" presenteres i dag av Makt- og demokratiutredningen. Rapporten består av flere ulike artikler, bl.a. fra professor Reidun Førde ved Legeforeningens forskningsinstitutt. En av redaktørene for rapporten, professor Per Fugelli, peker på at medisinen kanskje er en av de mektigste institusjonene i det moderne samfunn. Han påpeker at legen har makt over pasienten og at forebyggerne har disiplinerende makt over befolkningen.
- Ricoeur sier at medisinen er blitt vår nye domstol. Samfunnet har også gitt medisinen makt til å sortere mennesker, ordne dem i friske - syke, normale - avvikende, funksjonsdyktige - uføre. Endelig har medisinen overtalelsesmakt. Medisinen skriver sine forestillinger om risiko, helse, sykdom, forebygging og behandling inn i menneskenes hjerner og hjerter. Medisinens makt utøves til dels i lukkede rom. Formålet med denne rapporten er å sette lyskastere på medisinens makt for slik å bidra til medisinens demokratisering, sier Fugelli.
![](../../gif/per_fugelli_85.gif)
Byråkratisering
Reidun Førde hevder at medisinsk praksis overstyres
av byråkratiet. I økende grad blir helsevesenet
drevet ut i fra de samme prinsippene som moderne bedrifter.
- Det er grunn til å spørre om økonomistyringen
truer de grunnleggende etiske idealer innen legeetikken.
Vi ser nå tendenser til at pasienter blir inndelt
i lønnsomme og ulønnsomme diagnoser, fremfor
trengende og mindre trengende. Dette skaper grobunn for
en økende følelse av avmakt blant legene.
Med økt regulering av pasientenes rettigheter gjennom
lovgivning, har jusen gjort sitt inntog innenfor helsevesenet.
Pasienter har fått et lovverk som kan beskytte mot
leger som ikke holder seg innenfor forsvarlig praksis.
- Det er viktig å være oppmerksom på at
dette kan skape en praksis blant legene som bygger på
"ryggen fri"-medisin, slik at man unngår
søksmål i etterkant. Dette kan bidra til en
legepraksis der man nøyer seg med minimumsløsninger.
Positiv demokratisering, men
Historien har vist at legenes makt har vært for stor
på noen områder. Tendensen til og påvisningen
av overtramp, ydmykelse av pasienter og økonomisk
utroskap er godt dokumentert. Demokratiseringen og nedbyggingen
av autoritære strukturer har vært viktig i helsevesenet.
- Det er ellers grunn til å ønske denne utviklingen
velkommen. Økt pasientmedvirkning og bedre informerte
pasienter gir bedre behandlingsresultat og mer fornøyde
pasienter. Men denne utviklingen har også en negativ
side.
Forventningene fra publikum til hvilke problemer medisinen
kan løse er økende. I mange tilfeller er også
forventningene urealistiske.
- Urealistiske forventninger skaper frustrasjon hos pasienten
og avmakt hos legen. 85 prosent av legene svarer ja på
spørsmålet om de ofte eller av og til møter
urealistiske forventninger om hva de kan yte for pasienter
og pårørende, sier Førde.
Kvalitetssikring
Forskeren ved Legeforeningens forskningsinstitutt tar også
opp behovet for kontroll med medisinsk praksis. Hun poengterer
at dersom pasienter og samfunnet skal ha tillit til legestanden
må standen selv være åpen for å
stille spørsmål til egen praksis og verdier
som praksisen er tuftet på.
- Her er det viktig at profesjonen selv går i front.
Dette er ikke alltid tilfelle. Data fra Forskningsinstituttet
i Legeforeningen viser at halvparten av legene medgir at
det er vanskelig å påtale uetisk og faglig uakseptabel
praksis overfor kollegaer. Dette er alvorlig og hindrer
en levende selvjustis. Bare ved å rydde opp i dette
forholdet vil vi skape en gjensidig tillit mellom pasient,
lege og samfunn, sier Reidun Førde.